Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2022

Sammendrag

Denne rapporten omtaler testing av seks ulike høsthvete-sorter for vernaliseringskrav og frosttoleranse. Undersøkelsen ble gjennomført som en del av ProHøst-prosjeket (NFR 320694) med tilleggsfinansering fra Graminor, for å skaffe mer kunnskap om maksimalt oppnåelig frosttoleranse og lengde på vernaliseringskrav hos ulike sorter av høsthvete på det norske markedet. Frysetesten viser at sortene Magnifik, Jantarka og Praktik har en genetisk høyere grad av frosttoleranse enn Kuban, Bernstein og Nordkapp. De fleste av de seks testede sortene ser ut til å ha et vernaliseringskrav som ligger rundt ± 50 vernaliseringsdager, men Praktik ser ut til å ha et noe lenger vernaliseringskrav. Med både god frosttoleranse og et langt vernaliseringskrav har Praktik to gunstige egenskaper som gjør den bedre rustet for norske vintre.

Sammendrag

Nettapplikasjonen «Beregning av vannbalanse» beregner behovet for vanning ut fra målt nedbør og beregnet fordamping for ulike kulturvekster (korn, potet og gras). Det tas hensyn til vekstens utviklingsstadium og jordas vannlagringskapasitet. Hensikten med applikasjonen er at brukeren kan følge med på vanntilstanden i jorda på sin egen gård, som et hjelpemiddel for å bestemme når det er behov for vanning. Ved sesongstart velger brukeren værstasjon og legger inn informasjon om vekst, jordtype og spiredato for ønsket antall skifter. Underveis i sesongen legger brukeren inn vanningsdatoer og vannmengder som er tilført på de ulike skiftene. Det beregnes da status på hvert enkelt skifte og gis en vurdering av vanningsbehovet. I tillegg oppgis et estimat for kommende dagen, basert på nedbørsprognosen.

Sammendrag

Forsøket ble startet i 1922 ved den tidligere forsøksgården Møystad, på Hedemarken, for å finne ut om bruk av husdyrgjødsel og mineralgjødsel var likeverdige på lang sikt. Forsøksfeltet består av 72 forsøksruter à 30 kvm, hvorav 8 har vært uten gjødsel hele tiden, 20 får ulike mengder husdyr-gjødsel og 44 får ulike mengder og kombinasjoner av N, P og K i form av mineralgjødsel. Forsøks-behandlingene har enten fire eller åtte gjentak. Det følges et sjuårig vekstomløp med tre år eng og fire år åpenåker. I de første 60 årene ble det brukt relativt små mengder N-gjødsel, unntatt på ett forsøksledd. I 1983 ble N-mengdene oppjustert til datidens nivå, samtidig som mengdene med husdyrgjødsel ble økt på noen ledd. Avlingene er blitt målt rutevis i hele forsøksperioden, og deres innhold av N, P og K er blitt målt siden omkring 1960. Denne rapporten presenterer gjennomsnittlige avlinger og næringsopptak i periodene før og etter endringene i forsøksplanen. Det er drøftet ettervirkningene av husdyrgjødsel som er blitt studert de seinere årene. Det er også gjort rede for kjemiske jordanalyser utført de siste 60 årene, og for endringer i jordkarbon siden 1930. Rapporten omtaler dessuten en rekke undersøkelser innenfor jordkjemi, jordbiologi og jordfysikk, som er blitt utført de siste 30 årene med jord fra forsøket.

Til dokument

Sammendrag

The morphogenetic changes of the bud meristem during floral initiation in gooseberry were examined by scanning electron microscopy. Six floral stages, similar to those reported for black currants, were identified. We also studied the environmental control of shoot growth and floral initiation of cvs. Mucurines, Pax and Xenia in two experiments in daylight phytotron compartments at 12, 18 and 24°C. Under natural daylength conditions at Ås, Norway (69°40’N), shoot growth started to decline by mid-August and ceased in early September. Cessation of growth was associated with floral initiation at 18 and 12°C, while at 24°C, only ‘Mucurines’ initiated floral primordia. Floral Stage 2 was reached by 3 September in ‘Mucurines’ and ‘Xenia’ at 18 and 12°C and nearly 2 weeks later in ‘Pax’. In a second experiment with controlled photoperiods, all cultivars ceased growing and initiated flowering in 10-h SD within 2–3 weeks, while in 20-h LD, growth continued for 8 weeks without floral initiation. Under 10-h SD conditions, all cultivars initiated flowers also at 24°C. Flowering performance in the following spring verified these results. We conclude that gooseberry is an obligatory SD plant with a critical photoperiod of 15–16 h.