Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2005
Sammendrag
Bomullsmellus, Bemisia tabaci, har blitt et viktig skadedyr på julestjerne i Norge de siste årene. Flere nyttedyrpreparater er godkjent for bruk i biologisk bekjempelse av bomullsmellus, men de er lite brukt fordi det mangler kunnskap om hvor effektive disse nytteorganismene er ved de temperatur- og lysforholdene som brukes i julestjerneproduksjonen. Denne artikkelen gir en oversikt over de foreløpige resultatene fra et pågående prosjekt om biologisk bekjempelse av bomullsmellus. Effektiviteten av snyltevepsene Eretmocerus eremicus og Encarsia formosa og rovtegen Macrolophus caligionsus på 2 julestjernesorter ved 18-24oC og 20 timer lys er undersøkt. Så langt tyder resultatene på at alle 3 nytteorganismene kan gi god bekjempelse av bomullsmellus naår temperaturen er over 18oC.
Forfattere
Kjell WærnhusSammendrag
Sulfonylureapreparater (SU) har vært godkjent i Norge fra midten på 1980-tallet, og de ble fra første stund populære og ble brukt i stort omfang. På etiketten til SU-preparatene ble det advart om at ensidig bruk kunne føre til herbicidresistens og snart ble slik resistens oppdaget i flere land. Vassarve er det ugraset hvor det internasjonalt er påvist flest tilfelle av resistens. I 2003 ble det for første gang i Norge påvist resistens i en populasjon vassarve fra Øvre Østfold (Fykse 2004).
Forfattere
Helge SjursenSammendrag
Foreløpige resultater fra et kløverunderkulturforsøk med korn som dekkvekst, viser at frøbanken (summen av levedyktige ugrasfrø på jordoverflaten og nedi bakken) varierer mye mellom år, skifter og forsøkssteder. Den virkelige framveksten av ugraset i de ulike kulturene er til en viss grad korrelert med frøbanken, men det er tiltakene en gjør mot ugraset, som for eksempel harving og innsåing av underkultur, som er avgjørende for hvor stor ugrasframveksten blir.
Forfattere
Trond HofsvangSammendrag
I den siste handlingsplanen for redusert risiko ved bruk av plantevernmiddel (2004-2008) har integrert plantevern fått bred plass som et viktig tiltak for å nå målene i planen. I det nye lærestoffet til autorisasjonsordningen som skal brukes fra og med 2005 ved fornying av autorisasjonsbeviset for handtering og bruk av plantevernmidler, står også integrert plantevern sentralt. Bøkene som omhandler forskjellige kulturer, omtaler biologi og bekjempelse av viktige skadegjørere og gir forslag til retningslinjer for integrert bekjempelse som kan videreutvikles og tilpasses lokalt bruk.
Sammendrag
Friskt, sortsekte utgangsmateriale for formering av vegetativt formerte vekster er et viktig tiltak for å bekjempe virus og bakterier. Enkelte arter av sopp, nematoder og insekter kan også følge plantematerialet, og et friskt formeringsmateriale er en forutsetning for en vellykket bekjempelse. Prosessen for å framstille et slikt materiale kalles fremavl. Fremavl krever samspill mellom brukere, foredlere, FoU-miljøer, kontrollorganer og politiske myndigheter. Et slikt samspill er godt utviklet i Norge og gir sammen med et kjølig klima og god avstand mellom produksjonsenhetene gode muligheter for produksjon av friskt plantemateriale. Eksempler på vellykket bruk og markedsføring av fremavls-materiale er G3 Ungplanter sin satsning på blomster og E-plant Norge sin produksjon av grøntanleggsplanter.
Sammendrag
Det er kjent frå fleire stader i verda at soppen Volutella buxi kan føra til misfarga blad og daude skot på buksbom (Buxus spp.). Angrepne blad vert gule til bronsefarga og skota kan dauda. Her i landet er det funne til dels omfattande skade på buksbom både i ein planteskule og i klyppegrøntfelt. Før den nye veksten kjem i gang om våren, vil blad i toppen av greiner verta gule til bronsefarga og infiserte greiner vil som regel visna litt frå tuppen og innover. Når ein kuttar i barken vil ein finna brun til svart misfarge. Ofte ser ein Volutella-infeksjon i samband med frostskade. Dersom det berre er ein lett frostskade, vil nye, friske blad etter kvart dekka over dei bronsefarga blada. .
Sammendrag
Ein modell som estimerer modning av askosporar utvikla i New Hampshire, USA, vart samanlikna med kasting av askosporar på 3 ulike stader i Noreg. For år med hyppig regn stemde sporekastinga bra med modellen, medan ein i år med lange turre periodar fekk sporekasting som låg etter modellen ut resten av sesongen. Ved å stansa døgngradeakkumuleringen ved 7 turre dagar vart sporekastinga i "turre år" betre tilpassa modellen, utan at det vart større unøyaktighet i "våte år".
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Karanteneskadegjøreren pepinomosaikkvirus (Pepino mosaic virus) regnes som en av de mest alvorlige virussjukdommene på tomat i Europa. Viruset er svært smittsomt og kan føre til betydelig avlingstap. Det er ikke etablert i norsk tomatproduksjon.
Forfattere
Nina JohansenSammendrag
Furubukk og andre Monochamus-arter er vektorer for furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus). Denne karanteneskadegjøreren er til nå ikke påvist i Norge. I plantehelseregelverket er det fastsatt strenge bestemmelser for å hindre innførsel av Monochamus-individer som kan være smittet av furuvednematode.
Forfattere
Dag-Ragnar BlystadSammendrag
Sharkavirus (Plum pox virus) er en karanteneskadegjører som angriper plomme og noen andre Prunus-arter. Angrep kan medføre nedsatt fruktkvalitet og betydelig avlingsreduksjon.