Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2004

Sammendrag

Opphør av seterbruk under 1900-tallet har resultert i en sterk gjengroing av seterlandskapet og redusert biodiversitet. I dag finnes det imidlertid noen steder ny interesse for seterbruk. Det er defor behov både for å kartlegge og overvåke gjenværende artsrike habitater (nøkkelhabitater/biotoper) og for å identifisere beitearealer som lett kan restaureres. Feltundersøkelser i gjengrodde fjellområder er tidskrevende. Som en del av prosjekt "Levande stølar" ble det derfor utviklet en metode basert på tolking av infrarøde flybilder for identifisering av urte- og grasrike arealer. Tolkingsnøkler ble utviklet og vegetasjonskart utarbeidet. I tillegg ble kyrnes bevegelsesmønster kartlagt ved hjelp av GPS og oveført til vegetasjonskartet i GIS. Resultatene av prosjektet viser at metoden gjorde det mulig å identifisere nøkkelbiotoper og verdifulle beitearealer på en presis og kostnadseffektiv måte. Resultatene viste også at det var stor overensstemmelse mellom nøkkelbiotoper og kyrnes beitepreferenser

Sammendrag

Dette DN-notatet er en rapport om den innledende fasen i prosjektet "Utvikling av tradisjonelle kulturlandskap i Barentsregionen - KNP-modellen". Målsettingen med prosjektet er bevaring og restaurering av kulturlandskap i Kenozero nasjonalpark i den sørvestre delen av Archangelskregionen. For å opprettholde biodiversiteten og andre kulturlandskapsverdier i nasjonalparken er det nødvendig å utvikle gode skjøtselsmetoder for spesielt verdifulle fraflyttede områder og hensiktsmessige driftsmåter for de bebodde landsbyene. Kenozero nasjonalpark har i mange år vært et prioritert kulturminneområde innen det norsk-russiske miljøsamarbeidet, basert på en avtale som ble undertegnet på nytt i 1992. Nasjonalparken utgjøres av en unik kulturlandskapsmosaikk. Kulturlandskapet trues imidlertid nå av gjengroing, på samme måte som mange andre vedifulle områder i Europa. Et samarbeidsprosjekt for bevaring og restaurering av kulturlandskapene i nasjonalparken ble derfor satt i gang i 2002. Rapporten presenterer noen eksempler på semi-naturlige vegetasjonstyper og arter som er karakteristiske for nasjonalparken samt eksempler på fraflyttede og gjengroende områder. Ulike muligheter for utnyttelse av kulturlandskap og biologisk mangfold ved utvikling av opplevelsesturisme blir også nevnt. Direktoratet for naturforvaltning og den russiske federasjonens departement for naturressurser er ansvarlige for prosjektet