Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2024
Forfattere
Anders Nielsen Bjørn Arild Hatteland Jo Skeie Hermansen Lawrence Richard Kirkendall Claus Rasmussen Kristin Opdal Seljetun Markus A. K. Sydenham Henning Sørum Paul Ragnar Berg Anders Bryn Kjetil Hindar Kyrre Kausrud Tor Atle Mo Erlend Birkeland Nilsen Brett Kevin Sandercock Eva Bonsak Thorstad Gaute VelleSammendrag
Background Pollinators are under threat from a variety of environmental drivers, including habitat loss and fragmentation, pesticides, climate change, and invasive species. Despite being domesticated animals, honey bees (Apis mellifera) share many traits with invasive species and several studies have suggested that beekeeping might pose a threat to wild bees and other pollinators. In Norway, the history of beekeeping dates to at least the 18th century, yet little is known about the consequences of this agricultural practice on biodiversity, especially on wild pollinators. The Norwegian Environment Agency therefore asked VKM to provide a brief summary of the available literature on the impact of honey bee keeping on wild pollinating insects and assess whether keeping of honey bees might pose a risk to wild pollinators in Norway. VKM was also asked to specifically assess the impact of stocking rates and placement of honey bee hives in relation to important wild pollinator habitats and vulnerable populations of wild pollinators (e.g. threatened species). Finally, VKM was asked to identify and assess possible risk-reducing measures related to any risk identified. Methods To provide a brief review of the literature on how keeping of honey bees affect wild pollinators, VKM conducted a rapid review, using the "updates of systematic reviews" approach. This approach aimed to update and supplement the two existing systematic reviews on the topic. Following established search protocols, the literature review thus focused on the effects of managed honey bees (Apis mellifera) on wild pollinators, specifically addressing three key areas: (i) competition for floral and nesting resources, (ii) transmission of pathogens and parasites, and (iii) indirect effects via changes in plant communities. Based on the hazards identified in the literature review and one additional hazard identified by experts in the project group, VKM conducted a risk assessment that included hazard identification, hazard characterization, likelihood of impact, and risk characterization for each of the hazards identified, focusing on the Norwegian context. Additionally, for each identified hazard, VKM estimated the confidence levels for each step in the risk assessment. Finally, VKM identified potential risk mitigating measures and assessed their effectiveness. This was done by conducting a literature search to identify potential risk reducing measures and assessing the identified mitigating measures their effectiveness, certainty of effectiveness, and potential harms using the approach developed by Conservation Evidence (see www.conservationevidence.com). Results/Conclusions Status of knowledge The literature review performed by VKM identified 45 recent studies that were not included in the two previous systematic reviews on the topic. The new studies did not provide results that altered the conclusions of the previous reviews. A brief summary of the review is presented below. Competition for floral resources. Managed honey bees can compete with wild pollinators for shared floral resources and this competition can have clear, measurable, negative effects on wild pollinators. Spillover of pathogens and parasites. Managed honey bees can potentially spread bacterial, viral, and fungal pathogens to wild pollinators. The extent to which these pathogens cause disease in wild pollinators is, however, unknown for most wild pollinators. Several parasitic mites can infest hives of managed honey bees, but none of these have been shown to infest wild pollinators found in Norway. One common honey bee pest, the small hive beetle (Aethina tumida), has been found to also infect nests of wild bees. This species is not currently found in Norway. ............................
Sammendrag
Det er tilrådeleg med auka forbruk av frukt og grønt og redusert forbruk av kjøt av omsyn til helse og miljø. Med tida kan det vere ønskjeleg at fleire husdyrprodusentar legg om drifta til planteproduksjon. For å kunne identifisere barrierar og drivarar for ei slik omlegging, er det i prosjektet gjennomført intervju med produsentar i Hardanger som har gått frå husdyr til frukt, eller som har eigna areal, men framleis driv med husdyr. Vi finn at, i tillegg til eigna dyrkingsareal og gode marknadstilhøve, kan det vere viktig for motivasjonen å vere ein del av eit fagmiljø. Opplæringstilhøve og tilgang til kompetent rådgjeving innan frukt har betydning. Døme på barrierar for omlegging er mangel på interesse for frukt, behov for store investeringar, løna arbeid utanom drifta som er vanskeleg å kombinere med frukt, og ynskje om å vere uavhengig av innleigd arbeidskraft. Myndigheiter og næring kan spele ei rolle ved å sørgje for gode tilskot til investeringar og drift, rådgjevingsapparat samt prosjekt for motivasjon, kompetanse- og nettverksbygging.
