Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
Denne artikkilen omtalar soppsjukdomar som angrip bark og bladverk/nåler på planter i planteskular. Det vert berre gått inn på soppar som er registrerte gjennom prosjektet "Kartlegging og bekjemping av skadegjerarar i klyppegrønt- og juletreproduksjonen" (2000-2003).
Sammendrag
Sphaeropsis sp. vart funnen på ein einer (Juniperus communis) med fleire visne kvistar og daudt bar i planteskulen på NLH i 2001. Sphaeropsis er ein skadegjerar ein finn verda over. Soppen gir kreftsår og daude nåler og skot på ei rad ulike bartre.
Sammendrag
Strasseria geniculata vart funnen på ei furu med sterkt nålefall på området til NLH i 2001. Frå utlandet er det kjent at denne soppen kan vera problematisk på småplanter. På tømmerstokker er dette ein av fleire blåvedsoppar.
Sammendrag
Lokkrust er fyrst og fremst ein sjukdom på konglar av gran, men kan også gi unormal vekst av nye skot. Konglane kan vera fulle av lett synlege sporehus og kongleskjella vil sprika. Angrepne toppar bøyer seg over mot den sida av skotet som er smitta. Seinare veks skota oppover og dei vert då nærast S-forma.
Sammendrag
Soppen Thysanophora penicillioides fører etter alt å døma til sterkt nålefall på nordmannsedelgran. Denne soppen er også funnen på fleire andre edelgran- og granartar her i landet.
Sammendrag
Soppen Volutella buxi er registrert som skadegjerar på buksbom i Rogaland. Toppskota på plantene vert lyse, sjølv om ein har gjødsla rikeleg. Seinare vert blada gule til bronsefarga. Skot kan dauda.
Sammendrag
Hvete fra forskjellige feltforsøk ble analysert for DON. Mengde Fusarium spp. ble bestemt morfologisk og F. avenaceum, F. langsethiae og trichotecenproduserende gener ved kvantitativ PCR. DON ble funnet i 36 av 51 prøver i lave konsentrasjoner. Alle prøvene var infisert med F. avenaceum. En multippel regresjon viste en sterk korrelasjon mellom DON og værparameterene relativ luftfukighet og mm nedbør ved blomstring og nedbør de to siste ukene før høsting. Behandling med azoksystrobin (Amistar) økte både DON-innholdet og forekomsten av F. culmorum. Det var en positiv signifikant korrelasjon mellom F. avenaceum bestemt morfologisk og ved hjelp av PCR. Det var ingen sikker sammenheng mellom F. culmorum og tri5 gener bestemt ved kvantitativ PCR.
Forfattere
Jahn DavikSammendrag
Aurora" og "Carmen" bør prøves i begrenset omfang hos dyrkere før den eventuelt oppformeres for alminnelig salg. "Polka" ser ut til å være mer produktiv enn "Korona", men det er en ulempe at "Polka" etter hvert utvikler en lite tiltalende plante. Verdiprøvingsfeltene på Kise har vist at "Korona" holder stand der. To nye sorter "Florence" og "Frida" kan imidlertid vise seg som utfordrere. "Florence" har blitt godt mottatt i forbrukertester, mens "Frida" ser ut til å være meget produktiv. Mer erfaring vil nok akkumuleres fra disse sortene etter hvert. Fra jordbærforedlingen i Planteforsk ligger de an til at fire nummersorter vil bli oppformert for begrenset utprøving.
Sammendrag
Jordbærdyrking i Nord-Norge stiller store krav til sortsmaterialet. Vanskelige overvintringsforhold og korte, kjølige og våte somre opptreder opptrer i mer ekstrem grad enn i sør. For å sikre årviss produksjon trenger vi nye sorter, som har bedre overvintringsevne og som har faste bær, som tåler både regn, fuktighet, håndtering og transport. Hovedsorter i Nord-Norge er "Zefyr" og "Korona". "Glima" er en populær tidligsort. "Polka" er på vei frem. I artikkelen gis en oversikt over styrker og svakheter for disse og andre aktuelle sorter for Nord-Norge. Nytt sortsmateriale fra Planteforsk sitt foredlingsprogram er på vei ut til dyrkerne. To sorter; "Carmen" og "Aurora" er nu under verdiprøving. Av disse har Carmen gitt gode resultater i forsøksfelt på Planteforsk Vågønes/ Bodø, mens Aurora viste svak overvintring og gav dårlig utbytte. Ytterligere seks lovende kloner et uttatt til videre utprøving.
Sammendrag
Jordbærsvartflekk er en karanteneskadegjører som i 2003 ble påvist i sertifiserte jordbærplanter flere steder i landet. Den er bare et par tilfeller påvist hos bærprodusenter. For å få en mest mulig effektiv bekjempelse av en sykdom som kan gjøre stor skade blir det i samarbeid med Statens landbrukstilsyn tilrådd en rekke strenge tiltak hos produsenter hvor jordbærsvartflekk er blitt påvist.