Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Behandling med svovel (Thiovit, 0,7%) og en blanding av rapsolje (Rapsolje, Askim Frukt og Bærpresseri, 1%) og bakepulver (0,5%) reduserte infeksjonen av jordbærmjøldogg (Sphaerotheca macularis f. sp. fragaria) på planter og bær av jordbærsorten Korona. I 2003, ble også infeksjonen av jordbærøyeflekk (Mycosphaerella fragariae) på bladene signifikant redusert ved behandling med svovel og rapsolje sammenlignet med kontrolleddet (sprøytet med vann).
Sammendrag
Alternative metoder mot jordbærmjøldogg (Sphaerotheca alchemillae) og gråskimmel (Botrytis cinerea) ble undersøkt i to feltforsøk ved Planteforsk Kise. Det ble ikke registrert angrep av mjøldogg på blad i 2001, eller på bær i noen av årene. I 2002 ble det registrert mjøldogg på bladverket etter avhøsting. Ruter behandlet med svovel hadde signifikant mindre mjøldoggangrep på bladverket sammenlignet med kontrolleddet og ruter behandlet med olje ved registrering en uke etter avhøsting. Ved registrering seint i august hadde ruter behandlet med svovel mindre mjøldoggangrep enn ruter behandlet med olje og bakepulver pluss såpe. I 2002 ga sprøyting med nyttesoppen Trichoderma atroviride (harzianum) P1 en signifikant reduksjon i prosent råtne bær, basert på vekt, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea + T. atroviride (harzianum), før blomstring og etter avhøsting. Trichoderma atroviride (harzianum) P1 ga også en signifikant reduksjon i råteprosent, basert på antall bær, sammenlignet med ledd behandlet med C. rosea. Friske bær ble tatt ut til simulert lagringsforsøk tre ganger i høsteperioden i begge år. I 2002 viste lagringen at sprøyting i blomstringsperioden med C. rosea + T. atroviride (harzianum) P1, og T. atroviride (harzianum) P1 reduserte infeksjonen sammenlignet med kontrolleddet.
Sammendrag
Jordbær sprøytes oftere med kjemikalier enn andre bær, og hovedårsaken er gråskimmelsoppen. Foreløpig er kjemiske midler mest effektivt mot gråskimmel, men en sterk økning i forskning omkring alternative behandlingsstrategier viser at biologisk bekjemping kan ha potensial til å begrense sykdommen. I dag er isolater av Trichoderma de mest vanlige antagonistene i kommersielle produkter for biologisk bekjempelse av plantesykdommer. Sopp av slektene Gliocladium (Clonostachys) og Ulocladium har også effekt mot gråskimmel i jordbær. Resultater fra norske forsøk med biologisk kontroll av gråskimmel er diskutert.
Sammendrag
Denne artikkelen omtaler resultater etter to år med feltforsøk med alternative midler mot mjøldogg (Sphaerotheca alchemilla) og nyttesopper mot gråskimmel (Botrytis cinerea), og resultater etter ett år med sortsutprøving i økologisk jordbærproduksjon.
2002
Sammendrag
In 2001, a zone site C, was established as a circular areas with 50 km radius and centred in Greåker close to Sarpsborg in South-eastern Norway. Zone site C is complementary to the similar zone sites A and B established in 2000. From June 2001 to December 2002, 601 wood samples were collected from 66 forest blocks, all situated within the 3 existing zone sites A, B and C. The sampling was carried out in the provinces Akershus, Buskerud, Vestfold and Østfold, but was concentrated to the South-eastern region, where 399 samples were taken from 45 forest blocks in the province of Østfold. Samples from Scots pine (Pinus sylvestris) formed 96% of the collected material, while Norway spruce (Picea abies) was a minor fraction. Lying trees and various kinds of detached wood formed the main part of the objects sampled. The frequency of objects showing signs of attack by wood boring insects was 44%. Some samples were also taken in Porsgrunn in the province of Telemark from a consignment of spruce imported from Russia. Nematodes were often more common in samples from objects with signs of insect activity. In four samples, all from lying pine trees, nematodes belonging to the genus Bursaphelenchus were detected. Bursaphelenchus mucronatus was recorded for the second time in Norway, and occurred in a lying pine tree attacked by Monochamus at Ombudstvedt in the municipality of Våler in the province of Østfold. The pine wood nematode Bursaphelenchus xylophilus was not detected, nor in forests or in 5 samples from spruce imported from Russia
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Isoproturon is a herbicide which is fairly soluble in water and is considered a risk compound for leaching to surface and ground water. The fungicide metalaxyl is even more water soluble than isoproturon and can be rapidly leached from sandy soil that are low in organic matter. Transformation rates of isoproturon and metalaxyl in a silty clay loam and a sandy loam from Norway have been studied in the laboratory as well as in the field. Production of the metabolites monodesmethyl-isoproturon, didesmethyl-isoproturon and the acid-metabolite of metalaxyl were also monitored.
Sammendrag
Degradation and dissipation studies in laboratory and field were performed with isoproturon (IPU) to produce data for modelling the fate of an autumn applied pesticide in a Gleyic Podzoluvisol in Norway. Transformation rate studies of IPU in the laboratory displayed a half-life of 13 days in the topsoil (0-20 cm) and 21 days in the subsoil (20-40 cm) at 20 degrees C. The production of two major metabolites were also studied. In the field, less than 9% of the IPU applied leached further than 20 cm. The half-life of IPU in the field was 21 days.
Sammendrag
Artikkelen gir en oversikt over hvilke soppmidler som bør velges, og når en bør sprøyte mot tørråte.
Sammendrag
Salatbladskimmel (Bremia lactucae) har forårsaket store problemer i frilandssalat på Østlandet de siste årene. I et forprosjekt i 2001 ble det sett på smittekilder, raser og strategier for bekjempelse med minst mulig bruk av plantevernmidler. Mulige smittekilder er omtalt. Videre er det gitt resultater fra rasetestingen i 2001, og fra feltforsøk med to varslingsmodeller og ulike fungicider.