Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2011
Sammendrag
Totalmarked kjøtt og egga har ønsket å få frem tall over det reelle forbruket av kjøtt i Norge, slik at forbrukstall og kostholdsråd bygger på realistisk tallgrunnlag. Det foreligger imidlertid ingen offisiell statistikk på hva det reelle forbruket av kjøtt er i Norge, noe som innebærer at det ofte vises til ulike statistikker over kjøttforbruk som ikke nødvendigvis gir et korrekt bilde av kjøttforbruket. NILF har derfor påtatt seg oppdraget med å foreta en slik beregning av kjøttforbruket i Norge. I dette notatet presenteres en bergning som bl.a. anslår at det reelle forbruket av kjøtt var 50,3 kg per innbygger i 2009. Beregningen er heftet med noe usikkerhet (som omtales), og bør derfor tolkes deretter.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Skogen i Finnmark ble hogd, antagelig til bruk som brensel eller annen nytte for lokalbefolkningen. I framtida kan det skje store endringer i skogens utbredelse i Finmark, ikke minst som følge av eventuelle klimaendringer.
Forfattere
Finn-Arne HaugenSammendrag
Troms har kanskje Norges beste utmarksbeiter, men mindre enn halvparten av dette utnyttes i dag.
Forfattere
Linda Aune-LundbergSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rammedirektivet for vann er et av EUs viktigste miljødirektiver og ble innlemmet i EØS-avtalen i 2008. Målet med direktivet er å sikre god miljøtilstand for vann i vassdrag, grunnvann og kystvann. For å møte kravene om reduksjon av fosforutslipp og avrenning til vann og vassdrag er det sannsynlig at det kommer enn innskjerping av gjødselvareforskriften. Spesielt en innstramming av spredearealkravet kan føre til store konsekvenser for jordbruket i Rogaland. Målet med dette prosjektet er å kartlegge hvilken effekt en innskjerping av gjødselvareforskriften kan få for jordbruket i Rogaland. Gjødselvareforskriften regulerer blant annet spredning og lagring av gjødselvarer av organisk opphav. Etter gjeldende forskrift kan husdyrgjødsel bare spres i perioden 15. februar til 1. november, med mulighet til å forby spredning av gjødsel fra 1. september til 1. november. Lagringskapasiteten for husdyrgjødsel skal være på minimum 8 måneders produksjon. Etter forskriften er det tillatt å kjøre ut 3,5 kg fosfor per dekar. Det tilsvarer etter dagens normtall 4 dekar spredeareal per gjødseldyrenhet. […]
Sammendrag
The Ritland structure is a newly discovered impact structure, which is located in southwestern Norway. The structure is the remnant of a simple crater 2.5 km in diameter and 350 m deep, which was excavated in Precambrian gneissic rocks. The crater was filled by sediments in Cambrian times and covered by thrust nappes of the Caledonian orogen in the Silurian–Devonian. Several succeeding events of uplift, erosion, and finally the Pleistocene glaciations, disclosed this well-preserved structure. The erosion has exposed brecciated rocks of the original crater floor overlain by a thin layer of melt-bearing rocks and postimpact crater-filling breccias, sandstones, and shales. Quartz grains with planar deformation features occur frequently within the melt-bearing unit, confirming the impact origin of the structure. The good exposures of infilling sediments have allowed a detailed reconstruction of the original crater morphology and its infilling history based on geological field mapping.
Forfattere
Nina SvartedalSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Undersøkinga er ei vidareføring av prosjektet Vurdering av økonomi på utbyggingsbruk i mjølkeproduksjon i Møre og Romsdal og Sogn og Fjordane 2008.2 Den utvida undersøkinga tar for seg rekneskapsåret 2009, og samanliknar 2009-tala med tala frå 2008. Analysen omfattar ei prosjektgruppe med 18 bruk som hadde stor utbygging i 2002-2007 og ei referansegruppe som er dei 57 mjølkebruka som var med i driftsgranskingane frå dei to fylka i 2008 og 2009. Rekneskapen for prosjektgruppa er gjort opp etter same prinsipp som i driftsgranskingane. […]
Sammendrag
On small dairy farms, high investment costs and lack of investment capital may delay the modernising of facilities. The aim of this study was to investigate the importance of economics of scale in building costs of barns compared to other sources of variation in costs. The study includes 44 farms with a mean herd size of 49.5 ± 15.1 cows, built between year 1999 and 2006 and with a mean total area in the barns of 896 ± 454 m2. Building cost data were obtained from farmers and merged with construction, mechanisation and layout data from the same barns. Construction costs decreased up to approximately 1250 m2 while mechanisation costs and total building costs decreased up to approximately 1000 m2. A further increase in building area had only limited effect on the building costs per m2. Models including explanatory variables showed that milking and service area was significantly more expensive than other areas. AMS-barns were all together not significantly more expensive than other barns, since the increased mechanisation cost is offset by a lower requirement for milking area. Farmers remodelling their barns were able to realise a modernised building for a certain herd size for a lower cost compared to a completely new building. The use of their own effort varied considerably between projects. In many cases, farmers would be able to find alternative income sources with a higher hourly rate than the value of their own effort suggested by the model.
Forfattere
Christian PedersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag