Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Presentasjon av resultater fra to års forsøk i prosjektet "Organic protein feed and edible oil from oilseed crops". Resultater fra nitrogen- og svovelgjødsling til høstoljevekstene høstrybs og -raps diskuteres. Resultater fra forsøk med nitrogengjødsling til vårrybs og dodre blir også presentert sammen med enkelte kvalitetsanalyser. De foreløpige resultatene viser at dodren kan være en interessant vekst. Den kan virke mer nøysom enn vårrybs, og det ser ikke ut til at den har de samme utfordringene med skadedyr som vårrybs. Når det gjelder vårrybs ser det foreløpig ut til at en kan oppnå et akseptabelt avlingsnivå ved bruk av husdyrgjødsel.
Sammendrag
Av sortene som er på det norske markedet har Sheik gjort det best avlingsmessig i gjennomsnitt for de to årene, men sorten er også den som har høyest vanninnhold ved høsting. Sorten har et høyt oljeinnhold.Joplin er en svært interessant sort, den har gitt høy avling, er tidlig og har et høyt oljeinnhold i frøet. Registeringene i Vestfold i 2008 tyder også på at den har en viss motstandskraft mot storknolla råtesopp. Sorten Hendrix er på nivå med Sheik både når det gjelder tidlighet og avling. Sorten utmerker seg i tillegg med et høyt oljeinnhold.Linja SW F5197 er den tidligste av sortene/linjene og har et avlingsnivå tilsvarende Wildcat. Innholdet av olje i frøet synes å være i overkant av det en finner i Wildcat og Marie. Tidligheten gjør at den kan være særlig interessant for de nordlige deler av dyrkingsområdet. Oljevekster.pdf
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Grønt plantevev i vekst inneholder den ernæringsmessig gunstige omega-3-fettsyren α-linolen. Beiteplanten smyle i et nordlig fjellbeite hadde ikke forskjeller i konsentrasjon av α-linolensyre med hensyn til høstetidspunkt eller nord/sørhelling, men planter ved høyere lokaliteter ble funnet å ha lavere konsentrasjon av spesielt α-linolensyre.
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Sammendrag
Thirty-two dairy farms in Middle-Norway participated in a field study in 2007 and 2008. Nine organic farms with short-term grassland (SO) were paired with 9 conventional farms with short-term grassland (SC) and 7 organic farms with long-term grassland (LO) were paired with 7 conventional farms with long-term grassland (LC) with regard to proximity and calving pattern. Every second month feed and tanker milk samples were collected from each farm. Data from the Norwegian dairy herd recording system were collected and botanical composition before first cut in 2007 was analysed. Milk samples were analysed for chemical composition, fatty acid composition, vitamin concentration, selenium concentration and phytoestrogen concentration. In this paper results from 2007 are presented. Milk quality was more influenced by production system then grassland system. Higher proportions of SFA and lower proportion of oleic acid in milk from O compared to C may be a future challenge for adjusting feed ratios in organic farming in Norway. Red clover stands for the main botanical effect in this study with strong effect on equol concentrations. The potential health effects of equol should be investigated further.
Forfattere
Steffen Adler Håvard Steinshamn Annette Veberg Dahl Anne Holter Vae Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
A continuous grazing experiment with three measurement periods, 3 weeks each, was conducted with 16 Norwegian Red dairy cows in mid lactation to compare milk quality when grazing red clover-grass (R) or botanical diverse pasture (D). The cows were offered either R or D from the start of grazing season in mid May until beginning of September 2008. Milk yield was measured and milk samples were collected in the last week in each period (end of June, beginning of August and end of August). Pasture type had no effect on milk yield and milk content of fat or protein. Cows grazing R had higher proportion of the fatty acids C18:0 (22.41 vs. 9.96, P
Sammendrag
I 2007-2008 ble det gjennomført et feltstudie med målsetningen å finne sammenheng mellom engdriftsystem, produksjonssystem og melkekvalitet. Ni gårder med økologisk melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KØ) ble paret med 9 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på kortvarig eng (KK) og 7 gårder med økologisk melkeproduksjon basert på langvarig eng (LØ) ble paret med 7 gårder med konvensjonell melkeproduksjon basert på langvarig eng (LK). Fôrprøver og melkeprøver ble samlet inn annenhver måned. Botanisk sammensetning ble estimert før første slått i 2007. I tillegg ble data fra kukontrollen analysert. Melkeprøvene ble blant annet analysert for fettsyresammensetning, innhold av vitaminer, innhold av selen og innhold av fytoøstrogener. På de konvensjonelle gårdene var det grasarter som dominerte. På de økologiske gårdene var det i tillegg til grasarter en betydelig andel belgvekster (KØ) og urter (LØ). Kvalitetsegenskapene hos melk ble i større grad påvirket av produksjonssystem (økologisk eller konvensjonelt) enn av engdyrkingssystem (kortvarig eller langvarig eng). Det antas at hovedfaktorene var kraftfôrmengde, kraftfôrets innhold av lipider og botanisk sammensetning av grovfôret.
Forfattere
Steffen Adler Annette Veberg Dahl Håvard Steinshamn Erling Thuen Torstein Garmo Søren Krogh-JensenSammendrag
Et kontinuerlig beiteforsøk med 3 perioder à 3 uker ble gjennomført med 16 NRF-kyr i midtlaktasjonen. Målsetningen var å sammenligne melkequalitet når kyrne beitet rødkløvergras (RB) eller botanisk allsidig beite (AB). beitetype hadde ingen effekt på ytelse, melkas fettinnhold eller proteininnhold. Kyr som beitet RB hadde en høyere andel av fettsyrene C18:0 (22.41 vs. 9.96, P