Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Jordprøver ble samlet inn fra ett økologisk og ett konvensjonelt jordbærfelt, fra hver av 6 lo-kaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Prøvetakingen ble foretatt i sep-tember/oktober 2002. Det er foreløpig påvist insektpatogene nematoder i slekten Steinernema i 3 av lokalitetene. Nematodene som er isolert oppformeres og vil bli artsidentifisert og un-dersøkt nærmere til bruk mot rotsnutebiller. I et laboratorieforsøk er to norske nematodearter testet ved to temperaturer mot larver av rotsnutebiller, sammenlignet med det kommersielle produktet Nemasys H. Fra dette prelimi-nære forsøket ble det etter to ukers inkubasjon observert mortalitet av larvene ved 6oC for en av de norske artene, og en noe lavere mortalitet for larver behandlet med Nemasys H.
Sammendrag
Neozygites floridana er en sopp innen orden Entomophthorales som infiserer og dreper veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae). Forekomsten av N. floridana i veksthusspinnmidd i økologiske og konvensjonelle jordbærfelt ble undersøkt sommeren 2002. Jordbærblader ble samlet inn fra to felt, ett økologisk og ett konvensjonelt, fra hver av 6 lokaliteter i Norge (Lier, Follo, Evje, Finnskog, Kise, Toten). Innsamlingen ble foretatt to ganger med fire ukers mellomrom. En gang i overgangen juni/ juli og en gang i juli/ august. Foreløpige resultater viser at N. floridana infiserte og drepte veksthusspinnmidd i jordbær i alle undersøkte felt, med unntak av ett konvensjonelt jordbærfeltet i Lier. Infeksjonsprosenter fra rundt 0 til 19% ble registrert, og de høyeste infeksjonsprosentene ble observert sent på sesongen, det vil si ved den andre prøvetakningen. Svingningen i infeksjonsprosenten gjennom sesongen kan imidlertid ha vært betydelig større, og det tas sikte på å studere dette nærmere senere i prosjektet. Slik resultatene foreligger i dag kan vi ikke vise noen sammenheng mellom forekomst av N. floridana og dyrkningssystem i jordbær.
Forfattere
Ingeborg Klingen Gunnhild Jåstad Jorunn Børve Ingrid Helleland Karin Westrum Olav Opedal Berit HovlandSammendrag
Bladlus fra familien Aphididae er blant de viktigste skadedyrene i jord og hagebruk i den tempererte klimatiske sonen. De bekjempes hovedsakelig ved bruk av kjemiske insektmidler, men både insektpatogene sopp og parasitoider (insekt parasitter) er viktige for den naturlige kontrollen av bladlus. I et studie ved Planteforsk undersøkes derfor forekomsten og viktigheten av insektpatogene sopper og parasitoider som naturlig fiende til kirsebærbladlus (Myzus cerasi). Foreløpige resultater viser at det for det meste var parasitoider som drepte bladlusa tidlig i sesongen (opptil 30%). Noen få kirsebærbladlus med den insektpatogene soppen Verticillium lecanii ble også funnet tidlig i sesongen. Fra midten av juli ble et betydelig antall kirsebærbladlus (opptil 50%) infisert og drept av insektpatogene sopper innen ordenen Entomophthorales (Entomophthora planchoniana, Erynia neoaphidis og Conidiobolus obscurus). Antall soppdrepte bladlus så ut til å øke mot slutten av juli. I et annet studie ved Planteforsk undersøkes det om bruk av soppmidler og dekking av kirsebærtrærne har effekt på kirsebærbladluspopulasjonen og soppene som dreper kirsebærbladlusa. Foreløpige resultater viser at kirsebærtrær som ikke er dekket mot regn og som ikke behandles med soppmidler muligens kan få en reduksjon i kirsebærbladluspopulasjonen mot slutten av sesongen. Effekten av dekking og soppmidler på soppene som dreper kirsebærbladlusa er enda ikke evaluert.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
For snart 60 år siden ble de første syntetiske insektmidlene tilgjengelige i Norge. De to kjemiske hovedgruppene klorerte hydrokarboner og organiske fosformidler var dominerende i mange år. De klorerte hydrokarbonene er ute av markedet for flere år siden, og det synes nå som om fosformidlene snart også er en saga blott. Nye milder kommer til, men disse er ofte spesialmidler mot bestemte skadedyr og med et begrenset bruksområde innen visse kulturer. For å møte denne situasjonen, blir integrert tiltak viktigere enn noen gang.
Sammendrag
Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon.
