Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Det ble foretatt en undersøkelse av hvilke skadedyr og nyttedyr som forekom i utvalgte rosebed på universitetsområdet ved Universitetet i Oslo i vekstsesongen i 2001 og i et rosebed i parken ved Norges Landbrukshøgskole. Veksthusspinnmidd og rosebladlus var de viktigste skadedyrene i bedene på universitetsområdet ved UiO. Angrepet av begge artene ble vurdert som så stort at det ble sprøytet gjentatte ganger. Skadedyr som forekom mer tilfeldig og i lite omfang i bedene på universitetsområdet ved UiO var kålfly, trips, bl.a. rosetrips, rosebladveps, stor rosebladveps, liten rosebladveps, roseskuddveps, teger, mellus, viklere og frukttremidd. Det ble ikke funnet planteparasittære nematoder av betydning. Nyttedyrene som ble funnet var 3 arter bladlussnylteveps, bladlusgallmygg, marihøner, gulløye, blomsterflue, eggparasitten Trichogramma sp. og rovmidd. Det var nyttedyr til stede i alle bedene på universitetsområdet ved UiO. De forekom stort sett i lite omfang, og pga. sprøytingen var det vanskelig å si om de hadde noen effekt på nivået av skadedyrpopulasjonene. Rosebladlus var det viktigste skadedyret som ble funnet i bedet i NLH-parken. Rosebladlusa ble holdt under kontroll av snylteveps og bladlusgallmygg, og det var ikke nødvendig å sprøyte. Grønnsåpe hadde god effekt mot rosebladlus, men virkningen var kortvarig. Rent vann og Biospray ga svært varierende effekt. Halvparten til to tredjedeler av sprøytingene hadde liten eller ingen virkning. Karate 2,5 WG og Sumirody 10 FW hadde en viss effekt på veksthusspinnmidden, men virkningen var ikke god nok til å redusere populasjonen under et nivå som gir estetisk skade. Det var lite nyttedyr i bedet der det ble brukt Karate 2,5 WG, Sumirody 10 FW og Ortus 5 SC. Kort informasjon om de viktigste skadedyrene er utarbeidet og lagt ved denne rapporten.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Artikkelen gir en oversikt over utvikling av plantevernmiddelresistens, resistensmekanismer, påvisning og overvåking av resistens mot kjemiske midler, konsekvenser av resistensutvikling og strategier for å motvirke plantevernmiddelresistens
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
Det pågående arbeidet med utarbeidelse av retningslinjer og godkjennelse av organismer for trygg bruk av biologisk kontroll av skadedyr på planter innen EPPO og i Norge er presentert.
Forfattere
Maria Herrero R. Blanco M. Santos J.C. TelloSammendrag
Produksjon av agurk, melon, vannmelon og squash, alle tilhørende gresskarfamilien er av stor økonomisk betydning for grønnsakdyrkermiljøet i Almeria i Spania. Problemer med sopp, bakteriesjukdommer og virus er ikke uvanlig og flere av disse problemene kan også oppstå i norske agurkproduksjoner.
Forfattere
Maria Herrero R. Blanco M. Santos J.C. TelloSammendrag
Artikkelen beskriver grønnsaksomsetning i Almería området og problemene knyttet til den intensive produksjonen.
Sammendrag
Five compost samples from organic household waste were analysed for suppression of damping-off caused by Pythium ultimum and Rhizoctonia solani on cucumber. Four of the samples were in some degree suppressive to P.ultimum. No one of the samples were suppressive to R. solani.
Forfattere
Maria Herrero R. Blanco M. Santos J.C. TelloSammendrag
Artikkelen beskriver dyrkingsteknikker og dyrkingsareal og produksjon i Almería veksthusene.
Sammendrag
Typisk pakkeline i USA og ei mindre pakkeline i Canada vert skildra saman med kommentarar på nytten av dei under norske tilhøve.
Forfattere
Jorunn BørveSammendrag
Kva for rotesoppar som er årska til rotning etter hausting og korleis kjøling påverkar dei er skildra.
Sammendrag
In five long-term field trials with various tillage treatments and plant protection measures winter annual+biennial and perennial weed species increased when tillage was reduced compared to conventional seed-bed preparation by ploughing and harrowing. In some fields monocot species developed most, while in other fields dicots dominated. Both stubble treatment with glyphosate and post-emergence weed control were necessary for sufficient weed control in reduced tillage compared to ploughed plots. The weed seedbank in upper soil layer increased when tillage was reduced. If weeds were controlled, no changes in the seedbank occurred. Weed species with few seeds in soil and mainly vegetative propagation were a problem in reduced tillage.