Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

Grasfrøeng angripes av rust og brunflekk, ikke bare om våren/forsommeren, men også om høsten. Sju forsøk med sprøyting om høsten er gjennomført, fire i engrapp, ett i rødsvingel og to fjelltimotei. Til tross for god virkning på soppangrepet om høsten gav Delaro en avlingsauke på bare 4 og 8 % i frøeng av henholdsvis engrapp og rødsvingel. I fjelltimotei førte Amistar Duo til avlingsauke på Landvik, men hadde ingen effekt i Telemark.

Sammendrag

This report has been prepared in the frame of Work Package 3 (Policy) of the Interreg IVB project Bioenergy Promotion. The main rationale of this work package is to support the development of coherent national and (sub)regional policies promoting the sustainable production and consumption of bioenergy. The purpose of the country policy assessment report is to describe the main promotional policies and support schemes for bioenergy and to assess to what extent national policy frameworks contribute to Sustainable Development and integrate related sustainability principles and criteria. At present and in the foreseeable future, the main source of raw materials for bioenergy in Norway is likely to be the forests. However, waste from agriculture, households and industry is another promising source. Investment support needs to be continued, at least at present levels. The main bottlenecks for increased use of bioenergy in Norway are economic, so economic support is necessary. Further development of the standard for sustainable forestry is required, in order to take into account aspects that are not yet covered (see above under Point 3.5). However, there is currently disagreement between the parties to the Living Forests standard, so revision is not likely to take place soon. Current research is being carried out, for example in CenBio and the project “Ecological consequences of increased biomass removal from forests in Norway” on the effects of whole-tree harvesting compared to stem-only harvesting on soil nutrients, carbon stocks, ground vegetation and regeneration). In addition, work is being carried out to study the applicability under Norwegian conditions of the guidelines of other countries such as Sweden, Finland, the UK and Ireland and to prepare preliminary guidelines for Norwegian forestry. There is disagreement on the likely short-term effects of biomass harvesting for bioenergy on carbon sequestration in forest ecosystems (see above under 5.2) and this needs to be further studied. In their present form, the binding EU sustainability criteria for biofuels/bioliquids should not be extended to solid/gaseous biomass used for electricity and heating/cooling. Some changes are necessary to take account of specific conditions e.g. in forestry. For example, it is stated in Point 4 of Article 17 of the Renewable Energy Directive that biofuels and bioliquids shall not be obtained from land that was continuously forested in January 2008 and is no longer continuously forested. It is unclear how this would affect clear-cuts. Also, in Point C7 of Annex V, the 20-year period for calculating carbon stock changes is completely unrealistic for forestry (although this refers to land-use change and it could be argued that felling is not land-use change if the land is used for forest afterwards; this should be clarified). These aspects of the Renewable Energy Directive are already problematic if forest biomass is to be used for biofuels or bioliquids.

Sammendrag

I 2011 inngikk seks flater i den intensive skogovervåkingen der utviklingen av skogøkosystemet i Norge blir fulgt. Disse flatene inngår i det nasjonale ”Overvåkingsprogram for skogskader”, og de er også en del av det europeiske nettverket av intensive skogovervåkingsflater, der 39 europeiske land deltar med mer enn 800 flater (ICP Forests). Intensiv skogovervåking er utført her i landet siden midten av 1980-tallet, med tidsserier som beskriver endringer i skogøkosystemet. Hovedformålet er å beskrive skogens helsetilstand og belyse virkninger av langtransporterte forurensninger på skogøkosystemet. Observasjonene fra 2011 og utviklingen siden 1986 presenteres i denne rapporten....

Til dokument

Sammendrag

Frøavl av stedegne planter til restaurering etter inngrep i fjellet kan bli en viktig nisjeproduksjon for norske frøavlere. Måla med prosjekt FJELLFRØ (2007-2011) var (1) å samle inn mormateriale, (2) å oppformere dette materialet, (3) å utføre frøavlsforsøk, og (4) å anlegge demonstasjonsfelter med utprøving av stedegent plantemateriale i utvalgte anleggsområder i fjellet. Prosjektet ble eid av Telemark frøavlerlag (hovedeier), Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE), Statkraft Energi AS, Forsvarsbygg og Felleskjøpet Agri. Innovasjon Norge, Innovasjon Telemark, NVE og Statkraft Energi AS finansierte prosjektet gjennom kontantbidrag, og samtlige prosjekteiere gjennom egeninnsats. Til å utføre det faglige arbeidet i prosjektet engasjert styringsgruppa Bioforsk, som igjen fikk hjelp av Norsk Landbruksrådgivning Østafjells til forsøk og første generasjons oppformeringsfelt. Ut over i prosjektperioden fikk Bioforsk også en annen viktig rolle i prosjekt som autorisert frøforretning med ansvar for kontraktstegning, rensing, frøanalyser, salg og markedsføring av frøet som produseres hos frøavlerne i Telemark. Ved avslutning av FJELLFRØ-prosjektet videreføres mye av aktiviteten gjennom delprosjekt III (Location, seed crop management and commercialization) av prosjekt ECONADA (2011-2014). Foreliggende rapport gir en oversikt over aktiviteten i FJELLFRØ i siste prosjektår 2011, samt en kort oppsummering av hele prosjektperioden.