Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2013
Forfattere
Sissel Hansen Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Hugh Riley Kristian Thorup-Kristensen Marina Azzaroli BlekenSammendrag
Implications Mulching of GM herbage can increase cereal yields compared to its removal. However, the same GM herbage removed for biogas production will provide biogas residue that can be used as spring fertilizer to cereals. This will improve N-recovery and reduce the risk for N pollution. Cooperation with existing biogas plants will be more efficient, as building small biogas plants are costly and challenging.
Forfattere
Sissel Hansen Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Hugh Riley Kristian Thorup-Kristensen Marina Azzaroli BlekenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Randi Berland Frøseth Anne Kjersti Bakken Marina Azzaroli Bleken Hugh Riley Reidun Pommeresche Kristian Thorup-Kristensen Sissel HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Denne Bioforsk rapporten inneheld skjøtselplanen for kystlyngheiområdet Småge: Stongneset-Røssøya i Aukra kommune, Møre og Romsdal. Rapporten er skriven på oppdrag frå Fylkesmannen i Møre og Romsdal (miljøavdelinga) for Mork Utegangar AS, som i dag skjøttar området. Skjøtselsplanen er utarbeidd etter retningslinjene for skjøtselsplanar for kystlynghei i regi av Direktoratet for Naturforvaltning. Skjøtselsplanen har som hovudmålsetting å ta vare på kystlyngheia i området gjennom ein berekraftig tradisjonell skjøtsel med heilårsbeiting og sviing, slik at området held fram med å ha sin svært høge verdi (A-verdi i Naturbasen og referanseområde i Handlingsplanen for kystlynghei). Av aktuelle skjøtselstiltak som er gitt for det respektive området vert det lagt vekt på viktigheita av framhald av beitebruk med gammal norrøn sau, i tillegg til at ein fornyar og betrar kvaliteten på røsslyngen gjennom tradisjonell lyngsviing. Planen viser til at ein skal vere på vakt for spreiing av problemartar som sitkagran, einstape, tistel og rynkerose i området. Skjøtselen må også vere i tråd med retningslinjer og målsettingar for fleire interesser, slik som verneområdet og friluftsområdet som også ligg innanfor området.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten gir ei vurdering av tilstand og skjøtselsbehov i dei to naturreservata Gåsøy og Nærøyane i Flora kommune basert på feltbefaring i 2011. Kartlegginga av naturtypane er i hovudsak gjort etter det nye NiN-systemet. Kystlynghei, kulturmarkseng og open myrflate er dei mest vanlege naturtypane i dei to reservata. Avgrensingane mellom naturtypane kan vere vanskelege å kartfeste, då dei har glidande overgangar og vekslar på ein liten romleg skala. I tillegg er det ikkje fastsett heilt klare definisjonar på kva som er kva. Denne problematikken er omtala i innleiinga av rapporten. Naturtypane er avgrensa på kart med eigenskapstabell for dei forskjellege polygona i vedlegg. Rapporten har også ei artsliste basert på synfaring. Artslista er ikkje komplett. Det er vidare gjort ei vurdering av tilstanden for dei skjøtselsbetinga naturtypane, og forslag til skjøtsel er lagt fram. Begge reservata har hatt tidlegare busetting og jordbruksdrift som har tatt slutt. Vegetasjonen på både Gåsøy og Nordre Nærøy synte seg å vere i dårleg hevd, og ber preg av at det ikkje har vore beitedyr på øyane på ei god stund. Dette har mellom anna ført til at gjengroing med lauvkratt er i gang, særleg på Nordre Nærøy. Det er også framande artar som sitkagran og platanlønn på øyane. Skjøtselstiltaka på dei to øyane må avgjerast i forhold til dei framtidige målsetjingane for reservata. Dersom ein skal klare å ta vare på dei kulturbetinga naturtypane i dei to naturreservata, vil det vere viktig å komme i gang med kontinuerlege og langsiktige skjøtselstiltak så snart som råd. Dei to reservata skil seg frå kvarandre ved at innslaget av kystlynghei er høgast på Gåsøy, medan Nordre Nærøy har meir kulturmarkseng. Av skjøtselstiltaka som er førespegla i rapporten finn ein beiting, lyngsviing, mekanisk fjerning av problemartar og svartlista artar, samt oppfølging av tiltaka. Det vil vere avgjerande å få på plass langvarige beiteregime for å lukkast med fleire av tiltaka.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag