Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer resultater fra prosjektet ‘Adaptation strategies for increased cereal production under a wetter future climate’. Dette er et forskerprosjekt som har blitt gjennomført i tidsperiden 2018-2022. Jordløsning etter pakkeskader har vært tema i arbeidspakke 1 i prosjektet. Det er foretatt forsøk på 2 lokaliteter, Øsaker og Apelsvoll. I forsøkene er det gjennomført pakking av jorda ved å kjøre hjul i hjul på rutene med 4-6 ganger med tungt utstyr. For å løsne jorda er det brukt ulike strategier; Mekanisk jordløsning ved hjelp av jordløsner og bruk av sålebryter påmontert plog. Dessuten er det foretatt biologisk jordløsning ved bruk av forskjellige planter med røtter som har egenskaper som kan løsne pakket jord. I tillegg er det på noen av rutene brukt kalk for å stabilisere jorda etter jordløsning. Alle de ulike strategiene for å løsne pakket jord medfører ekstra kostnader i form av mekanisk utstyr, driftsmidler og arbeid. I denne delen av prosjektet har vi sett på om det er lønnsomt å løsne pakket jord, og forskjellen i lønnsomhet mellom de forskjellige strategiene. Lønnsomhet er vurdert som forskjell mellom verdiendring av avling og kostnader til innsatte tiltak. For mekanisk jordløsning var den beste strategien å bruke plog med sålebryter. Det ble beregnet å gi et lite pluss i nettoverdi mellom verdi av avlingsøkning og kostnader ved tiltaket. Bruk av jordløsner kom ut med et resultat rundt null. Bruk av biologisk jordløsning kom ut med negativt resultat for alle vekstene. Hovedårsaken til det var lavere avling ved samdyrking. Fangvekstene konkurrerte med bygg, og ga dermed lavere kornavling. Bruk av store mengder kalk til å stabilisere jorda etter løsning, ga også negativt økonomisk resultat. Mange faktorer spiller inn nå man skal undersøke effekt av jordløsning. Det er derfor vanskelig å måle effekteten av hvert enkelt tiltak. Forsøkene gikk over en relativt kortvarig periode, og langtidsvirkning er derfor ukjent. Forsøkene har vist at det ikke er særlig lønnsomt med jordløsning. Det viktigste tiltaket med tanke på jordpakking, vil være å forebygge pakkeskader. Skulle det likevel være behov for å løsne arealer, vil bruk av plog påmontert sålebryter være et godt alternativ.
Forfattere
Runar Kjær David Kniha Andrea Gjestvang Marianne Liplass Svein Wara Victoria Gonzalez Paul Eric Aspholm Tommi Nyman Cornelya Klutsch Snorre HagenSammendrag
Denne studien undersøker effekten av tynningshogst på forekomsten av reinlav i Pasvikdalen, et område der både skogdrift og reindrift er viktige næringer. Resultatene viser at tynningshogst kan fremme en økning i lavforekomsten sammenlignet med ikke-tynnete kontrollområder, men det tar flere år før denne økningen blir signifikant. Lavforekomsten varierer imidlertid betydelig både innen og mellom lokaliteter, noe som sannsynligvis skyldes varierende miljøforhold og kort tidsramme for observasjoner. Studien understreker viktigheten av riktig håndtering av hogstavfall for å minimere negativ innvirkning på skogbunnen. Samling og komprimering av kvist i kjøretraséer fremskynder nedbrytning og reduserer langvarig påvirkning. Det anbefales også at fremtidige studier inkluderer både før- og etter-data for å kunne dokumentere lavens utvikling bedre, samt at langsiktige studier bør se på interaksjonen mellom tynningshogst, lavforekomst og reindrift over tid. Ekskludering av reinbeiting i visse områder kan gi et klarere bilde av effektene fra hogst alene. Samlet sett er tynningshogst en positiv faktor for lavforekomsten i denne studien, men videre forskning er nødvendig for å sikre at skogbruk og reindrift kan sameksistere bærekraftig.
Forfattere
Sonja G. Keel Alice Budai Lars Elsgaard Brieuc Hardy Florent Levavasseur Liang Zhi Claudio Mondini César Plaza Jens LeifeldSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
På samme måte som andre arbeidstagere har også gårdbrukeren en reisevei for å komme seg på jobb. I gårdbrukerens tilfelle er det avstanden mellom eget bosted, som oftest driftssenteret for gårdsbruket, driftsbygninger og jordbruksarealene som skal skjøttes. Vi har sett på hvordan avstanden til jordbruksarealene endres gjennom en periode på ti år i de tre nordligste fylkene. Resultatene viser at avstandene øker. Ikke fordi jordbruksarealet flytter seg, men fordi det blir stadig færre gårdbrukere.
Forfattere
Injeong Kim Lone Ross Gry Alfredsen Olov Karlsson Elif Kaynak Oisik Das Dennis Jones George I. Mantanis Dick SandbergSammendrag
Scots pine (Pinus sylvestris L.) sapwood was modified using maleic anhydride (MA) and sodium hypophosphite (SHP) to improve its durability against wood-deteriorating fungi, mechanical strength, and fire retardancy (thermal stability). The modification significantly reduced mass loss caused by wood-decaying fungi (Trametes versicolor, Rhodonia placenta, and soft rot fungi) due to the formation of cross-links between wood, MA, and SHP, which limited the moisture uptake and altered the chemical structure of wood. On the other hand, the modification did not provide improved resistance to fungi growth on the wood surface, which indicated that the modification had little impact on the accessibility of nutrients on the surface. A bending test showed that the modulus of elasticity (MOE) was not affected by the treatment, whilst the modulus of rupture (MOR) decreased to half the value of untreated wood. Thermal resistance was improved, as demonstrated by micro-scale combustion calorimeter testing, where the total heat release was halved, and the residue percentage nearly doubled. These results indicate that phosphonate protects the modified wood via the formation of a protective char layer on the surface and the formation of radical moieties. Based on the results, wood modified with MA and SHP shows potential for possible use in outdoor, non-loadbearing structures.
Sammendrag
Context Dairy farming contributes approximately 2.5 % of annual global anthropogenic greenhouse gas (GHG) emissions, necessitating effective mitigation strategies. Two approaches are often discussed: low-intensity, low-cost production with minimal reliance on purchased inputs; and high-intensity production with higher-yielding cows to reduce land use and reduce methane emissions per unit of milk. Objective The objective was to identify management factors and farm characteristics that explain variations in GHG emissions, environmental, and economic performance. Indicators included were GHG emissions, land use occupation, energy intensity, nitrogen intensity, and gross margin. Methods Life Cycle Assessment (LCA) was used to calculate the environmental impacts for 200 commercial dairy farms in Central Norway based on farm activities, purchased inputs, machinery, and buildings from 2014 to 2016. A multiple regression analysis with backward elimination was conducted to highlight important variables for environmental impact and economic outcome. Results and conclusions A higher share of dairy cows was found to be the most important factor in reducing GHG emissions, energy and nitrogen intensity, and land use but also to decrease gross margin. Additional key factors for reducing environmental impact included less purchased nitrogen fertiliser, and higher forage yield. There were no statistical correlations between GHG emissions and gross margin per MJ of human-edible energy delivered. Significance Conducting LCA for many dairy farms allows to highlight important factors influencing environmental impact and economic outcome. Using the delivery of human-edible energy from milk and meat as a functional unit allows for a combined evaluation of milk and meat production on a farm.
Forfattere
Hilde Margrethe HelgesenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag