Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Gjennom prosjektet "Sikker og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel i løk, salat og agurk i Norge" har vi i perioden 2006 til 2009 hatt som hovedmål å få til effektiv og miljøvennlig bekjempelse av bladskimmel ved å utvikle varslingsstrategier for disse sjukdommene. Prosjektet har vært finansiert av Norges forskningsråd, Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter, Forskningsmidler over Jordbruksavtalen og dyrkermiljøene for isbergsalat, vårløk, kepaløk og frilandsagurk. Forekomst av bladskimmel er vanskelig å forutse og varierer fra år til år, både i utbredelse og tidspunkt for når angrepene oppstår. Problemene med bladskimmel er størst på ettersommeren og vanligst forekommende i områder med intensiv produksjon. Relativt små angrep av bladskimmel kan medføre store tap i kulturer hvor bladene utgjør en viktig del av avlingen, som i salat og vårløk. I agurk og kepaløk kan angrep av bladskimmel medføre at bladene visner, og dermed føre til store avlingstap. Bladskimmel forårsakes av sopplignende organismer som er svært vertsspesifikke og sjelden smitter mellom ulike plantefamilier. Alle arter av bladskimmel produserer ukjønna sporer som spres i lufta. Vi har vist i forsøk at sporer fra salat- og agurkbladskimmel har ulik evne til å overleve i luft. Etter tre timers eksponering i sol var alle sporene fra salatbladskimmel drept, mens sporene kunne overleve ca ett døgn i skygge. Sporer fra agurkbladskimmel overlevde ca ett døgn i sol, mens sporene kunne overleve i flere døgn i skyggen. Det er derfor sannsynlig at levedyktige sporer av agurkbladskimmel kan spres i luft over lange avstander. De fleste arter av bladskimmel kan også danne hvilesporer som kan overleve flere år i jorda. Slike hvilesporer har trolig liten betydning som smittekilde for agurkbladskimmel i Norge, mens det er mer usikkert hvor viktig dette er i løk. I salat anses hvilesporer å være av større betydning. Vekstskifte bør derfor utgjøre en viktig del av bekjempelsesstrategien mot bladskimmel. Bladskimmel har en svært god tilpasningsevne både når det gjelder å bryte resistens i vertplanter og ved å utvikle resistens mot kjemiske preparater. Det vil derfor være viktig å begrense angrep av bladskimmel samtidig som unødvendig bruk av kjemiske preparater unngås. En rekke feltforsøk med utprøving av fungicider mot bladskimmel er gjennomført av Norsk landbruksrådgiving hos lokale produsenter, og flere av de prøvde midlene hadde god effekt mot bladskimmel i salat, vårløk og agurk. Det er imidlertid påvist en tydelig tendens til redusert effekt av Aliette 80 WG og det plantestyrkende preparatet Resistim i enkelte isolater av salatbladskimmel, noe som indikerer at resistensproblemer er i ferd med å oppstå. Flere varslingsmodeller for salatbladskimmel og løkbladskimmel er testet i prosjektperioden, og to modeller er nå tilgjengelige i VIPS (http://www.vips-landbruk.no/). Varsling av bladskimmel er basert på å forutse perioder med klimatiske forhold som er gunstige for sporulering og infeksjon av patogenet. Varslingsmodellene kan brukes til å vurdere når en bør intensivere overvåking av felt med hensyn på angrep av bladskimmel, og til å bestemme når og hvor ofte det vil være behov for å sprøyte mot bladskimmel. For agurkbladskimmel finnes det ikke noen aktuell modell, men for denne sjukdommen vil overvåkning av når smitten først kommer inn i et område med agurkproduksjon være mer hensiktsmessig enn å bruke en varslingsmodell til å vurdere sprøytetidspunkt. Ved bruk av sporefeller som suger inn luft kan eventuell luftbåren smitte fanges og identifiseres ved bruk av PCR. I flere tilfeller har det lykkes å påvise DNA fra agurkbladskimmel i sporefellene før sjukdommen ble påvist i felt.
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Poster – Dispersal and survival of downy mildew in rocket and other cruciferous crops
Berit Nordskog
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Berit NordskogSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Arne HermansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Specific PCR primers were developed for identifying two post harvest pathogens, Mycocentrospora acerina and Fibularhizoctonia carotae, which cause liquorice rot and crater rot respectively, during prolonged low temperature storage of carrots. The methods allow routine detection of less than 0.3 pg of M. acerina DNA and less than 0.03 pg F. carotae DNA, even in the presence of large excess of plant or soil DNA. Standard PCR and quantitative PCR gave similar results and either method could be used in a practical situation. Experiments were carried out testing these methods on different types of carrot tissue- and soil- samples. Soil was sampled before sowing, and soil adhering to the roots or root tissue was sampled at different times during the growing season or at harvest. Soil adhering to the carrots at harvest had the best predictive ability for liquorice rot development during storage (R2predicted 74.9 % using standard PCR), but samples taken during the growing season also gave reasonably good predictive ability values. PCR data from soil samples taken in the spring were not as good as a predictor for thisdisease. A dense sampling strategy using 20 m between sampling points generally gave better orrelation between PCR data and disease data than using 40 m between the sampling points. Use of the developed methods in an IPM strategy for liquorice rot is discussed. For crater rot the correlation between PCR data and disease data was generally poor for all types of samples. These results are discussed in relation to the biology of F.carotae.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Eldrid Lein Molteberg Per J Møllerhagen Ragnhild Nærstad Merete Wiken Dees Arne HermansenSammendrag
The effects of soil conditions and cultural control methods on development of skin blemish diseases were studied in three different field experiments during two years. All studies included the cultivars Saturna and/or Asterix. Experiment 1 included effects of fertilizers and soil compaction, mainly on Streptomyces ssp (common scab), while experiment 2 studied effects of soil humidity on various skin blemish diseases. Experiment 3 studied effects of harvest, curing and storage strategies on silver scurf (Helminthosporium solani), but also on powdery scab and black scurf.