Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2024

Sammendrag

Rapporten er skrevet på oppdrag for Miljødirektoratet og viser tall for grenselinje og kantsoneareal mellom vassdrag og jordbruksareal i Norge. I rapporten presenteres valgte datasett og brukt metode for å beregne tallene. Videre oppsummeres det hvordan resultatene kan brukes til fremtidig analyse for å finne kantsoneareal som kan reetableres med naturlig kantvegetasjon.

Sammendrag

Geografisk informasjon over naturens tilstand er av sentral betydning for mange målsetninger i det globale Kunming-Montreal-rammeverket for naturmangfold (Naturavtalen) som ble vedtatt i 2022. Copernicus Land Monitoring Service (CLMS) tilbyr en rekke kartprodukter basert på satellittfjernmåling som skal gi grunnlag for overvåking av landarealene på europeisk nivå. Rapporten vurderer både fordeler og begrensningene CLMS-kartene har med henblikk på å understøtte arbeidet for å oppnå målsetningene i Naturavtalen. I tillegg gir rapporten en kort oppsummering av en rekke verifikasjonsrapporter som dokumenterer kartproduktenes nøyaktighet.

Sammendrag

‘Ingen jordarbeiding om høsten’ har vært et av de viktigste tiltakene mot erosjon og tap av næringsstoffer fra jordbruksarealer siden begynnelsen på 1990-tallet. Avrenningsforsøk som startet på 1980-tallet viser stor effekt av ‘ingen jordarbeiding om høsten’ på erosjon og næringsstofftap på forholdsvis bratte jordbruksarealer. Det har derimot kun vært få undersøkelser av jordarbeidings-effekter på arealer med liten helling, på tross av at slike arealer utgjør størsteparten av jordbruksarealene der det dyrkes korn. Avrenningsforsøket på Kjelle vgs. i Bjørkelangen ble satt i gang i 2014 for å belyse effekter av jordarbeiding på næringsstoffavrenning fra arealer med liten erosjonsrisiko, det vil si forholdsvis flate arealer. Forsøket består av 9 forsøksruter med målinger av avrenning fra både overflatevann og grøftevann fra hver rute. Det er tre gjentak og behandlingene omfatter 1. høstpløying med vårkorn (havre, bygg fra 2022), 2. vårpløying med vårkorn (bygg) og 3. høstpløying med høstkorn (høsthvete). Resultater fra ni forsøksår (2014-2023), er beskrevet i denne rapporten med fokus på siste året.

Sammendrag

Rapporten gir en oversikt over utslipp av klimagasser fra jordbruket og fra skog og arealsektoren i Gudbrandsdalen. Videre har vi vurdert tiltak for å redusere utslipp og øke opptak av klimagasser for disse sektorene. Ved vurderingen har vi sett etter mulige synergier og målkonflikter med målene i landbrukspolitikken og om tiltaket bidrar til klimatilpasning. Vi anbefaler å prioritere følgende tiltak: Bedret produksjonsstyring, fôrtiltak og agronomi, drenering av mineraljord, bedre håndtering av husdyrgjødsel, økt andel husdyrgjødsel til biogass og redusert nedbygging og omdisponering av skog og andre karbonrike areal.

Sammendrag

10 solbærsorter ble plantet i et feltforsøk på NIBIO Apelsvoll i 2017, og vekst, avling, bladsykdommer, blomstring- og høstetidspunkt og innholdsstoff i bæra ble registrert i åra 2019-2022. Sortene ble i 2016 valgt ut som lovende enten til industriformål, eller til friskkonsum av ‘Sortsgruppe Ribes’ som består av representanter fra dyrking, planteproduksjon, rådgiving og forskning. Sortene/seleksjonen var: ‘Ben Tron’ (referansesort), ‘Ben Hope’, ‘Ben Tirran’, JHI 9163-5, ‘Augustus’, ‘Gjest’, ‘Joniniai’, ‘Almiai’, ‘Tihope’ og ‘Mortti’. Dato for blomstring og høstemodne bær, vinterskade, vokseform, bladsykdommer, plantevolum, avling, klase- og bærstørrelse, kartfall og bærkvalitet ble registrert årlig. Sortene ‘Ben Tron’, JHI 9163-5, ‘Augustus’ og ‘Mortti’ er valgt ut i samarbeid med NLR og dyrkere til å testes videre i storskalafelt for industriformål hos dyrkere. ‘Almiai’ blir testet videre i et dyrkingssystem (espalier) for friskkonsum-formål. Disse sortene har også et godt potensial for å dyrkes økologisk.