Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Sammendrag
Dette notatet presenterer beregninger av verdiskaping og sysselsetting for ulike produksjoner innen jordbruket i Trøndelag på kommunenivå. Omsetning er også beregnet, men kun på fylkesnivå, og fordelt på ulike driftsformer. Omsetningen i jordbruket i Sør-Trøndelag er beregnet til å være knapt 2,4 mrd. kr i 2010, inkludert produksjonstilskudd. Av dette er 67 prosent markedsinntekter og 33 prosent offentlige tilskudd. I Nord-Trøndelag er omsetningen beregnet til 3,7 mrd. kr. Her hentes 76 prosent av inntekten fra markedet, og 24 prosent er offentlige tilskudd. Årsaken til at det er en større andel markedsinntekter i Nord-Trøndelag er at her er det betydelig mer veksthus-, fjørfekjøtt- og grønnsaksproduksjon, og disse produksjonene får lite offentlige tilskudd. Verdiskapingen (nettoprodukt) i Sør-Trøndelag er beregnet til 793 mill. kr i 2010, og dette er en reduksjon fra 916 mill. kr i 2007, og 912 mill. kr i 2004. I Nord-Trøndelag er verdiskapingen beregnet til 1 182 mill. kr i 2010, en reduksjon fra 1 307 mill. kr i 2007, og 1 235 mill. kr i 2004. Verdiskapingen målt som bruttoprodukt er hhv 1 009 mill. kr og 1 510 mill. kr i Sør- og Nord-Trøndelag i 2010. Alle de nevnte tallene inkluderer offentlige tilskudd. I Sør-Trøndelag ble sysselsettingen i jordbruket beregnet til 4 434 årsverk a 1845 timer i 2004, det ble redusert til 3 667 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 11 prosent til 3 267 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag var sysselsettingen i jordbruket 5 234 årsverk i 2004, det ble redusert til 4 674 årsverk i 2007, og er fra 2007 redusert med ca. 7 prosent til 4 326 årsverk i 2010. Sysselsettingen i jordbruket består av brukerfamiliens arbeid pluss innleid arbeid. Statistisk sentralbyrå har beregnet arbeidsinnsatsen i jordbruk (inkl. jakt og viltstell) til å være noe høyere enn det NILF har beregnet, spesielt i Sør-Trøndelag. Det er grunn til å tro at SSBs tall ligger nærmere virkeligheten enn anslaget som vi har kommet til. Hovedårsakene til dette er nærmere beskrevet i 5.1, men dreier seg i korte trekk om metodiske forskjeller og forskjeller knyttet til utvalg. Grunnlaget for jordbruksdrift er forskjellig i de enkelte kommunene. I Sør-Trøndelag har Oppdal kommune et jordbruksareal på 72 100 dekar, mens Osen har et jordbruksareal på 7 400 dekar i 2010. Midtre Gauldal er den kommunen i Sør-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 80 mill. kr i 2010. Midtre Gauldal har også størst sysselsetting i jordbruket med 327 årsverk i 2010. I Nord-Trøndelag har Steinkjer kommune det største jordbruksarealet med 158 900 dekar. Røyrvik har det minste jordbruksarealet med 4 200 dekar. Steinkjer er også den kommunen i Nord-Trøndelag som oppnår høyest verdiskaping i jordbruket totalt sett med ca. 204 mill. kr i 2010. Steinkjer har også størst sysselsetting i jordbruket med 752 årsverk i 2010. Melkeproduksjon på storfe er den dominerende driftsformen i trøndelagsfylkene, både målt ut fra verdiskaping og sysselsetting. I Sør-Trøndelag står melkeproduksjonen for 545 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 077 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 69 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 74 prosent i 2004. Saueholdet er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 102 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 624 årsverk i saueholdet i 2010. I Nord-Trøndelag står melkeproduksjonen for 621 mill. kr i verdiskaping og en sysselsetting på 2 292 årsverk i 2010. Melkeproduksjonen står for ca. 53 prosent av total verdiskaping i fylket i 2010, mot 60 prosent i 2004. Driftsformen korn/svin er nest største verdiskaperen i jordbruket i fylket. Beregningene viser 169 mill. i verdiskaping og en sysselsetting på 494 årsverk i denne driftsformen i 2010.