Sammendrag
Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Redusert (plogfri) jordarbeiding fører til økning av både ett-, to- og flerårige ugrasarter og økt behov for sprøyting. Både frøugrassprøyting og glyfosatsprøyting er viktig for å bekjempe ugraset og opprettholde avlinga ved redusert jordarbeiding i vårkorn. I områder/år med sein høsting og mye kveke blir kveka bedre bekjempa om våren eller i moden byggåker enn i stubben om høsten. Dersom havre blir dyrka året før, kan spillkorn være et problem spesielt ved redusert jordarbeiding. Vårpløying er et alternativ til høstpløying. Før etablering av høstkorn har en ofte lite tid til kvekebekjemping om høsten. Sprøyting i moden byggåker er et alternativ her. Mot nyspirte planter av andre grasarter fins det ugrasmidler som kan brukes i kulturen. Tofrøblada ugras bekjempes best ved en vårsprøyting.
Sammendrag
Vi ønsket å undersøke hvorfor det i enkelte år er observert kortere og lysere åker rundt store overvintra og sprøyta balderbråplanter. På laboratotiet testa vi en eventuell veksthemmende effekt ved å måle rotlengden ved spiring av reddikfrø i ekstrakt fra øverste 10 cm jord. I prøver tatt nær sprøyta balderbråplanter ble det påvist både veksthemming (1998), vekstfremming (2000) og ingen effekt (1999) på vekst av reddikrøtter. Derimot ble det funnet en veksthemmende effekt av ugrasmidlene, mer av Ariane S enn av Express. Antall soppkolonier i jorda var høyere i nærheten av balderbråplantene i 1998 og "99 enn lenger ifra, mens bildet i 2000 var motsatt. Det ble påvist sammenheng mellom antall soppkolonier og veksthemming, og begge variablene var påvirket av klima. Ut fra denne undersøkelsen kan en ikke trekke noen sikre konklusjoner om hva en veksthemming på kornplanter rundt sprøyta balderbråplanter kan skyldes.
Sammendrag
Ingen kjemiske plantevernmidler er til nå ordinært godkjent for bruk på Rubus i veksthus, og dyrkerne må derfor basere seg på andre tiltak. I det brukerstyrte prosjektet "Plantevern ved dyrking av bjørnebær og bringebær i veksthus" ble plantevernsituasjonen til 5 dyrkere og 2 forskningsprosjekter fulgt, og biologisk kontroll av skadegjørere prøvd ut. Som et resultat av prosjektet er det laget en omfattende oversikt som gjennomgår diagnose, biologi og mulige tiltak mot alle skadedyr som ifølge litteratur og erfaringer er aktuelle i veksthus-Rubus i Norge (Trandem og Smith Eriksen 2003). Mye av dette stoffet vil også være relevant for frilandsdyrkeren. Artikkelen inneholder bilder fra prosjektet, og er publisert på Planteforsk sine internettsider. Artikkelen kan i tillegg nås gjennom nettsidene til Veksthusringen og Rennesøy Forsøkring. I prosjektet er det også laget en plantevernplan for dyrking av bjørnebær i veksthus (Smith Eriksen m.fl. 2003), med spesiell vekt på forebyggende tiltak og bruk av nyttedyr. Plantevernplanen kan lastes ned fra nett-artikkelen nevnt over. Noen av resultatene fra prosjektet publiseres i "Gartneryrket" og Norsk Frukt og Bær" våren 2003.
Del av bok/rapport – Agronomiske konsekvenser ved bortfall av kjemiske plantevernmidler
Nina Trandem
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Innlegget tar for seg konsekvensene av de siste års bortfall av kjemiske insekt- og middmidler, med utgangspunkt i situasjonen for frukt og bær. Dyrkerne vil om få år ha ingen eller ett godkjent plantevernmiddel igjen å bruke mot en rekke skadedyr dersom det ikke blir godkjent nye preparater/bruksområder. Dette gjelder rognebærmøll, kirsebærflue, rotsnutebiller, eplevikler, spinnmidd, jordbærmidd og flere andre betydelige skadedyr. Situasjonen er vanskeligst i frukt, der den integrerte produksjonen har vært bygd på kunnskap om bruk av organofosfater som nå forsvinner, og hvor pyretroider ikke blir brukt. Dersom ingenting gjøres, vil dyrkerne få betydelige økonomiske tap, og det er også stor risko for oppbygging av resistens mot de få gjenværende midlene. Innlegget lister så opp mulighetene for å avhjelpe situasjonen, og påpeker at samtlige innbærer økte kostnader på en eller annen måte.