Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2010
Sammendrag
Haukeland Solveig 1, Kalinga, Yonna 2, Mwatawala Maulid.2 & Maerere Amon.2 1Bioforsk, Norwegian Institute for Agricultural and Environmental Research, Høgskoleveien 7, 1432 Ås, Norway. solveig.haukeland@bioforsk.no 2Sokoine University of Agriculture, Department of Crop Science and Production, P.O. Box 3005 Morogoro, Tanzania. Yonna Kalinga, kalingaye@yahoo.co.uk, Maulid Mwatawala, mwatawala@yahoo.com and Amon Maerere, maerere@yahoo.co.uk Among the most important insect pests in fruit production in Tanzania are fruit flies (Diptera: Tephritidae) these include Bactrocera spp., Ceratitis spp. and Dacus spp. that can significantly reduce yield and fruit quality. Management of fruit flies include cultural control measures such as collecting and destroying infected host fruits, regulatory control (quarantine) and the use of insecticide baits. The best approach for control of fruit flies is to develop an IPM system that include several strategies to reduce the build up of damaging pest populations. Biological control agents such as entomopathogenic nematodes (EPN) are potential candidates within such a system. Naturally occurring EPN isolates in the genera Steinernema and Heterorhabditis have been isolated from a fruit growing area in the Morogoro region in Tanzania. Selected EPN isolates have been tested against larval and pupal stages of three important fruit fly species, Bactrocera invadence, B. cucurbitae and Dacus bivittatus. Results are promising and show that several isolates caused 70% to 90% mortality of larvae for all three fruit fly species. Laboratory studies on the ecological characteristics of selected EPN were also conducted using Galleria mellonella as host.
Forfattere
Solveig HaukelandSammendrag
The slug parasitic nematode Phasmarhabditis hermaphrodita is commercially available for slug control in many European countries and is mainly used in home gardens against the grey field slug Deroceras reticulatum. It is also used to a certain extent against Arion lusitanicus even though the larger (adult) stages appear to be unaffected. Few studies have examined the efficacy of this nematode on all developmental stages of A. lusitanicus. Results from on-going studies on the effect of P. hermaphrodita on slug eggs and practical use of P. hermaphrodita will be presented.
Sammendrag
Vortemjølkrust, Melampsora euphorbiae, vart hausten 2006 for første gong funnen i norsk julestjerneproduksjon. Soppen gir nekrotiske flekkar på oversida av blada og typiske gul-oransje rustflekkar på undersida. Vi har sett skade på opp til 13 blad på enkeltplanter, og også braktéane får angrep. Skadeomfanget er stort i enkelte gartneri. I julestjerne er sjukdomen frå før berre rapportert frå India, Tanzania og Mauritius. Soppen er difor ikkje tidlegare registrert i julestjerner verken i Europa eller Amerika.
Forfattere
Venche Talgø Maria Herrero Brita Toppe May Bente Brurberg Trude L. Slørstad Robert Thurston Arne StensvandSammendrag
Ny, alvorleg sjukdom funnen på lauvtre i eit skogholt i Stavanger I 2009 vart det funne mørke flekkar på stammane på fleire spisslønn, ein bøk og ei bjørk ved Byhaugen i Stavanger. Slike flekkar er typiske symptom ved angrep av Phytophthora, og vert ofte omtala som blødande sår. På dei to førstnemnde artane vart det stadfesta at skadane skuldast rotråte på grunn av Phytophthora plurivora. Sjukdomen er kjent frå fleire land i Europa, der han vert sett på som ein stor trussel både i skog og andre økosystem. I oktober i år vart det også isolert Phytophthora frå bøk med liknande symptom i Bergen, men desse isolata er enno ikkje identifiserte til art.
Forfattere
Venche Talgø Jafar Razzaghian Trude L. Slørstad Sonja Klemsdal Arne Stensvand Terje PundsnesSammendrag
Grøne blad og raude bær gjer frisk kristtorn til eit vakkert syn utover hausten og vinteren (Figur 1). Kristtorn er viltveksande frå Aust-Agder til Nordmøre, og særleg i Rogaland og Sunnhordland er kristtorn vanleg. I prosjektet "Betre skjøtsel av viltveksande kristtorn som grunnlag for betre plantekvalitet og større utbyte", finansiert av Norsk Genressurssenter, vart det i 2006 sett i gang eit forsøk med beiting av sau og betre stell i eit villbestand av kristtorn (Ilex aquifolium) i Rogaland. Bakgrunnen for dette var at bladfall og daude skot har vorte eit omfattande problem dei siste tiåra. Problemet ser ut til å ha auka i takt med gjengroinga av kulturlandskapet. Ein Fusarium-art, som ved DNA-analyse synte seg å vera mest lik F. acuminatum, ser ut til å vera hovudårsaka til skaden. Topping, tynning og oppstamming av kristtorn, rydding av buskar og kratt og beiting med sau over ein periode på fire år har gitt langt mindre sjukdom og betre kvalitet på kristtornen og auka salsverdien monaleg.
Sammendrag
I slutten av august 2006, vart det funne omfattande skade på blad av hestekastanje (Aesculus hippocastanum) ved fleire lokalitetar på Austlandet. Skadane skuldast bladflekksoppen Guignardia aesculi.
Sammendrag
Laurbærhegg (Prunus laurocerasus) og andre Prunus-artar er utsette for å få hol i blada, såkalla haglskotsjuke. Dette er svært skjemmande og gjer at bladverket mellom anna ikkje kan omsetjast til dekorasjonar. Det er kjent frå andre land at både bakterie- og soppangrep kan gi haglskotsjuke, men her i landet er det berre funne ein sopp (Wilsonomyces carpophilus) på Prunus-artar med haglskotsjuke.
Sammendrag
Klumpblad er det norske namnet på sjukdomen som gir kjøtfulle svulstar på blad, skot eller blom på ulike planteartar i lyngfamilien. Årsaka til misveksten er angrep av soppar frå slekta Exobasidium. Dei seinare åra er sjukdommen registrert i aukande omfang i rododendron på Vestlandet.
Sammendrag
I juni 2005 vart det funne angrep av alperoserust på rododendron i Hordaland. Soppen fører til skjemmande, brunraude flekkar på oversida av blada, og på undersida er flekkane fulle av guloransje sporar.
Sammendrag
Både frå USA og England vert Volutella omtala som ein svak parasitt som berre kan etablera seg i skadd plantevev. Her i landet er det funne til dels omfattande skade på buksbom både i ein planteskule og i klyppegrøntfelt. Før den nye veksten kjem i gang om våren, vil blad i toppen av greiner verta gule til bronsefarga og infiserte greiner vil som regel visna litt frå tuppen og innover. Når ein kuttar i barken vil ein finna brun til svart misfarge. Ofte ser ein Volutella-infeksjon i samband med frostskade.