Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2003
Sammendrag
I forbindelse med implementeringen av EUs nye vanndirektiv, er det behov for å lage rutiner og prosedyrer for enhetlig forvaltning, systematisk kartlegging og gjennomføring av tiltak innenfor et nedbørsfelt. Gjevingvassdraget i Tvedestrand kommune er et av tre norske vassdrag som er med på et internasjonalt pilotprosjekt hvor dette skal testes ut. Det er derfor behov for å kartlegge forurensningstilførslene til vassdraget. Avløp fra spredt bebyggelse er en av hovedkildene til forurensning av vassdraget. Ved hjelp av modellen GIS i avløp har kommunen registert alle avløpsanlegg i spredt bebyggelse. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 57 anlegg. Det er også registrert data om privat vannforsyning. Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig gir dette en samlet tilførsel fra spredt avløp til Gjevingvassdraget på ca 41 kg fosfor, 313 kg nitrogen og 427 kg organisk stoff.Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 44 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Time kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene i Jærvassdragene. Kommunen har besluttet å foreta en beregning av forurensingstilførslene fra separate avløpsanlegg som grunnlag for å utrede alternative tiltak. Til dette har man valgt å benytte avløpsmodellen GIS i avløp. Data fra feltregistrering er lagt inn i GIS-modellen, og utslipp av fosfor, nitrogen og organisk stoff er beregnet for 484 anlegg. Det er også registrert data om 124 oljetanker.Utslippsmengder og miljøbelastning er deretter beregnet for hver resipient. Årlig tilførsel fra spredt avløp til alle resipienter er ca 786 kg fosfor, 5568 kg nitrogen og 6770 kg organisk stoff. Det er også beregnet miljøindeks for anleggene. Høy miljøbelastning tilsvarer høy indeksverdi. Beregningen viser at 79 % av anleggene har høy eller meget høy miljøindeks. Resultatene er lagret i en GIS-database, som er et godt grunnlag for videre oppfølging av anlegg, analyse av alternative tiltak samt produksjon av kart og rapporter.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Mangelfulle renseløsninger for avløpsvann fra spredt bebyggelse er et forurensingsproblem i deler av Ås kommune. Det er knyttet store brukerinteresser til resipientene Gjersjøen (drikkevannskilde) og Årungen (rekreasjon, fiske). Kommunen har besluttet gjennomføre en mer detaljert kartlegging av avløp i spredt bebyggelse, beregne forurensingstilførslene og utrede alternative tiltak for å redusere forurensingen. I dette arbeidet vil man benytte "GIS i avløp", som er en nedbørfeltorientert avløpsmodell. Den er utviklet med sikte på å forenkle forvaltningens arbeid med planlegging, administrasjon, driftsoppfølging og miljøtiltak i områder med spredt bebyggelse. Data fra kommunens nåværende avløpsregister er lagt inn i GIS-databasen, anleggene er fordelt på resipientområder og det er gjort en foreløpig utslippsberegning for det enkelte anlegg og pr resipient. Kommunen vil gradvis supplere GIS-databasen med nye data på grunnlag av den planlagte detaljkartleggingen. "GIS i avløp" kan derved benyttes til kommunens oppfølging av renseanlegg, slamtømming, forurensingsberegning og analyse av tiltak, produksjon av kart og rapporter og som grunnlag for innrapportering til sentrale myndigheter.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rapporten gir en beskrivelse av et damanlegg som skal graves på Ryggamyra, Ørland kommune, med formål å etablere et nærtunområde samtå fremme det biologiske mangfoldet. Oppdragsgiver er Nordre Ørland grunneierforening og de lokale grunneiere som har tatt initiativ til å få tilbake mer åpent vannspeil i kulturlandskapet. Planleggingen som her er foretatt, omfatter etablering av en dam med beskrivelse av utforming og dybdeforhold for å legge til rette for et bredest mulig habitatutvalg for flest mulig planter og dyr. Videre er det beskrevet et forslag til opparbeidelse av de omkringliggende områder for å kombinere muligheter for kulturminneinformasjon og friluftslivsopplevelser for allmennheten, og samtidig ivareta skjerming av arter som har lav toleranse for forstyrrelser.
Sammendrag
Isesjø har hatt en meget dårlig vannkvalitetsutvikling de siste årene med bl.a. Algeoppblomstring, noe som skaper bekymring med tanke på at Isesjø er drikkevannskilde. Oppblomstringen av alger kan også ha helsemessige effekter for badende. Fosfortilførselen er hovedproblemet og det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Det er gjennomført kvalitetsundersøkelse av alle separate avløpsanlegg og fosforutslipp er beregnet. For landbruket er data om faktisk arealbruk sammenholdt med kart over erosjonsrisiko og erosjon og fosforavrenning er beregnet. Husdyrgjødselproduksjonen er beregnet og det er estimert et tap av fosfor til Isesjø fra husdyr. Det er aktuelt med tiltak mot avløpsutslipp fra spredt bebyggelse og avrenning fra landbruksarealer i nedbørfeltet. Fosforregnskapet indikerer at det kan være en betydelig egengjødsling fra sedimenter. For avløp er det foreslått tiltak som vil redusere fosforutslippet fra ca 85 til ca 35 kg fosfor per år. For landbruksarealene er det foreslått endrede driftsformer som etter beregningen vil redusere fosforutslippet fra ca 260 til 90 kg fosfor per år. Bruk av fosforresponsmodeller på overvåkingsdata indikerer en fosfortilførsel til Isesjø tilsvarende ca 2300 kg P/år. Modellene indikerer at ca 980 kg må fjernes for å gi Isesjø en total fosfor konsentrasjon lavere enn 10ug P/l. I forbindelse med fosforresponsmidelleringen ble det avdekket at den søndre delen av Isesjø er en meget mer sårbar resipient enn den nordre. Det kan være grunnlag for differntiert forvaltningspraksis. Kommunen anbefales å løse spredt avløp etter en helhetlig plan for alle anlegg i området. Kommunen bør vurdere å iverksette videre undersøkelse av interngjødslingsproblematikken. Det er knyttet betydelig usikkerhet til beregningene, men etter vår vurdering bør resultatene kunne benyttes som beslutningsgrunnlag for tiltak. Kommunen anbefales å føre en restriktiv politikk for alle mulige fosforkilder i nedbørsfeltet, og ta i bruk de virkemidler som kommunen har bl.a gjenom drikkevannsklausulering om nødvendig for å få en rask reduksjon av tilførslene. Etter vår vurdering vil det være muligheter for ytterligere tiltak for å redusere avrenning fra landbruket. Forholdene krever videre undersøkelser i felt.