Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2018 var det med totalt 916 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 96 i Rogaland, 31 i Vest-Agder og 30 i Aust-Agder. Jordbruksinntekta gjekk ned for alle driftsformer med unnatak av mjølk og sau i Andre bygder. Driftsforma mjølk/svin på Jæren hadde den høgaste jordbruksinntekta. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned på Jæren og i Andre bygder samanlikna med året før. Samla gjeld auka i på Jæren. I Andre bygder vart gjelda lågare enn året før.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fylkesmennene i Rogaland og Vestfold-Telemark har gått sammen med gartnerlagene om et prosjekt for å se på tiltak mot avrenning av næringsstoff fra veksthus. I prosjektet er ulike investeringsbehov og driftskostnader for anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon av tomat og agurk utredet. Investering i anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon er et tiltak som vil redusere avrenning av næringsstoff fra veksthus. I dette prosjektet er det sett på investeringsbehov og driftskostnader ved å investere i oppsamling- og resirkuleringsanlegg ved veksthusproduksjon av tomat og agurk....
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 98 i Rogaland, 31 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2017 viser nedgang i jordbruksinntekt både for Jæren og Andre bygder. Driftsforma mjølk og storfekjøt på Jæren samt mjølk og sau i Andre bygder hadde nedgang, medan mjølk og gris Jæren samt mjølk og storfekjøt Andre bygder hadde ein auke. Mjølk og gris på Jæren var den driftsforma som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned i Andre bygder, medan dei gjekk opp på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i både på Jæren og i Andre bygder.
Sammendrag
Denne rapporten gjev ein omtale av vegetasjon og beitekvalitet, og tilhøve elles som har betydning for beitebruken i to beiteområde i midtre delar av Hordaland. Dette er gjort med grunnlag i synfaring og tilgjengelege naturgrunnlagsdata for områda. Beiteområda er gode typeområde for det ein finn i fjellstrok i midtre delar av Vestlandet, som har nedbørrike fjell der snøleie er framtredande i vegetasjonen. Rapporten beskriv metode for arbeidet, viktige vegetasjonstypar og beiteplanter, og gjev ei skildring av vegetasjon og beite. Det er også gjeve ei vurdering av beitekapasitet.
Sammendrag
For prosjektet «Bærekraftig storfeproduksjon basert på grovfôr», er det i denne rapporten gjeve omtale av ressursgrunnlaget for utmarksbeite og ulike tilhøve kring bruk av beite, med særleg vekt på storfe, knytt til soner for arealtilskot (AK-soner). Det er også berekna grove tal for kapasitet og beitetrykk ut frå dagens beitebruk. Ressursar på innmarksbeite i sonene er også omtala.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Norsk institutt for bioøkonomi utførte somrane 2018-19 vegetasjonskartlegging i Røros kommune. Samla areal var 200 km². Kartlegginga er gjort etter instruks for kartlegging i målestokk 1:20 000 - 50 000 (VK25). Det er laga vegetasjonskart og 3 avleia temakart for beite for sau og storfe, og barmarksbeite for rein. Denne rapporten beskriv metode for kartlegging, registrerte vegetasjonstypar og deira fordeling i området. Det er gjeve ein omtale av beiteverdi og beitekapasitet, samt nokre råd kring skjøtsel av kulturlandskap og beite i kartområdet.
Forfattere
Nina Svartedal Anna Caroline Holene Kjersti Bakkebø Fjellstad Morten Rasmussen Hanne Gro WallinSammendrag
Rapporten gir oversikt over status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og kulturplanter i Norge for 2019. Sentrale begreper i genressursarbeidet for husdyr, planter og skogtrær er definert og forklart. For de bevaringsverdige husdyrrasene viser rapporten utviklingen over flere år for storfe, sau, kystgeit og hest og utviklingen av roduksjonstilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Det er drøyt 30 arter av naturlig hjemmehørende skogtrær i Norge. Rapporten gir oversikt over hva vi har av informasjon om deres genetiske diversitet og bevaringsbehov samt bruk. Flere av disse artene finnes i ulike evaringsområder spredd over hele landet. Bevaring av vegetativt formerte plantegenetiske ressurser skjer i feltgenbanker i såkalte klonarkiv. Rapporten viser hvor disse ligger i landet og hva som er bevart i slike klonarkiv. Rapporten viser også bruksomfanget av norsk plantemateriale, enten det er nyutviklede sorter i kommersiell bruk eller sorter som er hentet fra ulike genbanker.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag