Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2006

Sammendrag

Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, var hausten 2006 for første gong funnen i norsk julstjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida a v blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika

Sammendrag

Dette er fyrste artikkelen i ein serie på tre artiklar om soppsjukdomar på gran. Artikkelen tek for seg rotkjuke og honningsopp på gran og eggsporesoppen Phytophthora på edelgran.

Sammendrag

Dette er den tredje og siste artikkelen i ein serie artiklar om soppsjukdomar på gran i SKOGeieren. Fokus i denne artikkelen er på soppsjukdomar som fyrst og fremst gjer skade på litt eldre grantre.

Sammendrag

I slutten av august 2006 vart det funne omfattande skade på blad av hestekastanje (Aesculus hippocastanum) ved fleire lokalitetar på Austlandet. Skadane skuldast bladflekksoppen Guignardia aesculi og mjøldoggsoppen Erysiphe flexuosa.

Sammendrag

På ettersommaren 2006, vart det funne to nye soppsjukdomar i norske grøntanlegg. Den eine sjukdomen var mjøldogg (Microsphaera syringae syn. Erysiphe syringae) på syrin ved fleire lokalitetar i Oslo, Akershus, Buskerud og Telemark. Den andre var Guignardia aesculi  ("leaf blotch" på engelsk) på blad av hestekastanje i Horten, Tønsberg og Sandefjord. Byrjande angrep vart også registrert i planteskulen ved UMB på Ås.

Til dokument

Sammendrag

Eit feltlysimeterforsøk i jordbær der det er nytta ulike plantevernmiddel mot ugras, skadedyr og plantesjukdomar er utført på Foss gard i Lier (Buskerud) under dagleg leiing av Landbrukets Fagsenter Østlandet, frukt og bærring. Hovudmålet til prosjektet var å sjå på produksjonssystem som er retta mot miljøvenleg plantevernpraksis og få dokumentert kunnskap om bruk av plantevernmiddel i jord. Rapporten er konsentrert om restmengder av plantevernmiddel i grøftevatn og overflatevatn i dyrkingsforsøk der det er nytta svart plast med dryppvatning og mattekultur av halm der det er bruka vatnspreiar. Det er Bioforsk Lab (Pesticidlaboratoriet) som har analysert vatnprøvane. I denne rapporten er resultata frå feltforsøket nytta i modellsimulering til å kunna beskriva ei slik vatnavrenning og utlekking av plantevernmiddel og på den måten finna kor gyldig den nytta matematiske modellformelen var. Viser til oppsummerte konklusjonar i avsnittet modellsimulering (s. 16)

Sammendrag

Hvit potetcystenematode (Globodera pallida) som ble oppdaget på senhøsten 2004 og tidlig i 2005 i Stjørdal er det hittil største kjente infeksjonsarealet i Norge for denne nematodearten. Påvisningen resulterte i at ca. 1000 dekar fordelt på 6 eiendommer er lagt i 40 år karantene med forbud mot dyrking av potet og bortføring av jord. Med bakgrunn i nasjonal og internasjonal vitenskaplig kunnskap om hvit PCN er det ikke uten grunn at denne nematoden er klassifisert som karanteneskadegjører. Den er en direkte trussel mot hele Norges potetproduksjon, og en videre spredning til nye dyrkingsområder vil være meget uheldig både for potetnæringen og landbruksnæringen i sin helhet.

Sammendrag

Det finnes flere nematode-arter som angriper korn. Biotester mot vanlige arter og patotyper av korncystenematoder ble gjennomført i 2005 og 2004 (Holgado & Andersson, 2005). Resultatene viser til dels at flertallet kornsorter ikke er resistente mot alle forkommende arter og patotyper, til dels at det finnes ulike grader av resistens i våre kornsorter. Bekjempelse av korncystenematoder med bruk av resistente kornsorter krever derfor kjennskap til hvilke arter og patotyper som forekommer i de enkelte feltene.

Sammendrag

Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper. Så langt er det i Norge påvist den vanlige havrecystenematoden (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae svensk patotype ”Våxtorp” og rugcystenematoden (H. filipjevi) svensk patotype ”Vest”. Biotest med disse patotypene ble gjennomført i 2004 og 2005 ved Sveriges Lantbruksuniversitet i Alnarp. Tester i veksthus av 63 kornsorter viste at de fleste sortene i testen var mottakelige for Ha 11 og Ha Våxtorp. Dette var også tilfelle i tester med H. filipjevi Vest for sorter av bygg og vårhvete, mens et flertall av havresortene var mer eller mindre resistente. Resultatene viser også at det finnes flere sorter på det norske markedet som kan benyttes for å holde korncystenematodene på et lavt nivå. I bygg var Frisko, Helium Meltan, Otira og Simba resistente mot Ha 11. For Ha Våxtorp viste ingen av de testede sortene seg å være resistente. Byggsortene Antaria, Frisko, Gunilla, Iver, Pernilla og Sunnita var resistente mot H. filipjevi Vest. I havre viste sortene Sanna, Gunhild og Vital resistens mot Ha 11, og mot Ha Våxtorp var sortene Gunhild, NK98059, Sanna og Vital resistente. Mot H. filipjevi Vest var Bikini, Bessin, Gunhild, Kerstin, Liberto, Matilda, NK 98008, NK980591, Olram, Pol, Sanna, SW 98195 og Vital resistente.

Sammendrag

Flere av de soppartene som naturlig finnes i korn, kan produsere giftstoffer. Det er et mål å redusere mengden av slike sopptoksiner til et nivå som gjør at vi trygt kan benytte kornet som råstoff for produksjon av mat eller dyrefòr. Den viktigste kilden til mykotoksiner ute på kornåkeren er Fusarium. Ulike Fusarium-arter kan produsere flere forskjellige mykotoksiner. Kunnskap om hvordan denne produksjonen skjer kan bidra til å redusere dette problemet.Ved å studere prosesser i Fusarium-sopper som produserer store mengder av soppgiften zearalenon, har de klart å frambringe viktig kunnskap om hvordan denne soppgiften dannes i soppen. Zearalanon er en østrogenlignende forbindelse som virker som en hormonhermer i mennesker og dyr, og er et av de vanligste mykotoksinene man finner i korn. Flere soppgener som var mye mer aktive når zearalenon ble produsert enn når denne forbindelsen ikke ble laget, ble funnet og karakterisert. Det ble laget en Fusarium-mutant der ett av soppgenene, PKS4, var inaktivert. Denne mutanten hadde mistet sin evne til å produsere zearalenon. På denne måten kunne man sikkert identifisere ett av flere gener som var absolutt nødvendig for at Fusarium skulle kunne lage dette toksinet. Genet PKS4 kodet for en polyketidsyntase, og hvordan aktiviteten av dette og andre gener ble regulert når zearalenon ble laget, ble studert i mer detalj. Aktiviteten av de samme genene ble også studert i unge hvete- og havrekorn som var smittet med Fusarium. Zearalenon sin rolle i soppen var tidligere ukjent, men basert på resultater framkommet i dette arbeidet er man ett skritt nærmere en forståelse av denne prosessen.