Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Erlend Sørmo Katinka Muri Krahn Gudny Øyre Flatabø Thomas Hartnik Hans Peter Heinrich Arp Gerard CornelissenSammendrag
Biomass pyrolysis is the anoxic thermal conversion of biomass into a carbon rich, porous solid, often called biochar. This could be a better waste management alternative for contaminated organic wastes than incineration, due to the useful properties of biochar and potential for carbon sequestration. There are, however, concerns about the potential formation/destruction of polycyclic aromatic hydrocarbons (PAHs), polychlorinated biphenyls (PCBs) and polychlorinated dibenzo-p-dioxins and furans (PCDD/Fs). Six organic wastes, including digested sewage sludges, wood wastes, and food waste reject, were pyrolyzed (500–800°C) in a full-scale relevant unit (1–5 kg biochar hr−1). Removal efficiencies for PCBs and PCDD/Fs were > 99% in the produced biochars. Biochar PAH-content (2.7–118 mgkg−1) was not significantly correlated to feedstock or temperature. PAHs (2563–8285 mgkg−1), PCBs (22–113 µgkg−1), and PCDD/Fs (1.8–50 ngTEQ kg−1) accumulated in the pyrolysis condensate, making this a hazardous waste best handled as a fuel for high temperature combustion. Emission concentrations for PAHs (0.22–421 µgNm−3) and PCDD/Fs (≤2.7 pgTEQ Nm−3) were mainly associated with particles and were below the European Union’s waste incineration thresholds. Emission factors ranged from 0.0002 to 78 mg tonne−1 biochar for PAHs and 0.002–0.45 µgTEQ tonne−1 biochar for PCDD/Fs. PCDD/F-formation was negligible during high temperature (≥500 °C) biomass pyrolysis (69–90% net loss)
Sammendrag
Birch wood is a potential feedstock for biogas production in Northern Europe; however, the lignocellulosic matrix is recalcitrant preventing efficient conversion to methane. To improve digestibility, birch wood was thermally pre-treated using steam explosion at 220 °C for 10 min. The steam-exploded birch wood (SEBW) was co-digested with cow manure for a period of 120 days in continuously fed CSTRs where the microbial community adapted to the SEBW feedstock. Changes in the microbial community were tracked by stable carbon isotopes- and 16S r RNA analyses. The results showed that the adapted microbial culture could increase methane production up to 365 mL/g VS day, which is higher than previously reported methane production from pre-treated SEBW. This study also revealed that the microbial adaptation significantly increased the tolerance of the microbial community against the inhibitors furfural and HMF which were formed during pre-treatment of birch. The results of the microbial analysis indicated that the relative amount of cellulosic hydrolytic microorganisms (e.g. Actinobacteriota and Fibrobacterota) increased and replaced syntrophic acetate bacteria (e.g. Cloacimonadota, Dethiobacteraceae, and Syntrophomonadaceae) as a function of time. Moreover, the stable carbon isotope analysis indicated that the acetoclastic pathway became the main route for methane production after long-term adaptation. The shift in methane production pathway and change in microbial community shows that for anaerobic digestion of SEBW, the hydrolysis step is important. Although acetoclastic methanogens became dominant after 120 days, a potential route for methane production could also be a direct electron transfer among Sedimentibacter and methanogen archaea.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 1. kvartal 2023. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2023 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført gravearbeider i, og omlegging av elva. Vannføringen har vært høy, og det har i perioder vært isdannelse og transport av is i elva. Opphopning av is har i perioder bidratt til økt partikkelinnhold i elva. Nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene har ikke hatt noen tydelig påvirkning av vannkvaliteten, og den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q1-23 var «svært god».
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I 2. kvartal 2023 (Q2) har Fv42 ved Myklebostad dam blitt tilbakeført til opprinnelig trasé og arbeidene er i stor grad ferdigstilt. Det var gjennomslag i overføringstunnel mellom Kjetevatn og Flateland 18.05.2023 og arbeidene ved Flateland har vært tilknyttet ferdigstilling av tunnel, kraftverk og utløpskanal. I april var det svært høy vannføring i Hovlandsåna og det var ikke mulig å sette ut loggerne før 04.05.2023. Vannføringen i Hovlandsåna har blitt svært redusert i løpet av juni og det har tidvis vært utfordrende å vurdere årsaken til forhøyede turbiditetsverdier registrert av loggeren nedstrøms aktivitetsområdet. I siste halvdel av juli har det vært mye nedbør og vannføringen har økt. Det har blitt tatt månedlige prøver ved alle tre stasjonene etter utsetting av loggere for å få en mer helhetlig oversikt over vannkvaliteten i elva. Resultater fra referansestasjonen viser at bakgrunnsverdiene for nitrogen jevnt over er lave, mens pH og fosfor har hatt noe større variasjon. Stasjonene videre nedstrøms mottar avrenning fra anleggsområder og har hatt høyere maksimalkonsentrasjoner av partikler, totalnitrogen og totalfosfor.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i forbindelse med etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I 3. kvartal 2023 (Q3) har arbeidene med inntaksdam Myklebostad i all hovedsak blitt ferdigstilt. Ved Mosbekken og Nygårdsbekken har det pågått arbeider med etablering av bekkeinntakene. Ved Flateland har det pågått arbeider med å ferdigstille trykktunnel og kraftstasjon. Etter en periode med lav vannføring i juni har vannføring økt i løpet av Q3. Tidvis store endringer i vannføring over kort tid har bidratt økt partikkeltransport og samtidig opphopning av blader, kvist og sand i og rundt målesondene. Dette har igjen bidratt til forhøyede turbiditetsverdier ved begge målestasjonene. Ved loggeren nedstrøms aktivitetsområdet har det tidvis vært utfordrende å vurdere årsaken til forhøyet turbiditet. Det har blitt tatt kvartalsprøver i august og i september ble det tatt ekstra prøver ved referansestasjonen og Flateland. Resultater fra referansestasjonen viser at bakgrunnsverdiene for nitrogen jevnt over er lave, mens pH og fosfor har hatt noe større variasjon. Stasjonene videre nedstrøms mottar avrenning fra anleggsområder og har hatt noe høyere maksimalkonsentrasjoner av partikler i Q3 23 sammenlignet med Q2 23 og Q3 22. Tilstanden for totalfosfor og totalnitrogen har vært tilsvarende «svært god». Sammenlignet med Q3 22 har konsentrasjonene av totalnitrogen og totalfosfor blitt redusert.