Sammendrag
Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Telemark. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var registrert 8 198 landbrukseiendommer i Telemark i 2010, av disse hadde 6 812 bosetting. I alt var 17 867 personer bosatt på en landbrukseiendom i Telemark i 2010. Det betyr at 10,6 % av befolkningen i Telemark er bosatt på en landbrukseiendom. I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.
Sammendrag
Prosjektets formål har vært å øke kunnskapen om hvordan landbruk gir grunnlag for sysselsetting og verdiskaping i landbruksvirksomhet og øvrig virksomhet i Buskerud. Dette er blant annet gjort gjennom kartlegging av verdiskaping og sysselsetting for jordbruk, skogbruk, tilleggsnæringer og landbruksbasert industri på kommunenivå. I tillegg er de økonomiske ringvirkningene kartlagt på fylkesnivå. Det var i 2010 registrert 9 742 landbrukseiendommer totalt i Buskerud. Det var 7 993 av disse som hadde boligbygning, og 6 812 hadde fast bosetning. I alt var 24 545 personer bosatt på en landbrukseiendom i 2010. Det utgjør 9,5 prosent av den totale befolkningen i fylket, og det er en knapp prosent høyere enn gjennomsnittet for landet I dette notatet er verdiskaping beregnet som bruttoprodukt. Bruttoproduktet er definert som verdien av produserte varer og tjenester inkl. tilskudd, minus innsats av varer og tjenester. Definisjonen skiller seg fra definisjonen for eksempel i nasjonalregnskapet, ved at en tar med tilskudd som ikke er avhengig av produsert mengde.
Sammendrag
Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 860 bruk over heile landet. Dette notatet inneheld lokale data frå Vestlandet. I tillegg har vi valt å ta med resultat frå samdrifter i mjølkeproduksjonen. På grunn av at materialet for Vestlandet er lite til eigen analyse, presenterer vi resultat på landsbasis. Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre vestlandsfylka Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Av dei 857 bruka i driftsgranskingane i 2011, kom 170 bruk frå Vestlandet, 60 frå Hordaland, 58 frå Sogn og Fjordane og 52 frå Møre og Romsdal. Dette notatet tar for seg økonomien i landbruket på Vestlandet i 2011 og viser økonomiske utvikling dei siste 10 åra. Kapittel to inneheld den årlege pressemeldinga for Vestlandet som omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2011. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. I kapittel fire viser vi resultat frå samdrifter i mjølkeproduksjonen. Det er samdrifter med to eller fleire aktive medlemmer. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Vestlandet for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for landsdelen, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionen. Alle dei økonomiske data i kapittel fem (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte.
Sammendrag
Genetiske ressurser er en avgjørende faktor for all mat- og landbruksproduksjon og en viktig del av vår kulturarv. Moderne foredlings- og produksjonsmetoder har økt volumproduksjonen dramatisk samtidig som det genetiske mangfoldet er kraftig redusert. Uansett landbruksproduksjon er det derfor viktig med målrettede tiltak for å sikre at framtidas produsenter og forbrukere har et tilstrekkelig genetisk mangfold å høste av når mat og andre landbruksprodukter skal produseres i morgendagens klima og under morgendagens rammevilkår. Det meste av norsk landbruksproduksjon i dag baserer seg på nasjonale genetiske ressurser. Vi har med dette en spesielt god beredskap for framtidig foredling og produksjon. Landbrukspolitikken og norske avlsorganisasjoner og foredlingsselskap må bidra til at denne situasjonen opprettholdes og gjerne forbedres. Næringer som i dag baserer seg på importert genetisk materiale, som grønsaksproduksjonen og fjørfenæringen, nyter i dag godt av internasjonale avls- og foredlingsfirmaers kompetanse og gode priser. Men siden Norge er et lite marked, har norske aktører innen disse produksjonene begrenset innflytelse på retningen av det internasjonale foredlingsarbeidet. Dette kan føre til at de må bruke genetisk materiale som ikke er optimalt for norske produksjonsforhold. I Norge begynte systematisk bevaring av nasjonale genressurser for mat og landbruk på 1970-tallet. Siden da er det opprettet genbanker, klon- og in-situ-samlinger av nasjonale genetiske ressurser. Norsk genressurssenter har ett rådgivende genressursutvalg innen hver av sektorene husdyr, kulturplaner og skogtrær. Genressursutvalgenes bredde i kompetanse og sammensetning bidrar til å sikre kvaliteten på Genressurssenterets arbeid. Karakterisering av genetiske ressurser som har liten kommersiell betydning i dag er viktig, men kostbart. Genressurssenterets prosjektmidler er en viktig finansieringskilde, men er ikke tilstrekkelig til å komme i mål med karakteriseringsarbeidet innen overskuelig tid. Genetiske ressurser bevares best gjennom bærekraftig bruk og i naturlige populasjoner. Ny næringsutvikling basert på nasjonale genressurser og etablering av genressursreservater i allerede etablerte verneområder har hatt en svak økning de siste årene. Det er viktig å styrke denne trenden. Nordisk samarbeid er sentralt i norsk genressursarbeid. Felles nordisk klima og produksjonsforhold har vært viktige faglige argumenter for å opprette en nordisk frøgenbank og etablere nordiske, faglige genressursnettverk. Norge viser stor aktivitet i internasjonalt genressursarbeid under konvensjonen for biologisk mangfold (Konvensjonen, CBD), og FAOs Kommisjon for genetiske ressurser for mat og landbruk (Kommisjonen, CGRFA) samt Den internasjonale traktaten for plantegenetiske ressurser for mat og landbruk (Plantetraktaten, ITPGRFA). Norges mest kjente bidrag i internasjonalt genressursarbeid er å være vertsnasjon for Svalbard globale frøhvelv. Tilgang til genetiske ressurser og en rettferdig og likeverdig fordeling av fordelene som følger av utnyttelsen av genressursene er viktige målsetninger i internasjonalt genressursarbeid. De neste årene vil det bli økt fokus på dette arbeidet både gjennom forbedringer av det multilaterale systemet under Plantetraktaten (ITPGRFA) og ved at Nagoya-protokollen for tilgang og utbyttedeling under Konvensjonen (CBD) vil tre i kraft. Derfor har også Kommisjonen (CGRFA) økt sitt engasjement innen dette området. En sammenstilling av alle strategiplanens mål og tiltak finnes i Vedlegg 5.
Sammendrag
Hordaland er et grasfylke. Det dyrkes gras til slått eller beite på mer enn 95 % av jordbruksarealet. Jordbruksarealet per jordbruksbedrift i Hordaland er kun 126 dekar, mot 222 dekar for landet som hel - het (Statistikkbanken, SSB 2012). Jordbruksarealet i Hordaland er oppstykket, men jorda i Hordaland er svært godt egnet til grasproduksjon. Hvorfor er jorda i Hordaland godt egnet til grasdyrking? Er det forhold ved jorda i Hordaland som gir jordbruket i fylket ekstra utfordringer?
Sammendrag
De store, sammenhengende jordbruksarealene i deler av Rogaland er preget av en svært intensiv jordbruksproduksjon. Jordbruksarealet i fylket utgjør nesten 10 % av Norges jordbruksareal. Den samlede jordbruksproduksjonen i fylket er allsidig og utgjør en viktig del av landets totale jordbruksproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne rapporten presenterer en jordsmonnstatistikk for jordbruksareal i Rogaland. Jordsmonndata fra jordsmonnkartleggingen i fylket ligger til grunn for statistikken. Kartleggingen er utført i henhold til standard retningslinjer. Grunnlaget for denne statistikken er en utvalgskartlegging. Utvalgskartleggingen er gjort på 0,9 km² store flater i et forhåndsdefinert 9x9 km2 rutenett. Statistikken for Rogaland er derfor et estimat. Arealfordelingen av mange ulike tema er vist (både i dekar og i prosent). Temaene omfatter ulike egenskaper ved jordsmonnet: jordkvalitet, jordressurs, driftstekniske begrensninger for jordbruksproduksjon, dreneringsforhold, potensiell tørkeutsatthet og ulike begrensende faktorer ved arealet/jorda (dybde til fast fjell, innhold av grovt materiale, organiske jordlag, leirinnhold, karbonatinnhold, planering / påkjørt jord, helling). Denne rapporten viser at nær halvparten av dyrka mark i Rogaland har svært god jordkvalitet. Generelt er dyrka mark godt egnet til jordbruksproduksjon. De mest begrensende egenskaper ved jorda på dyrka mark er organisk jord og liten dybde til fast fjell. For innmarksbeite er ugunstig høyt innhold av grovt materiale og liten dybde til fast fjell de viktigste begrensende faktorene for jordbruksproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag