Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Forfattere
Christer MagnussonSammendrag
Hvit potetcystenematode (Globodera pallida) som ble oppdaget på senhøsten 2004 og tidlig i 2005 i Stjørdal er det hittil største kjente infeksjonsarealet i Norge for denne nematodearten. Påvisningen resulterte i at ca. 1000 dekar fordelt på 6 eiendommer er lagt i 40 år karantene med forbud mot dyrking av potet og bortføring av jord. Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal vitenskaplig kunnskap om hvit PCN er det ikke uten grunn at denne nematoden er klassifisert som karanteneskadegjører. Den er en direkte trussel mot hele Norges potetproduksjon, og en videre spredning til nye dyrkingsområder vil være meget uheldig både for potetnæringen og landbruksnæringen i sin helhet.
Sammendrag
Det er gjennomført feltforsøk i potet for å se på vekstavslutningsmetodens betydning for tørråtesmitte. Forsøkene viser at behandling med fungicid nær opptil høsting reduserer tørråtesmitten noe. Risdreping reduserer tørråtesmitten kraftig. Risdrepingsmåten er av mindre betydning for smitten.
Forfattere
Geir Kjølberg Knudsen Sverre Kobro Gunnhild Jaastad Trond Hofsvang M. Bengtsson P WitzgallSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Teger er viktige skadedyr i både eple og pære i Norge. I økologisk pæredyrking kan opp mot 40 % av avlinga gå ut grunna tegeskade. Mange av tegeartane som gjer skade i frukt har fleire vertsplanter, og fleire vert rekna som både skade- og nyttedyr. Sprøyting med redusert dose av Lebaycid (fention) har vore tilrådd mot teger i norsk kjernefruktproduksjon. Frå 2005 er dette plantevernmiddelet ikkje lenger lov å nytte i fruktproduksjon i Norge. I dette arbeidet har vi undersøkt effekten av slått av undervegetasjon som eit førebyggjande tiltak mot skade av teger. I tillegg har vi undersøkt ulike kjemiske og biologiske sprøytemiddel sin effekt på teger og skade av desse.a
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne Stensvand Venche Talgø Gunn Strømeng Heidi Udnes Aamot Jorunn Børve Arild Sletten Sonja KlemsdalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Artikkelen består av følgende sammendrag, laget før et foredrag på Nordisk frukt- og bærkonferanse 2006: Jordbærmidd (Phytonemus pallidus fragariae) er små og lever i skjul innimellom hårene på unge sammenfoldete jordbærblad. Midden er derfor vanskelig å oppdage før den er så tallrik at plantene viser symptomer. Det skjulte leveviset gjør også at midden er vanskelig å nå med sprøytevæske. I årene etter at det systemiske fosformidlet endosulfan ble forbudt har jordbærmiddproblemene økt, og det er ikke sjelden at jordbærfelt må avsluttes før tiden på grunn av forkrøplete planter. I foredraget går jeg gjennom resultatene fra norske forsøk med to alternative direkte tiltak mot jordbærmidd: Varmebehandling av plantemateriale ved hjelp av vann og damp, og biologisk kontroll ved hjelp av tripsrovmidd (Neoseiulus cucumeris). Begge disse metodene har også vært utforsket i både Finland og Sverige.
Forfattere
Nina TrandemSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag