Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2004
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Forfattere
Arild Andersen Helge Sjursen Trond RafossSammendrag
Biologisk mangfold av minerfluer ble i 1998-2000 undersøkt i bygg- og grasfelt i sørøst-Norge. Totalt 5822 individer tilhørende minst 66 arter ble fanget med håv i løpet av de tre årene. Skadedyrartene havrebladminerflue og Cerodontha denticornis var mest tillrike ute i feltene, mens øvrige arter var mest tallrike i åkerkantene. Artsrikdommen (bare for gras) og artsdiversiteten var høyere i økologiske felt. Artsrikdom og artsdiversitet (bare for gras) ble redusert når en beveget seg fra åkerkanten og utover i feltene.
Forfattere
Matthew Laurenson Trond Rafoss Seishi Ninomiya Håkon A. MagnusSammendrag
Planteforsk opererer et nettverk av 70 automatiske værstasjoner lokalisert over hele landet. Data fra disse stasjoner samles inn daglig og lagres i en relasjonsdatabase. Instituttet har et system for varsling av sjukdom- og skadedyr-angrep bygget på denne databasen. Andre land i Skandinavia ønsker å nyttegjøre seg modellene i dette varslingssystemet, men har egne værdatabaser basert på andre databasesystemer og formater. Skandinaviske språk skiller såpass mye fra hverandre at hvert land trenger brukergrensesnitt på sitt eget språk. Såkalte "data brokers" utviklet under et Japansk distribuert computing prosjekt ble identifisert til å kunne tilby muligheter for både å håndtere forskjeller mellom værdatabaser, og internasjonalisering av brukergrensesnitt i varslingssystemet. For å unngå nettverksforsinkelser og båndbredde problemer, ble det besluttet å oprere en kopi av disse "brokere" i Norge, heller enn å benytte eksisterende versjoner som driftes i Japan. En barriere for å få dette til var at den eksisterende implementasjonen værdata-brokeren, MetBroker, benyttet en proprietær objekt-orientert database for å lagre metadata om hver værstasjon. Det ble vurdert for de Skandinavisek prosjektet at disse metadata kunne lagres i server-minne, heller enn i en objekt-orientert database (OODB), hvilket gjorde at man kunne unngå den kostbar lisensen knyttet til OODB-programvaren. Siden MetBroker er utgitt som åpen kildekode programvare, kunne en "lettvekts" versjon av MetBroker re-implementeres med bruk av mye av den opprinnelige koden. Den nye versjonene beholdt de samme programmerings-grensesnintt som den originale versjonene, hvilket betyr at de eksisterende MetBroker konfigurasjonsfiler, database-drivere og hele samlingen av MetBroker vær-applikasjoner umiddelbart kunne benyttes med den nye versjonen av MetBroker. TIdsforbruket på utviklingen og installasjon i prosjektet var på totalt 2 person-uker. Den nye light-versjonen av MetBroker har også blitt utgitt som åpen kildekode, og er tilgjengelig for nedlasting fra http://www.agmodel.net. Den neste jobben blir å utvikle drivere for å koble til andre skandinaviske værdatabaser til den norske kopien av MetBroker, og lage tekster i ResourceServer systemet for de forskjellige skandinaviske språkene.
Forfattere
Helge Sjursen Jan NetlandSammendrag
Kjempebjønnkjeks er en 2-4 m høy, to-årig skjermplante. Den ligner på tromsøpalme, som er noe lavere og er flerårig. Den førstnevnte arten ble innført til Norge som prydplante på 1800-tallet, mens den sistnevnte ble innført som fôrplante i Nord-Norge for over 100 år siden. Begge plantene er siden blitt forvillet både langs bekkefar og i skogkanter, men også i offentlige arealer, som langs veier og jernbaner, i parker/grøntanlegg, og i private hager. Kjempebjønnkjeks har liten betydning som ugras i landbruksarealer, men plantesaft av kjempebjønnkjeks (og tromsøpalme) kan i kombinasjon med sollys gi kraftig forbrenning på hud. Kjempebjønnkjeks kan bekjempes mekanisk om våren eller tidlig sommer, ved å slå den voksende rosetten, og grave opp rotstokken. Kjemisk kan en bekjempe planten ved å sprøyte med Roundup (glyfosat) på rosetter. Effekten viser seg etter et par uker. Dispensasjon for sprøyting inntil åpnet vann må innhentes fra Mattilsynet. Den som utfører sprøyting, må autorisasjonsbevis, men mekanisk bekjemping kan også utføres av alle. Uansett metode må fullt verneutstyr brukes.
Sammendrag
Algesoppen Phytophthora har vore problematisk i lawsonsypress (Chamaecyparis lawsoniana) i fleire år, men bar- og juletreproduksjonen av edelgran har til no vore skåna for denne alvorlege skadegjeraren. I Rogaland vart det i mai 2004 registrert symptom på omfattande Phytophthora-angrep i eit felt med nobeledelgran (Abies procera) til barproduksjon og i eit juletrefelt med nordmannsedelgran (Abies nordmanniana).
Sammendrag
Tørråte i potet krever i de fleste potetdistrikter mange sprøytinger for å holdes under kontroll. I likhet med de siste årene kommer vi med en omtale av varsling og middelvalg i forbindelse med bekjempelsen av denne viktige skadegjøreren. Artikkelen er en oppdatering av tilsvarende artikkel fra i fjor.
Forfattere
Venche TalgøSammendrag
Fotopresentasjonen av inntrykk frå eit studieopphald i USA hausten 2003. Base for opphaldet var forskingsstasjonen Puyallup Research and Extension Centre (like syd for Seattle) under Washington State University (WSU), men statane Nord-Carolina, Idaho og Oregon vart også vitja. Bileta frå Nord-Carolina er frå ein felttur som vart organisert i samband med ein internasjonal juletrekonferanse (Sixth International Christmas Tree Research & Extension Conference).
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Effekt av ulike typer jordarbeiding på populasjonsdynamikk til meldestokk, kvassdå, balderbrå og stivdylle ble presentert. Antall planter, frøproduksjon og frøbanken i jorda ble registrert og brukt til utvikling av populasjonsdynamiske modeller for enkeltartene.
Forfattere
Kirsten TørresenSammendrag
Hussar (jodsulfuron) er prøvd mot grasugras i frødyrking av timotei, engrapp og rødsvingel. Effekten av Hussar mot markrapp og knereverumpe var lovende, mens effekten mot tunrapp varierte og var til dels dårlig. En trenger mer forsøk for å kunne si noe sikkert om virnkingen av Hussar på grasugras i frødyrkingen.
Sammendrag
Skade av teger (Heteroptera), såkalla "stein", er ein av dei viktigaste årsakene til fråsortering i pære, både i økologisk og konvensjonell dyrking. Også i eple er teger eit viktig skadedyr. Dei fleste tegene som gjer skade overvintrar som egg på fyrste og andre års skot av vedaktige planter og klekker til små nymfer i mai. Både nymfene og dei vaksne har stikke/suge munn, og skadar ved å suge i frukter og skot. Planteforsk har frå i år fått løyvingar til eit 4-årig prosjekt om teger. Målet med prosjektet er å redusere delen fråsorterte frukter som skuldast skade av teger i pære- og epleproduksjon, og med det auke lønsemda og den totale norske pære- og epleproduksjonen. Prosjektet er delt inn i tre delmål: (1) førebyggjande tiltak med vekt på ugraskontroll og kantvegetasjon, (2) potensielle naturlege fiendar som tiltak mot dei vanlegaste skadetegene og (3) direkte tiltak som ikkje har negativ effekt på populasjonen av nyttedyr.