Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Netland Helge Sjursen Bonsak Hammeraas Arild SlettenSammendrag
Avløpsvann, slam og kompost er potensielle smittekilder av planteskadegjørere for ulike planteskadegjørere. Gjennom kontrollert behandling elimineres smittefaren på en effektiv måte.
Sammendrag
Jordbærdyrking i Nord-Norge stiller store krav til sortsmaterialet. Vanskelige overvintringsforhold og korte, kjølige og våte somre opptreder opptrer i mer ekstrem grad enn i sør. For å sikre årviss produksjon trenger vi nye sorter, som har bedre overvintringsevne og som har faste bær, som tåler både regn, fuktighet, håndtering og transport. Hovedsorter i Nord-Norge er "Zefyr" og "Korona". "Glima" er en populær tidligsort. "Polka" er på vei frem. I artikkelen gis en oversikt over styrker og svakheter for disse og andre aktuelle sorter for Nord-Norge. Nytt sortsmateriale fra Planteforsk sitt foredlingsprogram er på vei ut til dyrkerne. To sorter; "Carmen" og "Aurora" er nu under verdiprøving. Av disse har Carmen gitt gode resultater i forsøksfelt på Planteforsk Vågønes/ Bodø, mens Aurora viste svak overvintring og gav dårlig utbytte. Ytterligere seks lovende kloner et uttatt til videre utprøving.
Sammendrag
En rekke skadedyrarter kan være et problem i planteskoler, fordi det produseres mange forskjellige kulturer i veksthus og på friland, samt at det importeres og omsettes store mengder plantemateriale. Den første artikkelen (del 1) i GY nr. 7 beskriver ulike bekjempelsestiltak mot spinnmidd, gallmidd, bladlus og mellus på prydplanter i norske planteskoler. Denne artikkelen (del 2) beskriver ulike bekjempelsestiltak mot skjoldlus, sikader, teger og trips. De kan medføre skade på plantene, nedsatt prydverdi og redusert omsetning. Det er derfor svært viktig at man forebygger og bekjemper eventuelle angrep.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt og juletreproduksjonen" har det vist seg at ein del sjukdomsproblem ute i produksjonsfelt kan sporast attende til innkjøpte småplanter. Fleire aktuelle skadegjerarar er også funne på planteprøvar tatt ut i ulike hagebruks- og skogplanteskular og syner at sjukdomar og skadedyr er problematiske under oppal. Denne artikkelen gir ein oversikt over faktorar som fører til sjukdom hjå planter og går nærare inn på problematikken rotbrann.
Sammendrag
Økologsik fruktdyrking er ein av dei mest krevjande produksjonan ein kan gje seg i kast med. Det skuldast mellom anna at det er store krav til at produktet (frukta) skal vere fritt for skadar. Samstundes er det mange skadegjerarar som gjev skade på sjølve frukta, og det er ein kultur som er fleirårig. Vi har såleis fleire uløyste problem som vi må finne ei løysing på. Vår konklusjon er likevel at økologisk frukdyrking har ei framtid, under føresetnad av at marknaden ser ein meirverdi i at frukta er økologisk. Ein meirverdi til produsenten for økologisk vare vil vere naudsynt for å gje god nok økonomi i produksjonen.
Sammendrag
Italia står for 25 % av den totale økologiske matvareproduksjonen i Europa, og omlag 7 % av all matvare produksjon i Italia er i dag økologisk. Både i Trentino og i Sør-Tyrol er 3-4 % av epledyrkinga økologisk. Den største auken i økologisk epleproduksjon har skjedd dei siste 10 åra, og dette skuldast hovudsakleg at marknaden er vorten meir interessert i økologiske produkt. Ein økologisk fruktdyrkar kan i snitt ta ut ein meirpris som ligg 40-45 % høgare pr kg enn ein integrert dyrkar. Det er høve til å gje overgangsstønad til dyrkarar som la om frå konvensjonell til økologisk drift, men ikkje alle provinsar nytta seg av dette. Forsking innan økologisk fruktdyrking er knytt til to forskingsinstitutt i området; Institut Agrario de San Michele all"Adige og Land- und Forstwirtchaftliches Versuchszentrum. Dei viktigaste problemstillingane som det vert arbeidd med i samband med økologisk fruktdyrking ved desse institusjonane er tiltak mot skurv og mjøldogg, tiltak mot viktige skadedyr som epleviklar, raud eplebladlus og ull-lus, tiltak mot ugras i trerekkja, avlingsregulering og sortar. Mot epleskurv hadde ein i Nord-Italia høve til å nytte både kopar og svovelkalk som direkte tiltak i økologisk produksjon. Dei viktigaste tiltaka mot mjøldokk var svovel og svovelkalk. Dei fleste dyrkararane nytta paringsforstyrring ved hjelp av feromoner mot epleviklar. I tillegg nytta dei granulosevius. Neem vart nytta mot raud eplebladlus. Hovudsortane i økologisk epledyrking var mykje godt dei same som i konvensjonell dyrking, men fleire skurvsterke sortar var prøvd introdusert. Dei fleste dyrkararane tynna eple for hand eller ved hjelp av svovelkalk. Ugraset vart i hovudsak fjerna mekanisk.
Sammendrag
Ved kvantifisering av sporeproduksjon av bitterrote (Colletotrichum gloeosporioides) frå ulike plantedelar på surkirsebær (Prunus avium), synte det seg at overvintra mumiefrukter produserte 7-8 gonger fleire sporar enn overvintra visne blomar og fruktstilkar. Sporeproduksjonen avtok raskare på frukter og fruktstilkar som låg på bakken samanlikna med dei som hang i trea, men også på materialet på bakken vart det funne litt sporar heilt fram til hausting.
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt og juletreproduksjonen" har det vorte klart at mange ulike soppsjukdomar kan gjera stor skade under oppal og produksjon av juletre.
Sammendrag
Krussypress (Chamaecyparis pisifera "Squarrosa") er ein vanleg art i klyppegrøntfelt. Denne busken har svært tett vekst og er difor utsett for soppangrep. Soppen Phomopsis juniperovora har vorte isolert frå sjuke buskar. I smitteforsøk har ein fått fram same symptoma som ein ser ute i felt.