Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Dette er fjerde artikkel om ekstensiv produksjon av storfekjøt på Vestlandet og i Agder. Artikkelen tek føre seg sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe, og diskuterer økonomi og vekst i denne næringa i relasjon til attgroing av kulturlandskap og beite i regionen.
Sammendrag
Artikkelen omhandlar sjølvrekrutterande kjøtproduksjon på storfe på Vestlandet og i Agder. Den diskuterer kva verknader vekst i denne næringa kan få for biomasseuttak og attgroing av kulturlandskap og beite i regionen.
Forfattere
Yngve RekdalSammendrag
I Skandinavia dannar fjellbjørkeskog eit belte mellom barskogen si øvre grense og snaufjellet. Dette beltet kan vera frå 100- 200 høgdemeter. Fleire sterke arealbruksinteresser er knytt til fjell bjørkeskogen. Tradisjonelt har mykje av norsk seterbruk foregått her. Husdyrbeiting i utmark blir fortsatt drive i stort omfang. Fjellbjørkeskogen er viktig også for fl eire ville dyr og fuglar som lever i overgangssona mellom snaufjell og skog. Mykje av reiseliv knytt til fjellet har basis i fjellbjørkeskogen der det meste av faste anlegg er lokalisert. Det same gjeld privat hyttebygging og andre anlegg knytt til friluftsliv og rekreasjon.
Sammendrag
Landskapet i Norge er i stadig endring og en viktig prosess er gjengroing i kulturlandskapet. Gjengroinga har ulike årsaker og konsekvenser, og de siste tiåra har samfunnet brukt store ressurser til fysisk bekjempelse gjennom rydding og skjøtsel. I denne artikkelen ser vi nærmere på konsekvensene av gjengroing i Norge gjennom resultater fra forskningsprosjektet ”Reiseliv og kulturlandskap - kjennetegn, forvalting og opplevelser” med arbeidstittel CULTOUR.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mange steder i Norge gror igjen med skog. I denne artikkelen beskriver vi endringene på Beitostølen, en gammel setergrend i sterk endring.
Sammendrag
I løpet av de siste hundre åra har skogarealet økt med over 50 prosent. Det forventes å øke betydelig i årene framover, spesielt i kyst- og fjellregionene, noe som får store konsekvenser for deler av turistnæringen som lever av utsikten til vårt fantastiske natur- og kulturlandskap.
Forfattere
Felix Herzog Katalin Balázs Peter Dennis Tetyana Dyman Wendy Fjellstad Jürgen Friedel Salah Garchi Philippe Jeanneret Rob Jongman Maximilian Kainz Gerardo Moreno Charles Nkwiine Maurizio Paoletti Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou Siyka Stoyanova Davide ViaggiSammendrag
Farmland biodiversity is an important component of Europe’s biodiversity. More than half the continent is occupied by agricultural lands. They host specific habitats and species, which – in addition to the conservation values they provide – perform vital ecological functions. Indicators are needed to enable the monitoring of biodiversity at the farm level for the purpose of assessing the impacts of farming practices and of agricultural policies. Our research aims at identifying farmland biodiversity indicators which are scientifically sound, operational and relevant for stakeholders. We screened the literature for farmland biodiversity indicators and, in an iterative process with stakeholders, we identified 28 candidate indicators for genetic, species and habitat diversity. Those selected biodiversity indicators, as well as 14 management parameters that are known to relate to biodiversity, were assessed in 12 case study regions across Europe. Each case study region represents a typical production system (i.e. specialist field crops, horticulture and permanent crops; specialist grazing with cattle and other livestock types; mixed crop and livestock farming). In each region, 8 – 20 farms were randomly selected, mostly within the two groups of organic and non-organic farms, to obtain a gradient of farming intensity. Indicators were measured applying standardized sampling procedures and farm interviews. Sampling effort was recorded in order to assess the cost of indicator measurement. For each case study region, biodiversity indicators are presently being evaluated in conjunction with management indicators. Surrogate indicators will be proposed when possible and indicators will be prioritized taking into account their validity, practicality, cost and priority for stakeholders. Based on preliminary results, the presentation will focus on the relation between direct (species and habitat diversity) indicators and indirect (farm management) parameters. Part of this research was funded by the EU FP7 contract KBBE-2B-227161. For more information consult www.biobio-indicator.org
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har sidan 2002 hatt ansvaret for å drifte Informasjonssystem for beitebruk i utmark (IBU). Dette er ei internettside som viser kartfesting av beitelag organisert gjennom stønadsordninga Organisert beitebruk. Ved sida av beitelagsgrenser er det vist kor mange dyr som er sleppt og kor mange som er tapt. Data for beitesesongen 2010 er no lagt ut.
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.