Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2000
Forfattere
Roger RosethSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Nitrogen is among the most important plant nutrients, and the effects on forest trees of changes in the concentrations and fluxes of both inorganic and organic nitrogen need to be known. In Norway, much of the nitrogen present in natural waters is organic (Mulder et al., 2000), therefore this fraction can not be neglected. Work using glycine has shown that forest plants can take up some forms of organic nitrogen directly, without preliminary mineralisation (Nsholm et al., 1998).Amino acids and amino sugars appear to be the most important organic sources of nitrogen for plants, including Norway spruce (Picea abies (L.) Karst.) (Johnsson et al., 1999). Organic nitrogen occurs in different forms. In soils, the most important are heterocyclic compounds and amino acids (35 % and 40 % respectively, Schulten and Schnitzer, 1998). In soil waters, amino sugars may also be important (Michalzik and Matzner, 1999).At present, organic nitrogen is normally determined as the difference between total nitrogen and the sum of nitrogen in nitrate and ammonium. This is not entirely satisfactory, as there will be a certain amount of uncertainty in each of the three determinations required. The total uncertainty involved in the determination of organic nitrogen may then be quite large compared to the actual concentration, especially when most nitrogen is present as inorganic nitrogen.A method for the direct determination of organic nitrogen is therefore desirable. Because organic nitrogen generally has a higher molecular weight than inorganic nitrogen, it might be possible to separate organic from inorganic nitrogen using size fractionation methods. In 1998, we worked on the setting up of methods for the determination of amino acids and amino sugars in soil waters, and on the direct determination of organic nitrogen using equilibrium dialysis.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jan Mulder J.F. Gallardo Lancho E. Matzner Edward Tipping Charlotte Bryant Nicholas Clarke S. Lofts B. Michalzik A. Vicente EstebanSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Svein Solberg Kjell Andreassen Nicholas Clarke Ingvald Røsberg Kjetil Tørseth Dan Aamlid Wenche AasSammendrag
På 17 skogfelter, spredt over hele landet, foregår intensiv overvåking av tilstanden i skogøkosystemet. Disse flatene inngår i Overvåkingsprogram for skogskader, og i det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater. Denne overvåkingen har i Norge foregått siden 1986. Formålet er å beskrive skogtilstanden og belyse virkninger av langtransportert forurensing. Siden 1988 er antall felt redusert til 17, etter at granfeltet i Kårvatn (KV) er nedlagt etter omfattende snøbrekk i 1998. Furufeltet i Kårvatn går videre som tidligere. Tilførslene av de langtransporterte luftforurensningene svovel og sterk syre (H+) har avtatt gjennom de siste 20 år for, mens for nitrogen og ozon har det vært årlige variasjoner uten noen trend over tid. De sørvestligste delene av landet har hatt de største tilførslene. Resultatene tyder på at vi ikke har direkte eller indirekte skader av langtransporterte luftforurensninger på skog i Norge. Konsentrasjoner av luftforurensninger i luft og av mulig toksisk aluminium i jordvann på de intensive flatene er generelt klart lavere enn grenseverdier for skadelige effekter. Men noe usikkerhet er det omkring dette. Når det gjelder skogtilstanden (vitalitet, nålekjemi, tilvekst og strøfall), så er det verken tydelige trender over tid, eller tydelige regionale mønstre. Generelt er det betydelige variasjoner fra år til år. Det var en gjennomgående forbedring av vitaliteten til trærne fra 1998 til 1999, med tettere og grønnere trekroner. Bunn- og feltvegetasjonen har også vært stabil, kun med enkelte endringer som kan ha hatt med klimatiske forhold å gjøre. Generelt er det forøvrig er det som i tidligere år en del forskjeller mellom felter, som både kan tilskrives naturlige forskjeller i geologi, klima og skoglige forhold, og også langtransporterte luftforurensninger kan bidra.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Trond MæhlumSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
1999
Forfattere
Mehreteab TesfaiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jens Kværner William S. WarnerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag