Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2025
Forfattere
Sven Emil Hinderaker Linn Vassvik Synnøve Grenne Elin Blütecher Kristin Daugstad Carl Frisk Mie Prik Arnberg Thomas Holm CarlsenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Fôrrester (uspist fôr) og faeces samles opp til fiskeslam fra oppdrettsanlegg på land. Det er også aktuelt å samle opp fiskeslam fra semilukkede anlegg i sjø, og teknologi for oppsamling av fiskeslam fra merdanlegg er under utvikling. Fôr til laks har høyt innhold av fett og protein, som begge er godt fordøyelige, og derfor i liten grad finnes igjen i faeces. Karbohydrat og mineraler/tungmetall i fôret er mindre fordøyelig, og blir derfor oppkonsentrert i faeces. Laksens faeces går lett i oppløsning og er vanskelig å samle opp på mekaniske filter, mens fôrpellets kan samles opp mer effektivt. Oppsamlet fiskeslam kan derfor inneholde betydelige mengder fôr, og variasjoner i sammensetning av fiskeslam skyldes i stor grad varierende andel fôr i slammet. Mengden fôrrester i fiskeslam har derfor stor betydning for bruken av slammet. I denne rapporten ble det modellert seks ulike situasjoner, basert på to fôr med ulik fordøyelighet, og tre ulike filtereffektiviteter. Den laveste filtereffektiviteten liknet forhold målt i et kommersielt anlegg, den mellomste hadde bedret oppsamling av faeces, og den høyeste filtereffektiviteten samlet opp faeces effektivt og uten innslag av fôrrester. Mengde og sammensetning av fiskeslam ble beregnet. Mengde oppsamlet fiskeslam øker ved økende filtereffektivitet og ved redusert fordøyelighet av fôret, og det ble vist hvordan sammensetningen av fiskeslammet henger sammen med fôrets fordøyelighet, filtereffektivitet og andel fôr i slammet. Godt fordøyelig fôr, høy filtereffektivitet og ingen fôrrester er forbundet med god ressursutnyttelse, men dette ga fiskeslam med det laveste innholdet av energi og nitrogen, og det høyeste innholdet av kadmium i modellen, som begrenser videre bruk av slammet. Fiskeslam brukes til produksjon av biogass og til gjødsling av landbruksareal og andre grøntareal. Fôrrester i fiskeslammet bedrer slammets egenskaper, men god ressursutnyttelse forutsetter at fôret spises av fisken, og ikke ender i slam. Egenskapene til modellert fiskeslam fra de ulike scenariene ble evaluert, og i tillegg ble biogasspotensialet i tre fiskeslamprøver samlet opp uten fôrrester målt. Etter nytt gjødselregelverk gjeldende fra 2025 var alle modellerte fiskeslammene tillatt brukt som gjødsel på landbruksareal, og bruksmengde var begrenset av fosforinnhold, ikke av sink- og/eller kadmiuminnhold. Det tyder på at det er mulig å lage organiske gjødselprodukter også av fiskeslam som kun består av faeces, forutsatt kombinasjon med andre gjødselkomponenter.
Forfattere
Felix Seidel Heide Spiegel Alice Budai Brieuc Hardy Carlos Sierra Cathal Buckley Cesar Plaza Chiara Piccini Claudia Di Bene Claudio Mondini Daniel Rasse Daria Seitz Eugenio Diaz-Pines Felix Herzog Florent Levavasseur Florian Schneider Gianni Bellocchi Greet Ruysschaert Irene Criscuoli Jan Peter Lesschen Jens Leifeld Jonathan Holland Jorge Álvaro-Fuentes Katharina Keiblinger Katja Klumpp Lars Elsgaard Lauric Cecillon Manuel Martin Mariangela Diacono Marjetka Suhadolc Martin A. Bolinder Oyinlola Ogunpaimo Roberta Farina Silvia Vanino Simon Weldon Thomas Kätterer Valerie Viaud Axel DonSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Maja Stade Aarønæs Matthew Grainger Gunnhild Søgaard Ulrika Jansson Heleen de Wit Christian Lindemann Ann Kristin Schartau Eva Skarbøvik Øyvind Handberg Henrik Lindhjem Lillian Hansen Sindre Langaas Amanda Elizabeth Poste Ken Olaf Storaunet Eivind Lekve BjelleSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Luiz C. Garcia Carlos H. Rocha Nátali M. de Souza Pedro H. Weirich Neto Jaime A. Gomes Thiago InagakiSammendrag
The aim was to verify the viability of foliar fertilisation of calcium(Ca) and boron (B) in soybeans (Glycine max) in soils with variousfertility levels. The experiment was carried out in four agriculturalseasons and designed in randomised blocks, with threetreatments and seven replications. The treatments were asfollows: control, and Ca and B spraying on soybean plantswithout and with amino acids. Spraying was carried out at theflowering of the crop one time. It was concluded that there weresignificant differences in the yield components in the two crops,when the experiment was installed in soils with lower fertility, inwhich the foliar fertiliser with amino acid stood out. When therewas a significant difference in productivity, the B content wasaltered; the value in the grains that received the product withamino acids was greater than the treatment without amino acidsand above the treatment in which the plants were not sprayedwith foliar fertilisers. Therefore, we highlight that Ca and B foliarfertilisation is especially required for soils with low CEC and Cacontents. However, this technique will likely not improve soybeanperformance for soils with no nutrient deficiency.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Green roofs provide vital functions within the urban ecosystem, from supporting biodiversity, to sustainable climate-positive ESS provisioning. However, how plant communities should best be designed to reach these objectives, and how specific green roof systems vary in their capacity to support these functions is not well understood. Here we compiled data on plant traits and plant–insect interaction networks of a regional calcareous grassland species pool to explore how designed plant communities could be optimised to contribute to ecological functionality for predefined green roof solutions. Five distinct systems with practical functionality and physical constraints were designed, plant communities modelled using object-based optimization algorithms and evaluated using five ecological functionality metrics (incl. phylogenetic and structural diversity). Our system plant communities supported a range of plant–insect interactions on green roofs, but not all species were equally beneficial, resulting in wide-ranging essentiality and redundancy in ecological processes. Floral traits were not predictive of pollinator preferences, but phylogeny was observed to govern the preferences. Large differences in ecological functionality can be expected between green roofs depending on system design and the extent of the plant community composition. Multifunctionality covariance diverged between systems, suggesting that ecological functionality is not inherently universal but dependent on structural limitations and species pool interactions. We conclude that informed system design has a potential to simultaneously support ecosystem services and urban biodiversity conservation by optimising green roof plant communities to provide landscape resources for pollinating insects and herbivores.
Forfattere
Anastasija Isidorova Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Franziska Fischer Stein Turtumøygard Frank Miller Marianne Bechmann Anja Celine WingerSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag