Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2012
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Askeskuddbeger, Hymenoscyphus pseudoalbidus, ble registret i Norge første gang i 2008. Soppen har spredd seg med rekordfart og er nå etablert i store deler av Sør-Norge hvor det fins ask. De nordligste funnene er gjort i tre kommuner nord for Sognefjorden. Soppen infiserer blad og kommer inn i grener og stamme før bladfall. Soppen dreper små trær raskt, større trær over lenger tid. Ask er nå rødlistet grunnet denne soppen.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Noen har vært her i årevis, andre har nettopp ankommet, mens atter andre venter på tur.
Forfattere
Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
I 2009 ble rødbandsoppen registrert for første gang i Norge. De første par årene var angrepene forholdsvis beskjedne, men våren 2012 er det registrert sterke angrep i enkelte bestand. Rødbandsjuke har de siste 20 årene i stadig større omfang gjort skade på mange forskjellige furuarter og blir derfor regnet som en av de store klimavinnerne.
Forfattere
Halvor Solheim Carl Gunnar Fossdal Ari M. HietalaSammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økede råteproblemer grunnet klimaendringer. Økt stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.
Sammendrag
Winter damage caused by frost is frequently observed on common ash (Fraxinus excelsior) in Norway. In spring 2007, extensive winter damage most likely camouflaged ash dieback caused by Chalara fraxinea. In 2008, ash dieback caused by C. fraxinea had spread to large areas in the southern part of Norway. The disease was widespread in forests and nurseries, but also on roadside trees, and in gardens and parks. In 2009, the disease had spread to new areas; about 30 km into Rogaland county in southwestern Norway and also further into some valleys in southeastern Norway.
Sammendrag
Phytophthora-arter er aggressive, sopplignende skadegjørere som fremmes av fuktig og mildt klima. I Norge er flere arter oppdaget på trær i paker eller skogholt nær hager. Varslede klimaendringer med økt temperatur og nedbør kan skape gode vekstforhold slik at flere arter kan etablere seg også i skogområder.
Forfattere
Carl Gunnar Fossdal Nadeem Yaqoob Benedicte Riber Albrectsen Halvor SolheimSammendrag
Aspen trees are exposed to a range of attackers and employ varied strategies to reduce their impact. The diversity of responses may have importance for resistance properties at the stand level, and justifies the search for varied defensive strategies in natural populations. We used transcriptomic tools to evaluate diverse responses at the gene activity level in Populus tremula in response to wounding, and to inoculation with two pathogenic fungi (Melampsora magnusiana vs Ceratocystis sp.) that differ in life style (biotroph vs necrotroph) and host tissue requirement (live leaf vs dead wood tissues). Two aspen genotypes from the SwAsp collection with differences in growth and phenolic composition were used to study differences in resistance properties. High defence gene induction, high growth and elevated defence properties toward the biotroph appeared to support each other in this study exemplified in the more resistant SwAsp clone, whereas the more susceptible SwAsp clone was much less responsive to infections, and displayed more symptoms when infected with M. magnusiana. Interestingly, in the more resistant clone wounding gave greater systemic activity of selected candidate genes than when combined with the necrotroph, suggesting that this pathogen has some ability to suppress the induction or translocation of the systemic defence signal in this particular clone.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuas knopp- og grentørkesopp er en av furuskogens verste skadegjørere, og forårsaker år om annet store tap. Det største angrepet skjedde i 2001, da enorme områder i Sør-Norge og Sør-Sverige ble berørt. Milde høster og ustabile vintre kan føre til flere slike angrep.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag