Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2008
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Uttesting av Ecomotive A01 renseanlegg for gråvann for fritidsbolig i henhold til norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for fritidsboliger, utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Testen er gjennomført i laboratorium på UMB over 68 dager. Nominell belastning har vært 600 liter per døgn. Det er utstedt sertifikat som viser hovedresultater fra testen.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Uttesting av Klargester renseanlegg for gråvann, GW 001, for fritidsbolig i henhold til norm for uttesting av gråvannsrenseanlegg for fritidsboliger, utarbeidet av Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) og Bioforsk. Testen er gjennomført i laboratorium på UMB over 68 dager. Nominell belastning har vært 400 liter per døgn. Det er utstedt sertifikat som viser hovedresultater fra testen.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Nedlagt deponi ved Åmodt i Vestby kommune. Fylkesmannen har satt krav til overvåkning. Bioforsk Jord og miljø har på oppdrag fra Vestby kommune gjennomført overvåkningsprogram for å følge opp sigevannspåvirket vann og resipienten Åmodtbekken. Det er gjennomført to befaringer med prøvetaking i 2007, samt en periode med logging av sigevannspåvirket utløpsvann. Ut fra undersøkelser i 2007 er det ikke påvist at dagens utslipp av sigevann reduserer vannkvaliteten i Åmodtbekken vesentlig.
Sammendrag
Det er planlagt etablering av ny barnehage i Skar leir. I første omgang opptil 160 barnehageplasser i administrasjonsbygningen i leiren. Bioforsk Jord og miljø har i den anledning utarbeidet søknad om utslippstillatelse, samt gjennomført prosjektering av gråvannsrenseanlegg for avløpsvann fra planlagt barnehagedrift.
Forfattere
Guro HenselSammendrag
Undersøkelse av 470 separate avløpsanlegg i Nes kommune sommer-høst 2008. Tilstandsvurdering og registrering i WebGIS avløp. Oppsummering og beregning av renseeffekt og forurensningsbelastning.
Sammendrag
Avløpsslam inneholder betydelige mengder næringsstoffer og organisk materiale. Fosfor i avløpsslam regnes som lite plantetilgjengelig på grunn av binding til fellingskjemikalier. I en ny rapport fra Bioforsk kommer det klart fram at fosforet i kalkbehandlede slamtyper har gitt stor økning i jordas innhold av plantetilgjengelig fosfor, målt som P-AL, mens ukalket slam påvirket jordas P-AL tall i liten grad. Kalket slam fungerer i tillegg som kalkingsmiddel og gir mer stabil jordstruktur.
Forfattere
Ketil HaarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Oljeholdig bioslam fra fra vannrenseanlegg tilknyttet prosessanlegget til AS Norske Shell (fra Ormen Lange) er analysert og vurdert for mulig anvendelse med eller uten kompostering. Bioslammet inneholder ikke problematisk høye konsentrasjoner av tungmetaller og ligger i kvalitetsklasse 0 etter gjødselvareforskriften. Det vil derfor være et mulig substrat for kompostering. Innholdet av 16 polyaromatiske-hydrokarbone (PAH) var også lav. Total antall hydrokarboner (THC), og benzen, toluen og xylen forbindelser (BTX) var noe høyere og bør nok reduseres før slammet kan anvendes. Ledningsevnen til slammet var også høy og vil gi spirehemming hvis slammet blandes direkte med jord-sand blandinger. Aerob kompostering eller fortynning av dette slammet ved enkel prosess vil redusere de organiske forbindelser.
Forfattere
Ove BergersenSammendrag
Det er utført teoretisk og analytisk feltundersøkelse på mulige kjemiske forhold som kan skje i forsedimenteringsanlegget på Norske Skog Follum. Data fra feltundersøkelsen utført i 2008 under stabile forhold ble sammenlignet med målinger utført i 2006 hvor gassdannelse i bassenget var tydelig. Undersøkelsen har gitt et sannsynlig svar på hva som forårsaker gassbobler i sedimenteringsbassenget til Norske skog på Follum