Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Mange steder i Norge gror igjen med skog. I denne artikkelen beskriver vi endringene på Beitostølen, en gammel setergrend i sterk endring.
Sammendrag
I løpet av de siste hundre åra har skogarealet økt med over 50 prosent. Det forventes å øke betydelig i årene framover, spesielt i kyst- og fjellregionene, noe som får store konsekvenser for deler av turistnæringen som lever av utsikten til vårt fantastiske natur- og kulturlandskap.
Forfattere
Felix Herzog Katalin Balázs Peter Dennis Tetyana Dyman Wendy Fjellstad Jürgen Friedel Salah Garchi Philippe Jeanneret Rob Jongman Maximilian Kainz Gerardo Moreno Charles Nkwiine Maurizio Paoletti Philippe Pointereau Jean-Pierre Sarthou Siyka Stoyanova Davide ViaggiSammendrag
Farmland biodiversity is an important component of Europe’s biodiversity. More than half the continent is occupied by agricultural lands. They host specific habitats and species, which – in addition to the conservation values they provide – perform vital ecological functions. Indicators are needed to enable the monitoring of biodiversity at the farm level for the purpose of assessing the impacts of farming practices and of agricultural policies. Our research aims at identifying farmland biodiversity indicators which are scientifically sound, operational and relevant for stakeholders. We screened the literature for farmland biodiversity indicators and, in an iterative process with stakeholders, we identified 28 candidate indicators for genetic, species and habitat diversity. Those selected biodiversity indicators, as well as 14 management parameters that are known to relate to biodiversity, were assessed in 12 case study regions across Europe. Each case study region represents a typical production system (i.e. specialist field crops, horticulture and permanent crops; specialist grazing with cattle and other livestock types; mixed crop and livestock farming). In each region, 8 – 20 farms were randomly selected, mostly within the two groups of organic and non-organic farms, to obtain a gradient of farming intensity. Indicators were measured applying standardized sampling procedures and farm interviews. Sampling effort was recorded in order to assess the cost of indicator measurement. For each case study region, biodiversity indicators are presently being evaluated in conjunction with management indicators. Surrogate indicators will be proposed when possible and indicators will be prioritized taking into account their validity, practicality, cost and priority for stakeholders. Based on preliminary results, the presentation will focus on the relation between direct (species and habitat diversity) indicators and indirect (farm management) parameters. Part of this research was funded by the EU FP7 contract KBBE-2B-227161. For more information consult www.biobio-indicator.org
Sammendrag
Norsk institutt for skog og landskap har sidan 2002 hatt ansvaret for å drifte Informasjonssystem for beitebruk i utmark (IBU). Dette er ei internettside som viser kartfesting av beitelag organisert gjennom stønadsordninga Organisert beitebruk. Ved sida av beitelagsgrenser er det vist kor mange dyr som er sleppt og kor mange som er tapt. Data for beitesesongen 2010 er no lagt ut.
Sammendrag
Stølsdrifta pregar i stor grad landskapet i Stølsheimen landskapsvernområde. Det gjeld bygningar, selbøane med hard beiting, og vide område med lågare beitetrykk. Rapporten omhandlar registreringar frå alle kjende stølar og stølsliknande lokalitetar innan landskapsvernområdet i Stølsheimen, til saman 56 lokalitetar. For kvar støl er registrert fakta (høgd over havet, areal, eigarskap, m.m.), omtale av vegetasjon, tilstand og særskilde kvalitetar med framlegg til tiltak. Alle bygningar og bygningsrestar på og ved stølsområda er dokumenterte. På 24 av stølane vart det på 1970-talet gjennomført ei bygningsregistrering (Fylkeskommunen i Hordaland 1979), og alle bilete frå denne rapporten er tekne om att i 2009 med same biletutsnitt. Fleire stader vart det óg registrert tufter som kan vera frå førhistorisk tid, dvs. eldre enn reformasjonen.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Skogen i Finnmark ble hogd, antagelig til bruk som brensel eller annen nytte for lokalbefolkningen. I framtida kan det skje store endringer i skogens utbredelse i Finmark, ikke minst som følge av eventuelle klimaendringer.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Troms har kanskje Norges beste utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag.
Sammendrag
1. In the face of a rapidly changing environment, long-term studies provide important insights into patterns of vegetation and processes of change, but long-term studies are rare for many ecosystems.2. We studied recent vegetation changes at a fine scale in a Sphagnum-dominated bog in south Sweden by resurveying part of the bog 54 years after the original phytosociological survey. We used an indirect approach to identify changes in vegetation composition in relation to environment because of a lack of permanent sampling units. By applying a weighted averaging technique, we calculated relative changes in species optimum values for different environmental gradients as represented by indicator values for light, temperature, pH, moisture and nutrients.3. Species composition of the mire vegetation has changed significantly over the past five decades, as indicated by significant changes in species frequencies and species optima for the gradients examined. Species with lower indicator values for moisture and light and higher indicator values for nutrients have become more frequent on the mire. In particular, species of trees and dwarf shrubs increased in frequency, whereas typical mire species decreased (e.g. Trichophorum cespitosum (L.) Hartm.) or disappeared fromthe study site (e.g. Scheuchzeria palustris L.).4. Synthesis. Composition of the mire vegetation is found to be dynamic at different temporal and spatial scales. Increased air temperature and nutrient availability in south Sweden over the past few decades may have augmented productivity (e.g. tree growth), resulting in drier and shadier conditions for several species. This study successfully demonstrated the applicability of an indirect approach for detecting long-term vegetation change at a fine scale. This approach is an effective way of using historic and modern phytosociological data sets to detect vegetation and environmental change through time.
Sammendrag
Som følge av en årlig omdisponering av dyrket mark i betydelig større omfang enn regjeringens erklærte mål har Statens landbruksforvaltning foreslått en hjemmel i jordlova for vern av dyrket jord. Selv om summen av jordbruksarealet i Norge har økt med ca. 8 % over en 20-årsperiode (1985–2006), så er arealet gjennom omdisponering og nydyrking `på flyttefot` til områder med dårligere jordkvalitet og klimatiskeforhold. For eksempel var den totale avgangen avjordbruksareal fra 2002 til 2006 (127 000 daa) større enn hele jordbruksarealet i drift i Aust- Agder fylke (114 000 daa). Vi har laget en oversikt basert på tilgjengelige data for å vise hvor opprettelsen av jordvernområder kan være mest aktuell.