Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2009
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Jihong Liu Clarke Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Helge Klungland Casper Linnestad Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke ThraneSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Knut G Berdal Thomas Bøhn Jihong Liu Clarke Merethe Aasmo Finne Askild Lorentz Holck Helge Klungland Casper Linnestad Richard Meadow Arne Mikalsen Anne Ingeborg Myhr Audun Helge Nerland Ingolf Nes Kaare Magne Nielsen Hilde-Gunn Opsahl Sorteberg Odd Egil Stabbetorp Vibeke Thrane Rose VikseSammendrag
Source at <a href=https://vkm.no/>https://vkm.no/</a>
Forfattere
Marianne BechmannSammendrag
JOVA-programmet omfatter lange tidsserier med kontinuerlig overvåking av næringsstoffavrenning fra små jordbruksdominerte nedbørfelt. Denne overvåkingen bidrar til å kvantifisere jordbrukets tilførsler av nitrogen og fosfor til vann og vassdrag, og danner et viktig grunnlag for tiltaksanalyser som gjennomføres i forbindelse med implementering av den nye vannforskriften.
Forfattere
Lillian ØygardenSammendrag
Landbrukets klimautfordringer har hittil fokusert på klimagassutslipp og på utnyttelsen av bioenergi. Det forventes større forsknings fokus på effektene av klimaendringer (positive og negative) og på nødvendige tilpasninger. En mer samordnet innsats av kunnskapen fra landbruks og miljøforskningen er et nødvendig grunnlag for kunnskapsbasert rådgivning.
Forfattere
Anne-Grete Buseth Blankenberg Stein Turtumøygard Annelene Pengerud Håkon Borch Eva Skarbøvik Lillian Øygarden Marianne Bechmann Nils Vagstad Nina SyversenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Håkon BorchSammendrag
AgriCat-P er en nyutviklet modell for beregning av fosfortap fra jordbruk. Modellen er særlig egnet til å teste forventet effekt av endret landbruksdrift og gjennomføring av tiltak. AgriCat–P er brukt i forbindelse med EUs vanndirektiv i vannområdene Morsa, Lysakerelva, Haldenvassdraget, og Bunnefjorden, samt i Halden og Fredrikstad kommune.
Sammendrag
Bioforsk har i samarbeid med SLF og UMB utarbeidet en Tiltaksveileder for jordbrukspåvirka vassdrag. Den er et verktøy for kommuner og fylkesmenn i arbeidet med å gjennomføre EUs Rammedirektiv for vann i Norge.
Sammendrag
Dersom økologisk førsteårenga av timotei eller engsvingel skal utnyttes til grønngjødsling eller fôrproduksjon, bør vi nøye oss med to slåtter/avpussinger med siste slått/avpussing i begynnelsen av august. I middel for forsøka med timotei førte to avpussinger til 24% meravling i andre engår og 11% meravling i tredje engår, sammenlikna med om førsteårenga ble treska som frøeng. Ved to fôrslåtter var tilsvarende meravlinger 18% i første engår og 3% i andre engår. Om lag samme forhold gjaldt for engsvingel. Ulempen med å utnytte førsteårseng til grønngjødsling eller fôrproduksjon er at dette kan føre til mer kvitkløver åra etter. Dette problemet er likevel mindre ved to avpussinger som grønngjødsling enn ved andre utnyttelsesystemer. Ved siste avpussing eller slått i begynnelsen av august vil enga fortsette å vokse ut over høsten og gå vinteren i møte med mye bladmasse. Denne bladmassen gjør ingen skade i timotei, men i engsvingel bør den fjernes ved brenning eller avpussing før vekststart om våren i andre engår.