Forfattere
Ari Hietala Wilson Lara Henao André Kolsgaard Simon Seljegard Nina Elisabeth Nagy Isabella Børja Tor Arne Justad Yngve Rekdal Even Bergseng Halvor SolheimSammendrag
Forest grazing by free-roaming livestock is a common practice in many countries. The forestry sector sees the practice as unfortunate owing to several reasons, such as damages inflicted by grazing in young plantations. Concerning Norway spruce forests, a tree species known to develop wood decay with high frequency followed from stem bark damage, there is a strong perception among foresters that the trampling damage caused by livestock on the superficial root system of this tree leads to decay. Because of the very limited scientific documentation available on this topic, we pursued a clarification by investigating three 38- to 56-year-old Norway spruce forests used for silvopasture. Two types of injuries were observed on exposed roots: bark cracks characterized by resin exudation, and injuries involving localized bark peeling and exposure of the underlying wood. These injuries occurred up to 250 cm away from the root collar, with the sector 50–150 cm away from the root collar showing the highest incidence of injuries. In two of the forest stands, wood within the injured root areas was primarily colonized by the wound parasite Corinectria fuckeliana or species of the order Helotiales, fungi that do not cause wood decay. Wood colonization of injured roots by Heterobasidion species, the most frequent wood decay fungi of Norway spruce, was common in the third stand, but only in a few cases it was possible to deduce that the colonization had probably initiated via trampling injuries on roots. In a few cases, an injury was located at stem base at the root collar height along paths used by animals, and in such cases, it was obvious that stem colonization by Heterobasidion species had initiated via the wound. The relatively small amount of data warrants caution when drawing conclusions. Considering the high establishment frequency of decay via stem bark wounds of Norway spruce observed in previous studies, our data would suggest that roots are generally better equipped to defend themselves upon infliction of superficial wounds than stem of this tree species. The likelihood of trampling injuries leading to decay may vary considerably between different stands, this presumably depending on the level of local propagule pressure by pathogenic wood decay fungi and the frequency of damages close to root collar.
Forfattere
Jorunn Børve Theresa Weigl Emily Follett Ingunn Øvsthus Hanne Larsen Torbjørn Haukås Erlend Indergård Siv Fagertun Remberg Dalphy Ondine Camira Harteveld Arne StensvandSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Overvåkingsprogrammet i 2023 omfattet undersøkelse for tilstedeværelse av furuvednematode (Bursaphelenchus xylophilus) i hogstavfall fra furu og i furubukker av slekten Monochamus. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i hogstavfall, ble det tatt 410 flisprøver fra hogstavfall og vindfall av furu (Pinus sylvestris) som hadde tegn på angrep av furubukker i slekten Monochamus. Prøvene ble tatt i Agder og Østfold. Flisprøvene ble inkubert ved +25°C i to uker før nematoder ble ekstrahert med Baermann-trakt og undersøkt i mikroskop. Furuvednematoden B. xylophilus ble ikke påvist, men den naturlig forekommende arten Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble oppdaget i 1 flisprøve. Siden overvåkingen av furuvednematode startet i 2000, har alle de analyserte flisprøvene, totalt 9334, vært negative for furuvednematode. I OK-programmets delaktivitet som omfattet kartlegging av furuvednematode i furubukker, ble feller med attraktanter for fangst av voksne, flygende furubukker satt opp i Agder, Østfold, Innlandet, Trøndelag og Ålesund. Billene ble kuttet i biter og ekstrahert med en modifisert Baermann-trakt. Suspensjonen fra ekstraksjonene ble undersøkt i mikroskop for forekomst av Bursaphelenchus spp. Ingen furuvednematoder ble påvist i de 23 undersøkte billene. Bursaphelenchus mucronatus kolymensis ble ikke heller oppdaget.
Forfattere
Paul Eric Aspholm David Kniha Hans Geir Eiken Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløistad Ingrid Helle Søvik Ane-Sofie Bednarczyk Hansen Simo Maduna Cornelya Klutsch Finn-Arne HaugenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Snorre Hagen David Kniha Geir-Harald Strand Cornelya Klutsch Inger Hansen Lisbet H. Baklid Svein EilertsenSammendrag
In Norway, grazing is a natural part of a sustainable use of rangeland, where coexistence with protected carnivores is a challenge. The twofold objective of Norwegian carnivore policy and management is that both grazing industries and predators must be considered and preserved at a sustainable level. This is pursued through area differentiation (i.e., zonation), with separate areas where predatory game and grazing animals respectively have priority. A consequence of this management regime is area challenges and marginal zone problems, which arise in the border areas between carnivore-priority and grazing-priority areas, where the occurrence of grazing animals and predators coincides. Especially in the border zone areas, there are therefore often conflicts between the two goals in large carnivore conservation policy and management. Commissioned by the Ministry of Agriculture and Food (LMD), the Norwegian Institute of Bioeconomy Research (NIBIO) has examined how the area-differentiated management regime that Norway practices affects the loss of sheep and reindeer. This has been done by studying spatial-temporal and seasonal variation and development in carcass finds of sheep and reindeer both inside and outside the predatory priority areas and adjacent marginal zones in Norway.
Forfattere
Snorre Hagen Geir-Harald Strand David Kniha Inger Hansen Svein Eilertsen Lisbet H. Baklid Cornelya KlutschSammendrag
I Norge er reindrift en sesongbasert næring, der reinflokkene utnytter ulike beiteområder avhengig av årstiden. Tap av rein gjennom året er en av de største utfordringene i reindriften. Tapene reduserer produksjon, dyrevelferd, avlsmessig framgang og lønnsomhet. Mange utøvere mener at tap av rein til rovvilt er hovedutfordringen. Rovvilt tar rein til alle årstider og på alle typer beite, men ifølge reindriften er rovvilttrykket høyest på sommeren når det er flest rein og reinkalver på beite. I tillegg er det store utfordringer forbundet med å dokumentere tap til rovvilt basert på kadaverfunn. Reindriften mener at disse utfordringene er spesielt framtredende i barmarksperioden, og særlig om sommeren. I denne rapporten ser vi nærmere på sesongvariasjon i kadaverfunn av rein drept av fredet rovvilt. Hensikten er å belyse graden av «match-mismatch» mellom dokumenterte tap på de ulike årstidbeitene i form av kadaverfunn og forventet rovvilttrykk, basert på rovviltbiologi og reindriftenes erfaringer om rovvilttap gjennom året. Spesifikt undersøker vi om dokumentasjonsgraden er høyest om sommeren, slik man skulle forvente basert på reindriftenes tilbakemeldinger. Vi ser også etter tegn til underdokumentasjon, som bør følges opp med tiltak. Vi finner at dokumenterte rovviltdrepte reinkadavre forekommer i mye mindre grad om sommeren enn om vinteren. Dette er tilfelle selv om det om sommeren, etter kalving, er aller mest rein på beite og forventet høyest rovvilttrykk. Vi konkluderer derfor med at det bør ses på muligheter for å bedre dokumentasjonen av tap av rein til rovvilt.
2023
Sammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for året 2022. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart.
Sammendrag
I jordbruksoppgjøret 2022 ble det avtalt å gjennomføre en utredning som undersøker om det er geografiske variasjoner i byggekostnader ved bygging av landbruksbygg og i samspillet mellom privat og offentlig kapital ved investeringer i slike bygg. Utredningen viser at det er store geografiske variasjoner i byggekostnader, og likeledes også i samspillet mellom privat og offentlig finansiering av landbruksbygg. Årsakene er sammensatte, men kan tilskrives både klima, kultur, kompetanse og konkurranse, med mer. Der hvor det kan være vanskeligere å få sikkerhet for prosjekter, er offentlige finansieringskilder mer vanlig.