Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2019
Sammendrag
I denne utredningen har vi søkt å kartlegge omfanget av presisjonsjordbruk (PA) i Norge i dag og beregne potensiell miljømessig gevinst og kost-nytte-verdi ved å implementere slike metoder. PA blir ofte definert som en jordbrukspraksis der en bruker ny teknologi til å tilpasse behandlingen av jord og vekst etter behovet som ofte varierer mye innenfor samme jordet. Dette omfatter bl.a. variabel rate-teknologi (VRT), som innebærer at en kan fordele innsatsfaktorer som bl.a. kalk, gjødsel og plantevernmidler med varierende, stedsspesifikk dosering. PA utgjør dermed et alternativ til vanligste praksis i dag, der innsatsfaktorene tildeles jevnt over hele jordet (ensartet) ut fra gjennomsnittsbetraktninger.
Sammendrag
Semi-naturlige kulturmarker som holdes i hevd ved hjelp av slått og beiting er ofte svært artsrike. Ved at produksjonen i kulturmarksengene høstes årlig, legges forholdene godt til rette for mange små og konkurransesvake arter. I dag er det mye som tyder på at mosedekket er økende i de artsrike slåttemarkene, og at dette på lang sikt kan få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet...
Sammendrag
Rapporten oppsummerer resultatene fra prosjektet «Tiltak mot tett mosedekke i kulturmarkseng – utprøving av metoder som ivaretar det biologiske mangfoldet». Prosjektet er finansiert av Landbruksdirektoratet, og ble gjennomført i Trøndelag og Møre og Romsdal i perioden 2016 – 2019. Utfordringen med tett mosedekke er ingen ny problemstilling, men stadig flere rapporterer nå om at dette har blitt et økende problem i de artsrike slåttemarkene, til tross for at de skjøttes. På sikt kan denne utviklinga få negative konsekvenser for det biologiske mangfoldet, fordi det tette mosedekket fører til mangel på egna frøspiringshabitater for gras og urter. Målsetningen med prosjektet var derfor å teste ut ulike metoder som kan egne seg for å bekjempe det tette mosedekket, og samtidig undersøke hvilke effekter de ulike tiltakene har for artsmangfoldet. Hvilke konsekvenser det tette mosedekket har for frøspiringen ble også undersøkt...….
Sammendrag
Utfordringene med tett mosedekke i kulturmarksengene er ingen ny problemstilling for norske bønder. Likevel har stadig flere gårdbrukere rapportert om at utfordringene med mose er et økende problem, og da spesielt i artsrike slåttemarker. Problematikken med mose har ofte blitt koblet opp mot manglende beitedyr og redusert næringstilførsel, men i dette prosjektet finner vi store variasjoner i næringsstatusen til jorda uten at dette kan kobles direkte til utfordringene med mose.....
Forfattere
Lisa Kvalbein Ida Lereng Anne-Grete Roer Hjelkrem Anne Kjersti Bakken Josefine Helene Krogh Selj Jonathan FagerströmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Leif Jarle Asheim Anne Kjersti Bakken Klaus Mittenzwei Ivar Pettersen Sjur Spildo PrestegardSammendrag
Rapporten tar for seg effekten av redusert kjøttforbruk i fire ulike scenarier i et 10-årsperspektiv fra 2017 til 2027 for forbruk, import og produksjon av kjøtt sammenlignet med uendret kjøttforbruk per innbygger (referansebanen). Vurderingene skulle avgrenses til de fire hovedkjøttslagene storfe, svin, lam/sau og kylling. Deretter har en undersøkt hva det ville ha å si for arealbehovet for norsk fôrproduksjon i 2027 dersom kjøttforbruket per innbygger gikk ned fra nivået i 2017 med a) 10 prosent for alle kjøttslag og med b) 45 prosent for alle kjøttslag med unntak for fjørfekjøtt. Deretter var målet å drøfte hvor i landet areal vil gå ut av fôrproduksjon og hvilken matproduksjon som eventuelt kunne skje på disse arealene. Videre har en sett på konsekvenser av redusert kjøttforbruk for arbeidsforbruk og brukstall i jordbruket i 2027. En har dessuten analysert mulige konsekvenser av redusert kjøttforbruk for omsetning, sysselsetting og antall foretak i kjøttindustrien i 2027.
Sammendrag
GLORIA-Norge er et prosjekt hvor biofysiske variabler i norsk fjellnatur overvåkes i seks fjellområder langs kyst - innlandgradienter, i høydegradienter fra nordboreal til høyalpin sone, og langs snøleiegradienten i Midt- og Nord-Norge. Denne årsrapporten beskriver resultater fra analyser på forskjeller i vegetasjonen fra 2011 til 2018 i fjellet Kolla på Dovrefjell og vekstsesongovervåkingen som er gjort i 2018.
Forfattere
Ana de la Moneda Maria Dolores Carro Martin Riis Weisbjerg Michael Roleda Vibeke Lind Margarita Novoa-Garrido Eduarda Molina-AlcaideSammendrag
This study was designed to analyze the chemical composition and in vitro rumen fermentation of eight seaweed species (Brown: Alaria esculenta, Laminaria digitata, Pelvetia canaliculata, Saccharina latissima; Red: Mastocarpus stellatus, Palmaria palmata and Porphyra sp.; Green: Cladophora rupestris) collected in Norway during spring and autumn. Moreover, the in vitro ruminal fermentation of seventeen diets composed of 1:1 oat hay:concentrate, without (control diet) or including seaweeds was studied. The ash and N contents were greater (p < 0.001) in seaweeds collected during spring than in autumn, but autumn-seaweeds had greater total extractable polyphenols. Nitrogen in red and green seaweeds was greater than 2.20 and in brown seaweeds, it was lower than 1.92 g/kg DM. Degradability after 24 h of fermentation was greater in spring seaweeds than in autumn, with Palmaria palmata showing the greatest value and Pelvetia canaliculata the lowest. Seaweeds differed in their fermentation pattern, and autumn Alaria esculenta, Laminaria digitata, Saccharina latissima and Palmaria palmata were similar to high-starch feeds. The inclusion of seaweeds in the concentrate of a diet up to 200 g/kg concentrate produced only subtle effects on in vitro ruminal fermentation.
Forfattere
Priyanka Trivedi Nga Nguyen Anne Linn Hykkerud Hely Häggman Inger Martinussen Laura Jaakola Katja KarppinenSammendrag
The aerial parts of land plants are covered by a hydrophobic layer called cuticle that limits non-stomatal water loss and provides protection against external biotic and abiotic stresses. The cuticle is composed of polymer cutin and wax comprising a mixture of very-long-chain fatty acids and their derivatives, while also bioactive secondary metabolites such as triterpenoids are present. Fleshy fruits are also covered by the cuticle, which has an important protective role during the fruit development and ripening. Research related to the biosynthesis and composition of cuticles on vegetative plant parts has largely promoted the research on cuticular waxes in fruits. The chemical composition of the cuticular wax varies greatly between fruit species and is modified by developmental and environmental cues affecting the protective properties of the wax. This review focuses on the current knowledge of the cuticular wax biosynthesis during fleshy fruits development, and on the effect of environmental factors in regulation of the biosynthesis. Bioactive properties of fruit cuticular waxes are also briefly discussed, as well as the potential for recycling of industrial fruit residues as a valuable raw material for natural wax to be used in food, cosmetics and medicine.