Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2007

Sammendrag

The substitution of biomass for fossil fuels in energy consumption is a measure to mitigate global warming, as well as having other advantages. Political action plans for increased use exist at both European and national levels. This paper briefly reviews the contents of recommendations, guidelines, and other synthesis publications on sustainable use of forest biomass for energy. Topics are listed and an overview of advantages, disadvantages, and trade-offs between them is given, from the viewpoint of society in general and the forestry and energy sectors in particular. For the Nordic and Baltic countries, the paper also identifies the extent to which wood for energy is included in forest legislation and forest certification standards under the ?Programme for the Endorsement of Forest Certification? (PEFC) and the ?Forest Stewardship Council? (FSC) schemes. Energy and forest policies at EU and national levels, and European PEFC forest standards are analysed. With respect to energy policies, the utilisation of wood for energy is generally supported in forest policies, but forest legislation is seldom used as a direct tool to encourage the utilisation of wood for energy. Regulations sometimes restrict use for environmental reasons. Forest certification standards include indicators directly related to the utilisation of wood for energy under several criteria, with most occurrences found under environmental criteria. Roles and problems in relation to policy, legislation, certification standards, recommendations and guidelines, and science are discussed.

Sammendrag

The substitution of biomass for fossils fuels in energy consumption is a measure to mitigate global warming, as well as having other advantages. Political action plans for increased use exist at both European and national levels. This paper briefly reviews the contents of recommendations, guidelines and other synthesis publications on sustainable use of forest biomass for energy. Topics are listed and an overview of advantages, disadvantages and trade-offs between them is given, from the viewpoint of society in general and the forestry and energy sectors in particular. For the Nordic and Baltic countries, the paper also identifies the extent to which wood for energy is included in forest legislation and forest certification standards under the “Programme for the Endorsement of Forest Certification” (PEFC) and the “Forest Stewardship Council” (FSC) schemes. Energy and forest policies at EU and national levels, and European PEFC forest standards are analysed. With respect to energy policies, the utilisation of wood for energy is generally supported in forest policies, but forest legislation is seldom used as a direct tool to encourage the utilisation of wood for energy. Regulations sometimes restrict use for environmental reasons. Forest certification standards include indicators directly related to the utilisation of wood for energy under several criteria, with most occurrences found under environmental criteria. Roles and problems in relation to policy, legislation, certification standards, recommendations and guidelines, and science are discussed.

Sammendrag

Bioforsk er engasjert for å etterprøve flomanalyse foretatt av Multiconsult etter utbygging av ny E6 forbi Taraldrud, fordi det i et område ved gårdsveien stadig ble registrert oversvømmelser. Gjennomgangen viste at modellverktøyet var brukt korrekt, og alle endringer i avrenningsfaktor og nedbørfelt var tatt inn ved beregningene. Konklusjonen om at utvidelsen av E6 ikke ga signifikant økning av flommer i problemområdet kan støttes av Bioforsk. Alle avvik som ble funnet viste mindre økning enn det som var angitt i Multiconsults opprinnelige beregning, fordi deler av nedbørfeltet var ført ut av området via rensesystemer. Flommene må ut fra dette ha andre årsaker enn veiutbyggingen, som for eksempel feilplassert kulvert, nedsynking av veilegeme eller dårlig kanalvedlikehold og tette rister.

Sammendrag

In the north-western European countries Norway, Sweden, United Kingdom (UK) and Ireland, variability in the forms, amounts and timing of phosphorus (P) loss from agricultural land is related to national differences in climate, soil, hydrological conditions and agricultural production. The dissolved form of P constitutes 9"93% of the total phosphorus (TP) in water, subsurface drainage can contribute 12"60% and surface erosion 40"88% of TP transfer. TP export in small agricultural streams is generally in the range 0.3"6 kg ha)1 year)1, with the highest losses in Norway and UK. All four countries are complying with the EU Water Framework Directive and developing a range of measures based on P source with transport controls over P losses. A decreasing trend in TP losses has been detected in agricultural streams following the introduction of measures to reduce erosion in Norway. Average P concentrations in Swedish streams have shown a reduction of nearly 2% per year since 1993 as a result of measures introduced in southern Sweden. However, in two large rivers in agricultural regions of Sweden, the concentrations of suspended solids (SS) and TP were shown to increase by 0.4% and 0.7% per year, respectively, over the period 1975"2004, possibly as a result of climate change. It is too early to detect trends in agricultural contributions to P in surface waters as a result of catchment-sensitive farming (CSF) in the UK and Ireland.

Til dokument

Sammendrag

I Haldenvassdraget og Morsavassdraget er det sterkt fokus på redusert jordarbeiding for å redusere erosjon og fosforavrenning. Jordartene i nedbørfeltene er dominert av marine avsetninger med siltig mellomleire, siltig lettleire og sand. Jorda langs Morsavassdraget er noe lettere enn jorda i Haldenvassdraget. Jordegenskapene har betydning for de agronomiske mulighetene for og miljøeffektene av redusert jordarbeiding. Rent agronomisk eller dyrkingsmessig gir endring av normal praksis for jordarbeiding en del utfordringer. Noen av disse utfordringene som bonden ser, er reelle, men ikke nødvendigvis alle. Vårpløying er et tiltak som ikke krever vesentlige endringer på maskinparken, men kunnskapen om smuldring, laglighet og bearbeidingsdybde blir mer avgjørende enn ved den tradisjonelle høstpløyinga. Vårpløying er et interessant alternativ for jordarbeiding fordi det har stor effekt på erosjon samtidig som ugraset kontrolleres godt. I forsøk har høstpløying gitt avlinger på 488, vårpløying 492 og vårharving 510 kg/daa på siltig mellomleire i Ås. Generelt er det for vårharving og direktesåing en viss risiko for noe avlingsnedgang over tid. I praksis forventer vi at direktesåing er noe mer utsatt for reduserte avlinger enn vårharving selv om dette ikke er like synlig i de ulike langvarige forsøkene. I forsøk med direktesåing var det ingen forhold som tydet på at det er nødvendig å pløye for å «kvitte» seg med halmen der jorda ble direktesådd i mange år etter hverandre uten å fjerne halmen. Halmen kan føre til spirehemming på grunn av stoffer som skilles ut ved nedbrytning av halmen og på grunn av immobilisering av nitrogen. Dessuten kan halmen overføre plantesykdommer fra et år til et annet. Det er generelt små forskjeller i jordstruktur, målt som porevolum og jordtetthet. Det er imidlertid gjennomgående at en finner noe større vannlagringsevne i jorda, men noe mindre luft. Fastheten i jorda øker noe. Dette behøver ikke være negativt da dette tilsier at jordas bæreevne øker. Redusert jordarbeiding har påvirket innholdet av organisk materiale i jorda mer enn nedmolding av halm. […]

Sammendrag

Bioforsk jord og miljø avslutter nå et strategisk program Binding og mobilisering av organiske miljøproblemstoffer som har pågått siden 2001. Det første året ble det tatt sigevannsprøver fra en kommunal fylling. Ved en fullscreening-analyse ble det påvist stoffer som en tradisjonelt ikke har tenkt på som miljøproblem-legemidler og luktstoffer brukt i mange personlige hygiene- og husholdningsprodukter