Urbant landbruk er viktig som kunnskapsberedskap

På oppdrag fra Regionkontor landbruk og Bymiljøetaten i Oslo, har NIBIO undersøkt potensialet for matproduksjon i Oslo. Nylig ble rapporten om funnene presentert, og konklusjonen er at vi per i dag har et uutnyttet potensial for bynær matproduksjon.

Selvforsyningsgraden av mat i Norge er på noe over 40 prosent. 83 prosent av oss bor nå i urbane områder, og det er i og rundt de store byene at vi finner den beste matjorda. All mat produseres et sted, og det er relevant å se nærmere på hvor matproduksjonen foregår i forhold til hvor forbrukerne finnes.

– Oslo har godt egnede arealer for matproduksjon. Den dyrkbare jorda utgjør knappe 6080 dekar, som vil gi et begrenset mulig volum i forhold til antall innbyggere. Økt produksjon, og da særlig innen urbant landbruk, vil derfor først og fremst bidra til å bygge og vedlikeholde bevissthet og kunnskap i befolkningen om matproduksjon og om viktigheten av å ta vare på arealressursene, forteller seniorforsker i NIBIO, Sebastian Eiter.

Kunnskap og matberedskap

Under første verdenskrig var parsellhagene i Oslo viktig for matforsyningen, og i Slottsparken ble det dyrket poteter. I en krisesituasjon kan bynære arealer igjen brukes til dyrking av grønnsaker som potet og gulrøtter. I tillegg kan man ha noe husdyrhold, for å få kjøtt, melk, egg og gjødsel.

Eiter spesifiserer hvorfor kunnskap om matproduksjon er viktig i beredskapshensyn.  

– Kompetanse er en innsatsfaktor som kan være utfordrende å vedlikeholde uten at det settes inn tiltak. En mulighet kan være å etablere nettverk av eksperter som allerede har kompetanse og erfaring med jordbruksproduksjon, og kanskje spesielt innen urbant landbruk, sier seniorforskeren.

– En bred deltakelse av befolkningen i byens matsystem vil kunne frembringe og vedlikeholde samfunnskritisk kunnskap om dyrking. Det uavhengig om deltagelsen er som aktive dyrkere, andelseiere eller bare som kunder.

Det betyr at vi i en eventuell krise kan være mer selvhjulpne. Kunnskapen vil kunne anvendes også utenfor hjemkommunen. Samtidig vil deltagelse i matsystemet nødvendigvis medføre en viss grad av sosiale relasjoner som vil kunne ha en forsterkende positiv effekt på et samfunn i en krisesituasjon.

– Også over kortere perioder vil det være mulig å yte et viktig bidrag til byens matsikkerhet, for eksempel i en situasjon der transportmuligheter blir begrenset. Ut fra det perspektivet er det viktig å opprettholde muligheten for matproduksjon i Oslo i en beredskapssammenheng, understreker Eiter.

Gamle og nye kart

Både gammel og ny informasjon ble tatt i bruk da NIBIO startet med å kartlegge potensialet for matproduksjon i Oslo. Økonomisk kartverk som ikke finnes digitalt, ble undersøkt for å finne områder hvor det tidligere hadde blitt registrert areal med fulldyrka jord egnet til matproduksjon. Dette ble sammenlignet med nyere data, inkludert det relativt nye kartet fra NIBIO: FKB-Grønnstruktur.

– Grønnstrukturkartet viser grønne områder i bebygde strøk, som gressplener, parkareal eller restareal etter tidligere jordbruksproduksjon. Det grønne arealet omfatter 38 786 dekar. Dette er et areal som er omtrent like stort som arealene som er dekket av bygninger og veier.

– Disse arealene kan ha et potensiale for utvidelse av urbant landbruk, men det er behov for mer informasjon om jordsmonn, jorddybde og flere faktorer som i dag ikke er tilgjengelig på våre kart, avslutter Eiter.