Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Artikkelen oppsummerer livssyklus og utbredelse for eplevikler i Norge, og hvordan angrepsrisiko kan vurderes ved hjelp av feromonfeller og klimadata. Klimadata for eplevikler kan hentes i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/index.jsp) for de mest aktuelle områdene. I artikkelen diskuteres også hvilke kjemiske kontrolltiltak som finnes, og på hvilke tidspunkt de evt bør anvendes.
Forfattere
Håvard Eikemo Sonja Klemsdal Ingvild Riisberg Peter Bonants Arne Stensvand Anne-Marte TronsmoSammendrag
Analysis of 44 isolates of Phytophthora cactorum, isolated from strawberry and other hosts, by AFLP showed that the crown rot pathotype is different from leather rot isolates and from P. cactorum isolated from other hosts. 16 of 23 crown rot isolates, including isolates from Europe, Japan, Australia, and New Zealand, were identical in an analysis based on 96 polymorphic bands from seven primer combinations. Leather rot isolates of strawberry could not be distinguished from isolates from other hosts. The pathogenicity test of all 44 isolates on strawberry plants mostly gave unambiguous results, except for three American isolates, which seemed to have reduced aggressiveness compared to the crown rot isolates. These isolates also differed in the AFLP analysis. Comparing information on the origin of the isolates with results from the pathogenicity test, showed that isolates from strawberry fruits or petioles could be either leather rot or crown rot pathotypes. None of the isolates from hosts other than strawberry caused crown rot symptoms in strawberry.
Sammendrag
NorPhyt er et nytt nordisk samarbeidsprosjekt som skal utvikle varslingsmodeller basert på dagens populasjon av tørråtepatogenet. Eucablight er et nettverk av forskere i Europa som arbeider med sortsresistens og patogenkarakterisering. Norske forsøk gjennomført i 2001-2003 viser at både bruk av lave doser av fungicidet Shirlan rutinemessig og bruk av tørråtevarsler kan redusere fungicidforbruket i forhold til bruk av full dose Shirlan etter rutine. Potensialet for sikker bruk av reduserte doser er størst i tørråtesterke sorter. Forsøk i 2003 viser at bruk av timer med høy relativ luftfuktighet som varselkriterium og systemet "Skimmelstyring" er lovende. Oosporer (hvilesporer) til tørråtepatogenet kan overleve minst fire vintrer i norsk jord. Jord med oosporer kan dermed være en potensiell smittekilde for tørråte i lang tid.
Sammendrag
Det er utviklet praktiske bioteknologiske metoder basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metodene er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Sammendrag
Mengd angrep av ulike ròtesoppar har vorte undersøkt på underutvikla (aborterte) og normalt utvikla søtkirsebærfrukter av 2 sortar (Van og Lapins) i 3 sesongar (1999-2001) i ei forsøksplanting. Fruktene vart hausta over ein periode på 4 - 7 veker og inkubert 7 dagar ved 20°C i vassmetta luft. Dei vanlegaste ròtesoppane var Monilinia laxa, Colletotrichum gloeosporioides og Botrytis cinerea. I middel av alle observasjonar dei 3 åra var det 51,9 % ròte på underutvikla frukter og 5,2 % på normalt utvikla frukter. I 24 av 25 forsøk var det signifikant meir ròte på underutvikla frukter enn på normalt utvikla frukter. Undersøkingar i to kommersielle søtkirsebærplantingar synte også at underutvikla frukter utvikla meir ròte enn normalt utvikla frukter (6,5 og 4,5 gonger så mykje). Kva tid fruktene aborterte varierte dei to åra dette vart undersøkt og det varierte mellom dei to sortane, men hovudaborteringa fann stad mellom 4 og 8 veker etter full blom. Meir ròte og raskare sjukdomsutvikling i underutvikla frukter tyder på at desse er meir mottakelege for ròtesoppar enn normalt utvikla frukter. Slike frukter kan difor vera ei potensiell smittekjelde for friske frukter i nærleiken.
