Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2006
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rensedam for Mossemarka hestesenter.
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rapporten beskriver Ullern fangdam som skal restaurere et våtmarksareal som har sedimentert igjen på grunn av partikkelavrenning de siste 30 årene. Damanlegget skal fungere som en fangdam som kan aktivt fange opp ny partikkelavrenning som kan tilbakeføres til landbruket, redusere næringsstofflekasjer til Glomma, bedre biologisk mangfold og bli et attraktivt område for friluftsliv, fiske mv.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
Rasjonaliseringen i jordbruket har gitt et behov for store sammenhengende jordbruksarealer. Det mosaikkpregede landskapet bestående av åker, skog, myr, våtmarker og dammer har blitt erstattet av et ensartet kulturlandskap med sammenhengende jorder. Mange småbekker, dammer og våtmarker er drenert eller lukket i rør for å få store rasjonelle flater. Dette har redusert habitattilgangen for planter og dyr, og gitt negative virkninger for det biologiske mangfoldet.
Forfattere
Hans Olav EggestadSammendrag
Tilskudd til endret jordarbeiding blir gjerne prioritert til arealer med høy erosjonsrisiko. Men også drensvann fra flate arealer kan være tydelig påvirket av partikler i avrenningsepiosder. Erosjon på flate arealer er imidlertid lite undersøkt i Norge. Det ble derfor satt igang et forprosjekt for å studere hvordan partikkelinnholdet i drensvann varierer med topografi (flatt og helning) og arealtilstand (stubb, pløyd, høstkorn). 18 lokaliteter i Ørje ble valgt ut og stikkprøver ble tatt under 4 nedbørepisoder høsten 2004 og 2005. Det ble funnet større innhold av partikler i drensvann fra jordarbeidet areal enn fra stubb også på flate arealer. Konsentrasjonene var imidlertid høyere fra areal med helning kontra flate arealer. På høstkornarealer er tilveksten av høstkornet avgjørende for partikkelkonsentrasjonen i drensvannet. Ved liten tilvekst var konsentrasjonene på nivå med pløyd areal, mens ved svært frodig vekst (høsten 2005) var det på nivå med stubbarealene. Det var store variasjoner og det er stor usikkerhet knyttet til slik stikkprøvetaking. For å undersøke reelle forskjeller i partikkeltap må det foretas kontinuerlige målinger, der også overflateavrenning er med i måleopplegget.
Sammendrag
Zero-valent iron improves the transformation of DDT [1,1,1-trichloro-2,2-bis(p-chlorophenyl)ethane] and its metabolites in aged and highly contaminated lake sediment under biotic conditions. The addition of Feº has a strong effect on transformation rates at 22 ºC and 9 ºC, the most enhanced degradation being obtained for DDT and DDOH [2,2-bis(pchlorophenyl) ethanol]. At 22 ºC and 10 weeks´incubation, the DDT concentration is reduced from 2.75 lmol g-1 (974 mg kg-1) to 0.98 lmol g-1 (346 mg kg-1) and 1.98 lmol g-1 (702 mg kg-1) in samples with and without the addition of iron, respectively. After 40 weeks` incubation these concentrations have further decreased to 0.19 lmol g-1 (66 mg kg -1) and 0.74 lmol g-1 (264 mg kg-1).There is no significant transformation of any of the compounds at 9 ºC without the addition of Feº. In the presence of iron, however, DDT is reduced to 1.25 lmol g-1 (442 mg kg-1) within 40 weeks´ incubation. This study demonstrates the ability of adapted microorganisms to transform DDT under elevated temperatures in original, aged sediments, and also the stimulating effect of zero-valent iron, which is significant even at low temperatures.
Sammendrag
Tributyltinn (TBT), som i hovedsak benyttes som begroingshindrende middel på skip, er et miljøgiftproblem i mange marine områder. På grunn av høye konsentrasjoner av tinnorganiske forbindelser som opptrer i sediment i mange områder av norskekysten (særlig i havner) og de lave effektgrensene som er dokumentert, er det viktig å få avklart i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment utgjør et miljøproblem. Det nasjonale råd for forurensede sedimenter har påpekt at nedbrytning og tilgjengelighet av TBT i sediment representerer temaer der en i dag har for lite kunnskap til å kunne foreta en kostnadseffektiv og bærekraftig opprydding . I denne rapporten beskrives resultater fra nedbrytningsforsøk der en har hatt som hovedmål å bestemme hvordan ulike miljøfaktorer påvirker nedbrytningen av TBT i sedimenter. Rapporten redegjør også for biotilgjengelighetstester som har hatt som mål å avklare i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment og fòr (foring med forurenset blåskjellinnmat) er tilgjengelig for sedimentlevende organismer som spises av fisk (dvs. børstemarken Hediste (Nereis) diversicolor). I rapporten redegjøres det også for utforskende undersøkelser som er gjennomført med tanke på å komme frem til metoder (endepunkt) som kan brukes til å vurdere giftighet av TBT-forurensede sedimenter. Disse utforskende undersøkelsene er gjennomført ved måling av noen utvalgte parametere (dødelighet, nedgraving, fødeinntak og glutation reduktase aktivitet) i børstemark. En har også undersøkt i hvilken grad tinnorganiske forbindelser i sediment fører til utvikling av hannlig kjønnskarakter (imposex) og effekter på cellenivå (membranstabilitet, mitokondriell aktivitet hos hemocytter) hos hunner av nettsnegl (Hinia reticulata = Nassarius reticulatus).
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag