Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2012

Sammendrag

The source of input data for soil physical properties may contribute to uncertainty in simulated catchment response. The objective of this study was to quantify the uncertainty in catchment surface runoff and erosion predicted by the physically based model LISEM, as influenced by uncertainty in soil texture and SOM content, and the pedotransfer function derived soil water retention curve, hydraulic conductivity, aggregate stability and cohesion. LISEM was first calibrated using measured data in a sub-catchment, and then run for the whole catchment for a summer storm event with basic input data from two data sources: soil series specific generic data from the national soil survey database, and measured data collected in a grid within the catchment. The measured data were assigned in two ways: mean values per map unit, or random distribution (50 realizations) per map unit. The model was run both for a low risk situation (crop covered surface) and a high risk situation (without crop cover and with reduced aggregate stability and cohesion). The main results were that 1) using non-local database data yielded much higher peak discharge and five to six times higher soil loss than using locally measured data, 2) there was little difference in simulated runoff and soil loss between the two approaches (mean value versus randomdistribution) to assign locally measured data, 3) differences between the 50 random realizationswere insignificant, for both low-risk and high-risk situations, and 4) uncertainty related to input data could result in larger differences between runswith different input data source than between runswith the same input data source but extreme differences in erosion risk. The main conclusion was that inadequate choice of input data source can significantly affect general soil loss and the effect of measures.

Til dokument

Sammendrag

Rapporten tar for seg 20 landbrukstiltak i 9 små nedbørfelt med verdifulle kalksjøer på Hadeland. Berggrunnsgeologi er dominert av kalkrike bergarter. Kalksjøene har kransalgevegetasjon og er verdifulle for biologisk mangfold. I tillegg er det med et nedbørfelt øst for Vigga (Elgsjøen). Landbruksdriften er dominert av kornproduksjon og en del grasdyrking og hestebeiter. Sammenlignet med leirjordsområder er det lite hydrotekniske problemer. 5 av tiltakene er knyttet til gjødselhåndtering og gjødsellager. 2 av tiltakene er knyttet til beitetråkkskader og foringsrutiner. 4 av tiltakene er vegetasjonssoner og 5 av tiltakene er fangdammer. De relativt høye P-AL tallene bør reduseres. Om mulig bør husdyrgjødselen spres utenfor nedbørfeltene til kransalgesjøene. Dette krever samarbeid mellom bønder om spredeareal, men vil kunne være et svært viktig tiltak for de sårbare sjøene.

Sammendrag

Økt årlig nedbør og hyppigere episoder med kraftig nedbør ventes i Norge som en følge av klimaendringer. Her vises resultater fra studier av hvordan nedbør påvirker mengden av fekale indikatorbakterier og parasittiske protozoer (Cryptosporidium and Giardia) som renner av fra beiteområder for hester. Studiene illustrerer hvordan økt nedbør kan øke faren for at tarmbakterier og potensielt patogene mikroorganismer fra beiteområder for husdyr tilføres overflatevann.

Sammendrag

Økt årlig nedbør og hyppigere episoder med kraftig nedbør ventes i Norge som en følge av klimaendringer. I denne artikkelen vises resultater fra studier av hvordan nedbør påvirker mengden av fekale indikatorbakterier og parasittiske protozoer (Cryptosporidium and Giardia) som renner av fra ulike beiteområder for hest, storfe og småfe. Studiene illustrerer hvordan økt nedbør kan øke faren for at tarmbakterier og potensielt patogene mikroorganismer fra beiteområder for husdyr tilføres overflatevann. Gode tiltak mot forurensing i nedbørfeltet og god beskyttelse av sårbare vannkilder, samt god drikkevannsbehandling er viktig i dag, og vil være enda viktigere under fremtidige klimatiske forhold.