Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Cecilie Marie Mejdell Solveig Marie Stubsjøen Inger HansenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den andre.
Sammendrag
Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære bevaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den første.
Sammendrag
Vestlandsk fjordfe er en av de mest populære evaringsverdige storferasene1. Rasen har økt fra ca 50 kyr rundt 1990 til over 800 kyr i 2019. Det er stor etterspørsel etter informasjon om produksjon på denne rasen fra bønder, rådgivere og tilsynsmyndigheter. I en serie på tre NIBIO-POPer publiseres resultater fra et treårig studie om 1) Tilvekst, voksenvekt og slakteresultater, 2) Levendevekt og brystmål og 3) Holdvurdering gjennom året. Her er den tredje.
Forfattere
Xiao Huang Mats Höglind Knut Bjørkelo Torben Christensen Kjetil Fadnes Teresa Gómez de la Bárcena Åsa Kasimir Leif Klemedtsson Bjørn Kløve Anders Lyngstad Mikhail Mastepanov Hannu Marttila Marcel Van Oijen Peter Petros Ina Pohle Jagadeesh Yeluripati Hanna Marika SilvennoinenSammendrag
Cultivated organic soils (7-8% of Norway’s agricultural land area) are economically important sources for forage production in some regions in Norway, but they are also ‘hot spots’ for greenhouse gas (GHG) emissions. The project ‘Climate smart management practices on Norwegian organic soils’ (MYR; funded by the Research Council of Norway, decision no. 281109) will evaluate how water table management and the intensity of other management practices (i.e. tillage and fertilization intensity) affects both GHG emissions and forage’s quality & production. The overall aim of MYR is to generate useful information for recommendations on climate-friendly management of Norwegian peatlands for both policy makers and farmers. For this project, we established two experimental sites on Norwegian peatlands for grass cultivation, of which one in Northern (subarctic, continental climate) and another in Southern (temperate, coastal climate) Norway. Both sites have a water table level (WTL) gradient ranging from low to high. In order to explore the effects of management practices, controlled trials with different fertilization strategies and tillage intensity will be conducted at these sites with WTL gradients considered. Meanwhile, GHG emissions (including carbon dioxide, methane and nitrous oxide), crop-related observations (e.g. phenology, production), and hydrological conditions (e.g. soil moisture, WTL dynamics) will be monitored with high spatiotemporal resolution along the WTL gradients during 2019-2021. Besides, MYR aims at predicting potential GHG mitigation under different scenarios by using state-of-the-art modelling techniques. Four models (BASGRA, Coup, DNDC and ECOSSE), with strengths in predicting grass growth, hydrological processes, soil nitrification-denitrification and carbon decomposition, respectively, will be further developed according to the soil properties. Then these models will be used independently to simulate biogeochemical and agroecological processes in our experimental fields. Robust parameterization schemes will be based on the observational data for both soil and crop combinations. Eventually, a multi-model ensemble prediction will be carried out to provide scenario analyses by 2030 and 2050. We will couple these process-based models with optimization algorithm to explore the potential reduction in GHG emissions with consideration of production sustenance, and upscale our assessment to regional level.
Forfattere
Lars T. Havstad Trygve S. Aamlid Kristine Sundsdal Trond Olav Pettersen Anne Steensohn Ove Hetland Åge SusortSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Seyda Özkan_Gülzari Grete H. M. Jørgensen Svein Eilertsen Inger Hansen Snorre Hagen Ida Marie Bardalen Fløystad Rupert PalmeSammendrag
Several non-invasive methods for assessing stress responses have been developed and validated for many animal species. Due to species-specific differences in metabolism and excretion of stress hormones, methods should be validated for each species. The aim of this study was to conduct a physiological validation of an 11-oxoaetiocholanolone enzyme immunoassay (EIA) for measuring faecal cortisol metabolites (FCMs) in male reindeer by administration of adrenocorticotrophic hormone (ACTH; intramuscular, 0.25 mg per animal). A total of 317 samples were collected from eight male reindeer over a 44 h period at Tverrvatnet in Norway in mid-winter. In addition, 114 samples were collected from a group of reindeer during normal handling and calf marking at Stjernevatn in Norway. Following ACTH injection, FCM levels (median and range) were 568 (268–2415) ng/g after two hours, 2718 (414–8550) ng/g after seven hours and 918 (500–6931) ng/g after 24 h. Levels were significantly higher from seven hours onwards compared to earlier hours (p < 0.001). The FCM levels at Stjernevatn were significantly (p < 0.001) different before (samples collected zero to two hours; median: 479 ng/g) and after calf marking (eight to ten hours; median: 1469 ng/g). Identification of the faecal samples belonging to individual animals was conducted using DNA analysis across time. This study reports a successful validation of a non-invasive technique for measuring stress in reindeer, which can be applied in future studies in the fields of biology, ethology, ecology, animal conservation and welfare.