Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
A.R. Shawon E. Memic Anne Kari Bergjord Olsen Wendy Marie Waalen L. Kottmann Bernd Hackauf T. FeikeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Populærvitenskapelig – Sortsforsøk i høstbygg 2017-2020
Wendy Marie Waalen, Anne Kari Bergjord Olsen
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anna Avetisyan M. Hokhanyan Kristina Herdt leidulf Lund Anne Linn Hykkerud Laura Jaakola Inger MartinussenSammendrag
Organic agriculture is acquiring increased attention in Armenia with numerous projects and initiatives prioritizing production of ecologically clean agricultural products. Application of organic fertilizers is one of the key factors supporting sustainable organic production of fruits and vegetables, which requires knowledge of fertilization regimes adapted to crop types for achieving optimum productivity. The present study evaluates the effect of the organic fertilizer “Bioklad” (Bioklad Ltd.) on growth and development of strawberry plantlets. Three concentrations of the organic fertilizer, 1:400, 1:200 and 1:100 dilutions of the concentrate were tested. Plantlets of the cultivar ‘Sonata’ were grown for nine weeks in pots under controlled conditions in a phytotron. Yield, biomass and total phenolic content were not significantly different between Bioklad application treatments. Nevertheless, the Bioklad at the intermediate dilution 1:200 was most optimal for strawberry growth. The analysis of chemical composition of leaves indicated that nitrogen content was higher in plants grown at the lowest dilution (1:100) of Bioklad. In addition, plantlets had the lowest phenolic content at this treatment. Based on the presented results of Bioklad’s effect on strawberry plantlets growth, cost/value insight of this organic fertilizer has been estimated.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Stavanger kommune og Rogaland Fylkeskommune har som mål at klimagassutslipp fra veksthusnæringen i regionen skal reduseres. Utslipp fra veksthus stammer hovedsakelig fra bruk av naturgass til oppvarming og CO2. Siden 2010 har flere gartnerier innført ulike klimatiltak, og undersøkelser blant 14 gartnerier viser en nedgang i utslipp per kg tomat produsert på 45 %. For at gartnerier skal innføre klimatiltak er lønnsomhet avgjørende, og gartnere i regionen oppgir at økonomi er den viktigste faktoren for å investere i klimavennlig teknologi. Veksthus som går over til bruk av strøm istedenfor gass, vil få størst lønnsomhet dersom de installerer økt belysning, siden dette også gir økte avlinger og inntekt. En utfordring med overgang til strøm er manglende kapasitet på nettet i regionen, og mange veksthus vil ikke få tilgang til strøm før dette er ferdig utbygget. Andre viktige, mulige kilder til fornybar energi er biogass og spillvarme, dette krever som regel samarbeid mellom flere næringer. Det er også mulig å redusere energiforbruket i veksthus gjennom optimal klimastyring og bruk av energigardiner, avfuktning, varmepumpe/varmeveksler, buffertank, og CO2-fangst. Det siste kan gjøre veksthusproduksjon CO2 nøytral eller negativ. Disse tiltakene krever ofte større investeringer, økt kunnskap og tilgang til kompetente rådgivere. Beregninger gjort i prosjektet «BioFresh» viser at de fleste av disse klimatiltakene bare vil være lønnsomme dersom gartneriene går over til helårsproduksjon. Spesielt for tomat kan dette bli en utfordring, da det per i dag i hovedsak selges importerte tomater i vintersesongen. De fleste veksthusene i regionen er små, og for disse vil klimatiltak bare bli lønnsomt dersom det foretas omfattende ombygging og utviding. Et alternativ for disse veksthusene kan være å starte med annen sesongproduksjon med lavere utslipp. Men mesteparten av veksthusarealet i regionen tilhører veksthus med mer enn 5000 m2, og for disse kan mange klimatiltak være lønnsomme. For å fremme investeringer i klimatiltak i regionen er det tilrådelig at det finnes gode økonomiske støtteordninger, hovedsakelig gjennom ENOVA og Innovasjon Norge. Det bør også tilrettelegges for godt samarbeid mellom vektshusprodusenter i regionen bl.a. for kunnskapsutveksling og markedsføringsstrategier. Det kan med fordel gjøres et arbeid for å fremme norske veksthusprodukter overfor forbrukere, for å øke omsetningen og gjøre det mulig for flere gartnerier å gå over til helårsproduksjon.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag