Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Tove OrtmanSammendrag
Populærvitenskaplig sammendrag av forskningsresultater
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ana AzaSammendrag
Presentation at the PROFOR seminar in Norway
Forfattere
Paul Eric Aspholm Carmen Rizzo Gabriella Caruso Giovanna Maimone Luisa Patrolecco Marco Termine Marco Bertolino Stefania Giannarelli Alessandro Ciro Rappazzo Josef Elster Alessio Lena Maria Papale Tanita Pescatore Jasmin Rauseo Rosamaria Soldano Francesca Spataro Maurizio Azzaro Angelina Lo Giudice Hans Geir Eiken Mikkel Meyn Liljegren Simo Maduna Juho Matti Vuolteenaho Cornelya Klutsch Hallvard Jensen Ida Marie Luna Fløystad Ingrid Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Runar Kjær David Kniha Josefine Bergs Vidar Berg Snorre B. HagenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er gjennomført en estimering av jordbrukets behov for nitrogen og fosfor og en kartlegging av de organiske gjødselressursene i Vestfold fylke. Det er valgt ut gjødselkildene husdyrgjødsel, biorest og slam, og estimert det totale innholdet av nitrogen og fosfor i disse kildene. En slik oversikt gir muligheter til å se på fordelingen av gjødselressursene innad i fylket, for derigjennom å kunne redusere utslipp til vann og vassdrag, samt redusere klimagassavtrykket og bidra til mer bærekraftig matproduksjon. I Vestfold fylke er det totale nitrogenbehovet for vekstene korn, potet, gras, grønnsaker, frukt, bær og oljevekster estimert til rundt 5 900 tonn per år. Bak dette tallet ligger det en rekke forutsetninger. Disse forutsetningene vil kunne endre seg betydelig ved endringer i arealfordeling av jordbruksvekstene og ved endringer i avlingsnivå. Mengden totalnitrogen i dagens produksjon av husdyrgjødsel, biorest og avløpsslam i fylket, er estimert til rundt 2 300 tonn per år. Av dette vil en gitt andel tapes til luft og vann gjennom uunngåelige tap siden det er organisk gjødsel. I tillegg vil ulik håndtering av gjødsla kunne forsterke tapene. Mengden plantetilgjengelig nitrogen vil derfor være lavere enn estimert totalnitrogen. Estimatene viser at landbruket i Vestfold har behov for minst 3 570 tonn mer nitrogen per år enn det som er tilgjengelig av organisk nitrogen i dag. Det totale fosforbehovet for vekstene korn, potet, gras, grønnsaker, frukt, bær og oljevekster er estimert til rundt 750 tonn per år for Vestfold fylke. Det er da ikke tatt hensyn til jordas P-AL-nivå. Hvis 25 % av jordbruksarealet har P-AL over 14, kan fosforbehovet reduseres til rundt 570 tonn per år. Hvis 50 % av jordbruksarealene har høyere P-AL enn 14, reduseres fosforbehovet ytterligere, til rundt 380 tonn per år. Mengden totalfosfor i husdyrgjødsel og biorest, og mengden plantetilgjengelig fosfor i avløpsslam er estimert til 308 tonn per år. Ved balansegjødsling med fosfor på alt jordbruksareal, dekkes ca. halvparten av fosforbehovet gjennom organisk gjødsel. Ved å ta hensyn til jordas P-AL-nivå, vil fosforbehovet reduseres, og nærme seg mengden fosfor som finnes i fylket i organiske kilder.
Sammendrag
For å hjelpe forvaltning og forskere i arbeidet med bevaring av kulturlandskapet, har vi i dette prosjektet utviklet en nettside som sammenstiller data fra ulike kilder: Landbruksdirektoratet, Miljødirektoratet og NIBIO. Dataene blir oppsummert på kommunalt nivå og gir innsyn i søknader for forskjellige regionale klima- og miljøprogram, hvilke produksjonstilskudd som er søkt og hvilke semi-naturlige naturtyper som er kartlagt. Fremstillingen er både over tid (8 – 10 år) og geografisk. Denne sammenstillingen kan for eksempel brukes til å illustrere fordelingen av ulike tiltak for kulturlandskap og biomangfold, hvilke husdyr som potensielt er tilgjengelig for beite og beregne avstand mellom naturtyper for å vurdere konnektivitet og mulige områder for tiltak.