Sammendrag
Det er utviklet en DNA-metode basert på PCR-teknikk for påvisning av gropflekksopper, klosopp og gulrothvitflekksopp hos gulrot. Metoden er delvis utviklet og testet ut i et nylig avsluttet brukerstyrt prosjekt. For gropflekksopper var det god sammenheng mellom PCR-resultater fra jordprøver tatt ut om våren og det som ble påvist på røtter etter langtidslagring. For den viktigste lagringssjukdommen klosopp var det best sammenheng mellom PCR-analysene av jord som hang på gulrota i veksttida og det som ble påvist av klosoppråte etter langtidslagring. For gulrothvitflekksopp var det dårlig sammenheng mellom PCR-resultater og påvist skade på gulrota etter lagring i de undersøkte prøvene. Metodikken er søkt patentert av selskapet Carrotech AS.
Sammendrag
Foleløpige resultater tyder på at symptomer på "tørrflekksjuke" i Norge normalt ikke skyldes sopp. Disse brune, tørre flekkene på potetbladene er antakelig et symptom på stress. Man kan derfor trolig ikke sprøyte seg fra problemene.
Forfattere
Gunnhild Jåstad Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Anna-Carin Bäckman Peter Witzgall Marie BengtssonSammendrag
Rognebærmøll, Argyresthia conjugella Zell. (Lepidoptera: Argyresthiidae), er eit av dei viktigaste skadedyra i eple i Skandinavia. I år då hovudvertsplanta til rognebærmøllet, rogna, har lite eller ikkje bær fyk hoene inn i eplehagane for å leggje egg. I enkelte år kan heile epleavlingane verte totalskada. flyktige luktstoff frå rogn og eple har vorte samla og identifisert. I GC-ED testar har hoer reagert på fleire komponentar som er funne i både rogn og eple. Nokre av desse komponentane vart nytta i felle forsøk i felt i 2002, og ei blanding av to komponentar fanga signifikant fleire av både hoer og hannar samanlikna med kontrollfeller. Resultat frå sesongen 2003 viste at to-komponent blandinga fanga insekta for seint i sesongen i høve til å kunne hindre egglegging i eple. Fleire nye komponentar vart testa ut i 2003, og nokre av desse gav lovande resultat. Desse resultata vil verte diskutert i høve til å bruke tiltrekkjande planteluktstoff som eit kontroll tiltak mot rognebærmøll.
Sammendrag
Når den årvisse, hektiske perioden med hausting og sal av juletre, kristtorn og diverse klyppegrønt er tilbakelagt, er det viktig at ein ikkje gløymer felta resten av vinteren. For å redusera angrep av sopp og skadedyr, er det fleire arbeidsoppgåver som kan utførast før vekstsesongen tek til, spesielt rydding og diverse skjering. Frå februar/mars og fram til skyting er det ofte tørt og kaldt og difor minimal fare for å få soppinfeksjon i sårflater etter skjering.
Sammendrag
Ulike forsøk med Hussar (jodsulfuron) ble utført i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel og i gjenlegg av rødsvingel og sauesvingel. Hussar synes å være et lovende preparat mot markrapp og knereverumpe i frøeng av timotei, engrapp og rødsvingel. Tidlig sprøyting i frøåra kan være å foretrekke for å få god effekt på ugraset. Timotei og rødsvingel virket litt svakere overfor Hussar enn engrapp. I timotei og rødsvingel ga 20 g Hussar/dekar sprøytet tidlig størst avling og god markrappbekjemping. Timotei synes å tåle tilsetting av klebemiddel bedre enn rødsvingel. Klebemiddel bør ikke tilsettes i rødsvingel. I engrapp ga 30 g Hussar/dekar med klebemiddel størst avling. Effekten på ugraset varierte lite med de doser som var med i forsøkene. Forsøk i gjenlegg av rødsvingel viste at tidlig sprøyting med 20 g Hussar/dekar virket bra på knereverumpe. Mot tunrapp var det i feltene varierende og til dels dårlig effekt av Hussar. En trenger flere forsøk i de ulike kulturene for å kunne si noe sikkert om ugraseffekten og avlingsvirkningen til Hussar. Potteforsøk viste at Hussar var mer skånsom mot kulturplantene enn tilsvarende doser av et annet grasugrasmiddel - Atlantis (mesosulfuron-m + jodsulfuron). Hussar er foreløpig ikke godkjent til bruk i grasfrøavlen.