Forfattere
Yvonne RognanSammendrag
På vegne av Tinfos AS har NIBIO gjennomført overvåking av vannkvalitet i Hovlandsåna i 4. kvartal 2022. Miljøovervåkingen er tilknyttet etableringen av nye Flateland kraftverk i Vegusdal. I løpet av 2022 har arbeidene med Flateland kraftverk vært omfattende, og de har i perioder foregått tett på Hovlandsåna. Ved Myklebostad har etablering av inntaksdam medført behov for graving i, og omlegging av elva. Samtidig har det vært store variasjoner i vannføringen i elva og erosjon fra elvebredden har i perioder ført til økt partikkeltransport. I perioder med lavere vannføring har nitrogenavrenning fra anleggsarbeidene midlertidig påvirket vannkvaliteten, men den samlede tilstanden for totalnitrogen i Q4 var «svært god». Resultatene fra undersøkelsene av begroingsalger viser at tilstanden for disse er uforandret sammenlignet med 2021. Samlet sett ser det ikke ut til at anleggsarbeidene har hatt noen vedvarende negative konsekvenser for tilstanden i Hovlandsåna.
Forfattere
Kushan D. Siriwardhana Dimantha I. Jayaneththi Ruchiru D. Herath Randika K. Makumbura Hemantha Jayasinghe Miyuru Gunathilake Hazi Md. Azamathulla Kiran Tota-Maharaj Upaka RathnayakeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Sanjana Zoysa Vindhya Basnayake Jayanga T. Samarasinghe Miyuru Gunathilake Komali Kantamaneni Nitin Muttil Uttam Pawar Upaka RathnayakeSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Imiya M. Chathuranika Erandi Sachinthanie Phub Zam Miyuru Gunathilake Denkar Denkar Nitin Muttil Amila Abeynayaka Komali Kantamaneni Upaka RathnayakeSammendrag
Access to safe drinking water and improved sanitation are important fundamental rights of people around the world to maintain good health. However, freshwater resources are threatened by many anthropogenic activities. Therefore, sustainable water supply is a challenge. Limited access to safe drinking water and unimproved sanitation facilities in some of its urban and rural areas are two of the major challenges for Bhutan in the 21st century. The water quality in the natural water systems in the cities and suburbs has significantly decreased while the urban infrastructure is being improved in Bhutan. Therefore, this study presents the state-of-the-art of water resources in Bhutan and the challenges for a sustainable water supply system. The current water status, drinking water sources and accessibility, factors affecting water quality degradation in urban and rural areas, water treatment methods, and implementation of sustainable drinking water accessibility with population growth in Bhutan are discussed in detail. Results of the review revealed that the water quality has deteriorated over the last decade and has a high challenge to provide safe water to some of the areas in Bhutan. Geographic changes, financial difficulties, urban expansion, and climate change are the reasons for the lack of safe drinking water accessibility for people in town areas. It is, therefore, recommended to have a comprehensive integrate water resources management (IWRM) approach while considering all stakeholders to find sustainable solutions for the challenges showcased in this paper.
Sammendrag
Quantifying the similarities and differences in atmospheric nitrogen (N) deposition between different ecosystems is important to develop effective measures to reduce air pollution and maintain biodiversity. Here we show that the constitution of N deposition differed significantly between a grassland and a desert ecosystem in Northwestern China. Flux of bulk (wet plus part of dry deposition) and dry (gaseous NH3 and NO2) deposition were continuously monitored from 2018 to 2020. The grassland and desert sites had similar amount of total N deposition, being 7.29 and 6.33 kg N ha−1 yr−1, respectively. However, N deposition at the grassland was dominated by the bulk deposition (4.44 kg N ha−1 yr−1, 61% of the total N deposition), whereas that at the desert was dominated by dry deposition (4.20 kg N ha−1 yr−1, 66% of total deposition). The desert had greater ambient concentrations of NH3 (3.66 μg N m−3) and NO2 (1.52 μg N m−3) than the grassland (2.73 μg NH3–N m−3 and 0.72 μg NO2–N m−3). The amount of reduced N deposition (NH4+ and NH3) was around 3 times of that of oxidized N deposition (NO3− and NO2) in both ecosystems. The N deposition rates in both ecosystems have exceeded the critical load for the fragile ecosystems (5–10 kg N ha−1 yr−1), highlighting the importance of reducing N emission sources that are related with anthropogenic disturbance.