Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Vibeke Lind Pål Trosvik Eric de Muincke Kari Skjånes Grete H. M. Jørgensen Stig A. BorgvangSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Haldis KismulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Haldis KismulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Haldis KismulSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lisa M. Schüler Juline Walter Hidehiko Kato Hirono Suzuki Christopher Jonathan Hulatt Ralf Rautenberger Sofia Navalho Benjamin Schmid Joao Varela Kiron Viswanath Peter Simon Claus SchulzeSammendrag
Phototrophic microalgae use light to produce biomass and high-value compounds, such as pigments and polyunsaturated fatty acids (PUFA), for food and feed. These biomolecules can be induced by flashing light during the final growth stage. We tested different exposure times (1–6 days) of flashing light (f = 0.5, 5, 50 Hz; duty cycle = 0.05) on biomass, pigment and fatty acid productivity in Diacronema lutheri and Tetraselmis striata. A three-day exposure to low-frequency (5 Hz) flashing light successfully increased the production of fucoxanthin, diatoxanthin, eicosapentaenoic (EPA) and docosahexaenoic (DHA) acids in D. lutheri up to 4.6-fold and of lutein, zeaxanthin and EPA in T. striata up to 1.3-fold compared to that of continuous light. Biomass productivity declined 2-fold for D. lutheri and remained similar for T. striata compared to that of continuous light. Thus, short-term treatments of flashing light may be promising for industrial algal production to increase biomass value.
Forfattere
Calle Niemi Agnes Mols Mortensen Ralf Rautenberger Böris Sanna Christina A Matsson András Gorzsás Francesco G. GentiliSammendrag
Seaweed is considered a potentially sustainable source of protein for human consumption, and rapid, accurate methods for determining seaweed protein contents are needed. Seaweeds contain substances which interfere with common protein estimation methods however. The present study compares the Lowry and BCA protein assays and protein determination by N-ratios to more novel spectroscopic methods. Linear regression of the height or the integrated area under the Amide II band of diffuse reflectance infrared Fourier transform spectroscopy (DRIFTS) was used to predict seaweed protein with good prediction performance. Partial least squares regression (PLSR) was performed on both DRIFTS and near-infrared (NIR) spectra, with even higher prediction accuracy. Spectroscopy performed similar to or better than the calculated N-ratio of 4.14 for protein prediction. These spectral prediction methods require minimal sample preparation and chemical use, and are easy to perform, making them environmentally sustainable and economically viable for rapid estimation of seaweed protein.
Forfattere
Marie Vestergaard HenriksenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Eng kan legges igjen både med og uten dekkvekst, og gjenleggsmåte kan ha stor virkning på planteutvikling og avling både i gjenleggsåret og i etterfølgende engår. Resultater fra tidligere forsøk i fjellbygdene har gitt anbefalinger om å benytte tidlig vårsåing av engfrø uten dekkvekst, men bruk av dekkvekst gir bedre konkurranseevne mot frøugras og er noe brukt også i fjellbygdene. Det er gjort lite forsøk med ulike gjenleggsmetoder i fjellbygdene i nyere tid. Virkning av utsatt tidspunkt for såing på våren på avling og utvikling av enga er også lite undersøkt. Avlingsnivå i praktiske gjenlegg er også dårlig undersøkt, og uten denne kunnskapen er det vanskelig å estimere gjennomsnittlig avlingsnivå i et engomløp og foreta gode avgjørelser med hensyn til varighet av engomløp på enkeltskifter. For å undersøke avlingsnivå i gjenlegg i fjellbygdene med timoteibasert frøblanding med og uten dekkvekst, samt ettervirkning av såtid og dekkvekst i første engår, etablerte vi kontrollerte feltforsøk på tre ulike steder i fjellregionen; Gudbrandsdalen (Ringebu), Nord-Østerdal (Tynset) og Valdres (Øystre Slidre). I de samme regionene, under praktisk drift ble også avlingsnivået i gjenlegg i timoteibasert frøblanding uten dekkvekst kartlagt. Resultatene viste at tidlig vårsåing gir betydelig større tørrstoffavling enn sein vårsåing som gir mindre avling i såingsåret, men like god eng året etter. Bygg som dekkvekst er en sikker gjenleggsmetode. Westerwoldsk raigras ga god meravling i såingsåret, men større negativ ettereffekt enn bygg. Bruk av dekkvekst har mest for seg der en får sådd tidlig og kan utnytte en lang vekstsesong.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Åsmund Mikalsen KvifteSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag