Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Halvor Solheim Nina Elisabeth NagySammendrag
Bjørkerust er vanlig i hele landet hvor vi har bjørk. Hvert år kan en finne angrepne bjørketrær, men enkelte år er soppangrepene store og omfattende. En fuktig forsommer i kombinasjon med en fuktig og varm ettersommer er avgjørende for store angrep. De siste 20 årene har det i varierende grad blitt observert store angrep. Om dette skyldes tilfeldige variasjoner eller klimaendringer er usikkert.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Einertørke, forårsaket av Stigmina juniperina, ble første gang registrert i Norge i 2012. Det ble gjort funn av soppen mange steder i Sør-Norge. Om den er ny i Norge i dette århundre, eller om den har en oppblomstring grunnet klimaendringer er vanskelig å si nå, men soppen har hatt en oppblomstring både i Finland og Sverige.
Sammendrag
Phytophthora-arter, er aggressive, sopp-lignende skadegjørere, som fremmes av fuktig og mildt klima. I Norge er flere arter oppdaget på trær i parker eller skogholt nær hager. Varslede klimaendringer, med økt temperatur og nedbør, kan skape gode vekstforhold slik at flere arter kan etablere seg også i skogområder.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Granrustsoppen angriper unge nåler. Sterke og gjentagende angrep kan gi tilveksttap. Størst skade gjør imidlertid soppen i juletreplantasjer. Fuktige forhold i infeksjonsfasen er viktig. I de siste 20 årene har det i varierende grad vært observert sterke angrep. Om det er klimaendringer eller bare tilfeldige variasjoner som er årsaken er usikkert.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuas knopp- og grentørkesopp er en av furuskogens verste skadegjørere, og forårsaker år om annet store tap. Det største angrepet skjedde i 2001 hvor enorme områder i Sør-Norge og Sør-Sverige ble berørt. Milde høster og ustabile vintre kan føre til flere slike angrep.
Forfattere
Ari M. Hietala Halvor SolheimSammendrag
Almesyke går på flere almearter og har nesten utradert alm fra store deler av Europa og Nord- Amerika. Til tross for at vanlig alm (Ulmus glabra) er særdeles mottakelig for almesyke, har den en begrenset utbredelse og betydning i Norge. Almesykesopp spres primært ved hjelp av almesplintborere i slekta Scolytus. I Norge har vi bare en art av almesplintborere og den er ikke så effektiv til å spre sykdommen. Klimaendringer vil trolig føre til at almesplintborere som er mer effektive til å overføre sykdommen, etablerer seg i Norge, noe som vil øke skadeomfanget betraktelig.
Sammendrag
Vi har flere arter av honningsopp i Norge, og to av dem, skog- og hagehonningsopp, er svært aktive ute i skogen. Begge artene forårsaker innråte i trær, men kan også opptre mer aggressivt og drepe svekkede trær nokså raskt. Honningsopp er involvert i grantørke som i de senere årene har utviklet seg til det verre, trolig i takt med klimaendringer.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Furuskytte har lenge vært kjent som en skadegjører i planteskoler. Lenger sør i Europa har furuskytte vært regnet som en av de viktigste skadegjørerne i furuforyngelser. De senere årene er det også registrert mye skade på furuforyngelse i de sørlige deler av Norge med et toppår i 2001. Mildvær med mye fuktighet på ettersommeren og høsten gir soppen gode betingelser for infeksjoner.
Forfattere
Halvor Solheim Carl Gunnar Fossdal Ari M. HietalaSammendrag
Vi har to arter av rotkjuke i Norge, gran- og fururotkjuke. Som navnet sier så har de hvert sitt treslag som hovedvert, men begge kan gå på andre treslag, også løvtrær. Soppens spesielle biologi gjør at en kan forvente økende råteproblemer grunnet klimaendringer. Mer stormaktivitet gir mer rotrykking og lettere tilgang for rotkjuke, mens mildere klima med lengre vekstsesong gjør at perioden med sikker hogst blir kortere.
Forfattere
Halvor SolheimSammendrag
Mange sopper har sporer som kan spres over lange avstander og dermed være blant organismene som raskt kan etablere seg på nye steder om klimaet tillater det. Det er derfor mange sopparter blant klimavinnerne. De kan plasseres i forskjellige kategorier alt etter deres levested i dag og hvilken skade de gjør. Adoptert fra en serie om klimavinnere blant insekter i Norsk Skogbruk i 2009 med bidrag hovedsakelig fra seniorforskerne Paal Krokene og Bjørn Økland, kan den samme inndelingen også brukes på de patogene soppene.