Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2002
Forfattere
H. Lystad Øistein VetheSammendrag
Rapporten beskriver fakta om biologisk avfallsbehandling. Den omfatter beskrivelse av mengder og regelverk, komposteringsteori og kompostering i praksis samt typisk bruk av kompost. Rapporten skal danne grunnlag for internettbaserte faktanotater og andre presentasjonsformer i NRF.
Forfattere
Carl-Einar Amundsen H. Lystad Øistein VetheSammendrag
Målet med prosjektet har vært å anslå bakgrunnsnivået av tungmetaller og organiske forurensninger i bioavfallskompost (husholdningskompost) og hageavfallskompost (hage- og parkkompost). Videre har det vært et mål å påvise hvilke forurensninger som kan finnes i norsk kompost og hvordan kildesortering og behandling av organisk avfall kan påvirke innholdet av miljøgifter i kompost. For å begrense bakgrunnsnivået av forurensninger i bioavfallskompost og hageavfallskompost dvs. innholdet som skyldes bioavfall, strukturmateriale og jord, ble data for innholdet av tungmetaller og organiske forurensninger i vegetabilske og animalske næringsmidler, i strukturmateriale og jord brukt. For kompost med det antatt laveste bakgrunnsnivået av tungmetaller (bioavfallskompost med spon som strukturmateriale), viser beregninger at ca 90% Cr, ca 80-85% Pb, Zn, Cu og Ni og ca 50-70% Cd og Hg i kompost har andre kilder enn organisk avfall og strukturmateriale. Bakgrunnsverdiene for tungmetaller i kompost kan variere med en faktor på 2-4. For Cd, Hg, og Zn utgjør bakgrunnskonsentrasjonen i kompost 50-100% av kvalitetskravene til klasse 0, mens bakgrunnsnivået for Pb, Ni, Cu og Cr utgjør maksimum hhv. 30%, 24%, 46% og 13% av det tillatte innholdet i klasse 0. Ved feilsortering kan de fleste av de miljøgiftene som finnes på miljømyndighetenes prioriterte kjemikalielister (A-, B- og OBS-listene) havne i komposten. En gjennomgang av disse listene indikerer at det i første rekke er Cr, Pb, Zn, Ni, Cu, ftalater, kortkjedete klorerte parafiner, brommerte flammehemmere og PAH-forbindelser som vil kunne forurense komposten gjennom ulike fremmedlegemer. Organisk materiale under omdanning medfører lav pH og mye løste organiske syrer. Dette gir et korrosivt miljø som kan føre til utlekking av metaller (i første rekke Pb, Zn, Ni og Cr) under transport av avfall til komposteringsanlegget, i selve komposteringsprosessen (fra fremmedlegemer) og på utstyr som brukes ved vending av komposten. Det anbefales å gjennomføre flere analyser av sortert organisk husholdningsavfall, strukturmaterialer og ferdig kompost i Norge bl.a. for å dokumentere betydningen av sorteringsrutiner i husholdningene og ved komposteringsanleggene for innholdet av miljøgifter kan avdekkes. Analyser av strukturmaterialer bør ta sikte på å dokumentere innholdet i ulike typer materiale og regionale forskjeller i disse. En sentral database for innholdet av forurensninger i kompost bør bygges opp i Norge.
Forfattere
Atle HaugeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Øistein Vethe Line Sverdrup H. LystadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ragnar Eltun G. Guttormsen Erling Stubhaug Hugh Riley Lars Olav Brandsæter Richard Meadow Trond M. Henriksen A.K. Løes Anne Kjersti Bakken Åsmund Asdal Trygve S. Aamlid T.A. Breland Trond K. Haraldsen Tore Sveistrup J. Olsen A-C. Wallenhammar A. NykanenSammendrag
Publikasjonen inneheld samandragsartiklar frå avsluttingsseminaret for det stratgiske instituttprogrammet "Næringsforsyning i økologiske dyrkingssystem med lite husdyrgjødsel". Følgjande emne er presentert:1) Gjødslingsvekster som nitrogenkilde ved dyrking av grønnsaker, 2) Oppsummering av erfaringene med bruk av underkulturer og med bruk av planteavklipp som dekkemateriale ved grønnsakdyrking på Kise 1998-2002, 3) Helhetlige metoder for kontroll av ugras og skadedyr i radkulturer ved hjelp av underkultur og plantavklipp, 4) Forgrøder og organiske gjødselslag som næringskilde til korn, 5) Ettervirkning av frøeng i økologiske omløp, 6) Fosfor- og kaliumeffektivitet i bygg og vårhvete: Forskjeller mellom eldre og nyere sorter, 7) Avlingar og jordeigenskapar gjennom seks års økologisk drift i dyrkingssystema på Planteforsk Landvik, Østre Voll, NLH og Planteforsk Kvithamar, 8) Forsøk med økologisk plantedyrking uten husdyr i Danmark, 9) Kvalitetsdyrking av økologisk vårhvete etter kløverrik eng i Sverige, 10) Finske forsøk med næringsforsyning i økologiske dyringssystem med lite eller ingen tilførsel av husdyrgjødsel.
Forfattere
O. Janne Kjønaas Isabella Børja Nicholas Clarke Heleen A. de Wit Lars Strand Hooshang MajdiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
The Norwegian intensive monitoring programme of forest condition has recorded rainfall, throughfall and soil water data from 1986 at 16 forest plots. Using covariance analysis, this study has examined short term and episodic influences on soil water ionic concentration at three of the plots, and identified both seasonal and long-term temporal trends. Acidity has decreased in bulk precipitation and throughfall, and the concentrations of base cations in the organic soil horizon have increased. Nevertheless, there is evidence of continued acidification in the organic and mineral soil horizons, though of a small scale. The influence of sea salt and drought effects on soil water chemistry are examined, but found to be unimportant in causing acidification effects such as increased soil aluminium concentration.
Forfattere
Ole Martin Eklo Olav Lode Randi Bolli Reidun Aspmo Gunnhild Riise Tore Krogstad Brit Salbu Johannes Deelstra Randi BolliSammendrag
In the period 1993-1996 an experimental field with application of the pesticides bentazone, MCPA and dichlorprop was carried out at Mørdre in Akershus. Samples of surface and drainage water were continuous collected from the field, which were 6 ha. The field was a part of a larger area grown with small grain. Surface water samples were collected from four small plots with different soil management. Columns from three different soil types were installed in the field, to study the movement of the pesticides in the upper soil layer. Bentazone was the most frequently found pesticide and with the highest concentrations in the surface runoff. MCPA was detected at the lowest frequency and with the lowest concentration. From the periods with water flow measurements, the pesticide runoff was less than 1 % of the amount added. The concentrations in the surface water were less than 1/10000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organisms used in toxicological tests. Bentazone was found in all samples of drainage water in 1995 and 1996. In drainage water the concentrations of all pesticides were less than 1/1000 of the L(E)C50 - value for the most sensitive water organism. In the column experiment, there were no indications of accumulation of pesticides in the upper soil layer and the recovery was up to 4 % of added amount one year after the last spraying.