Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Sammendrag

Det er behov for en bedre forståelse av hvordan veitrafikkstøy påvirker dyreliv langs vei til bruk i planlegging av veiprosjekter og vurdering av effekten av ulike tiltak for å redusere støybelastning. Vi gjennomførte en kunnskapssammenstilling for Statens Vegvesen der vi trakk ut hovedeffekter av veitrafikkstøy for et utvalg artsgrupper og pekte på noen sentrale kunnskapshull. Dokumentasjonen av negative effekter av veitrafikkstøy på dyreliv er omfattende, men med et sterkt fokus på korttidseffekter på enkeltindividers funksjon og lite på langtidseffektene på reproduksjon og overlevelse. Dette er avgjørende for dynamikken i populasjoner og samfunn. Studier antyder komplekse effekter av veitrafikkstøy alt etter hvordan de direkte og indirekte effektene påvirker artene i et system, men det er ikke godt dokumentert. Hovedvekten av studiene er på noen få artsgrupper som bruker lyd i kommunikasjon eller fødesøk (fugler, flaggermus og frosk), mens det er få studier på andre artsgrupper. Det gjelder også hvordan effekten av veitrafikkstøy samspiller med andre stressfaktorer, landskapsutforming og urbanisering.

Sammendrag

Ålegrasenger er svært artsrike økosystemer som er i sterk tilbakegang. På grunn av dette har det blitt et økende fokus på å utvikle restaureringsteknikker som inkluderer planting/spredning og oppformeringsarbeid av ålegras. Tradisjonelt var det hovedsakelig dykkere som utførte dette arbeidet, noe som gjør det svært kostbart og økonomisk utfordrende å restaurere ålegrasenger i stor skala. Naturvernforbundet i Østfold ønsket derfor å utføre en litteraturstudie for å finne metoder og resultater fra forsøk på oppformering og planting/ spredning av ålegras uten behov for dykkere. Vår litteraturstudie viser at det er beskrevet flere plante- og spredningsteknikker som har gitt gode restaureringsresultater. Det kan lønne seg å bruke en kombinasjon av ulike teknikker i samme eng da ulike sprednings- og planteteknikker kan være fordelaktige i ulike dybder av enga og under ulike hydrodynamiske forhold. Oppformering av ålegras i akvakultursystemer er en relativt ny metode og det finnes få publiserte studier på dette. Det presenteres imidlertid en svært lovende metodikk som viste at kultiverte ålegrasplanter hadde høyere grad av overlevelse, høyere skudd og større grad av vegetativ reproduksjon enn ålegrasplanter som ble transplantert fra naturlige enger.

Til dokument

Sammendrag

Adaptive divergence in response to environmental clines are expected to be common in species occupying heterogeneous environments. Despite numerous advances in techniques appropriate for non-model species, gene–environment association studies in elasmobranchs are still scarce. The bronze whaler or copper shark (Carcharhinus brachyurus) is a large coastal shark with a wide distribution and one of the most exploited elasmobranchs in southern Africa. Here, we assessed the distribution of neutral and adaptive genomic diversity in C. brachyurus across a highly heterogeneous environment in southern Africa based on genome-wide SNPs obtained through a restriction site-associated DNA method (3RAD). A combination of differentiation-based genome-scan (outflank) and genotype–environment analyses (redundancy analysis, latent factor mixed models) identified a total of 234 differentiation-based outlier and candidate SNPs associated with bioclimatic variables. Analysis of 26,299 putatively neutral SNPs revealed moderate and evenly distributed levels of genomic diversity across sites from the east coast of South Africa to Angola. Multivariate and clustering analyses demonstrated a high degree of gene flow with no significant population structuring among or within ocean basins. In contrast, the putatively adaptive SNPs demonstrated the presence of two clusters and deep divergence between Angola and all other individuals from Namibia and South Africa. These results provide evidence for adaptive divergence in response to a heterogeneous seascape in a large, mobile shark despite high levels of gene flow. These results are expected to inform management strategies and policy at the national and regional level for conservation of C. brachyurus populations.

Til dokument

Sammendrag

In this study, we leverage geographical coordinates and firm-level panel data to uncover variations in production across different locations. Our approach involves using a semiparametric proxy variable regression estimator, which allows us to define and estimate a customized production function for each firm and its corresponding location. By employing kernel methods, we estimate the nonparametric functions that determine the model’s parameters based on latitude and longitude. Furthermore, our model incorporates productivity components that consider various factors that influence production. Unlike spatially autoregressive-type production functions that assume a uniform technology across all locations, our approach estimates technology and productivity at both the firm and location levels, taking into account their specific characteristics. To handle endogenous regressors, we incorporate a proxy variable identification technique, distinguishing our method from geographically weighted semiparametric regressions. To investigate the heterogeneity in production technology and productivity among Norwegian grain farmers, we apply our model to a sample of farms using panel data spanning from 2001 to 2020. Through this analysis, we provide empirical evidence of regional variations in both technology and productivity among Norwegian grain farmers. Finally, we discuss the suitability of our approach for addressing the heterogeneity in this industry.

Sammendrag

Dyrkingen av lokale humle ved Lom bryggeri har vist seg både mulig og gjennomførbar. Humlen dyrkes dels i pallekarm i et større veksthus, Vaagaasar, i et mindre veksthus, Grjotheim og på den opprinnelige vokseplassen hvor humlen har vokst i flere generasjoner. I veksthuset på Vaagaasar dyrkes plantene i pallekarm. For å øke utbyttet kunne plantene med fordel få mer plass og dermed økt lystilgang. Ved å dyrke i pallekarm begrenses rotutviklingen noe og det er derfor begrenset hvor mange planter man kan ha per pallekarm. Humle har en stor rotmasse, og vil vokse nedover i laget under pallekarmen. Under pallekarmene er det sandjord, det kan være gunstig ved nyetablering å tilføre mer organisk jord for å gi bedre forhold for røttene i dypere jordlag. I det lille veksthuset på Grjotheim, vokser plantene i bakken, og det samme på den opprinnelige lokaliteten. Det kunne se ut som plantene trives bedre her. Om det skylles jordforhold, eller eventuelt om klimaet i veksthuset på Vaagaasar blir for varmt og fuktig, er usikkert. Det er for sesongen 2023 installert dryppvanning i veksthuset. Jevn vanntilgang er veldig viktig for humle og erfaringen så langt er også at dette har bidratt til bedre vekstvilkår for plantene. Det kan eventuelt installeres overvanning/dusjing av plantene som kan redusere angrep av meldugg.

Til dokument

Sammendrag

The Chernobyl Nuclear Power Plant (ChNPP) accident in 1986 resulted in extremely high levels of acute ionising radiation, that killed or damaged Scots pine (Pinus sylvestris) trees in the surrounding areas. Dead trees were cleared and buried, and new plantations established a few years later. Today, more than three decades later, gamma and beta-radiation near the ChNPP is still elevated compared with ambient levels but have decreased by a factor of 300 and 100, respectively. In the present work, Scots pine-trees growing at High (220 μGy h-1), Medium (11 μGy h-1), and Low (0.2 μGy h-1) total (internal + external) dose rates of chronically elevated ionising radiation in the Chernobyl Exclusion zone were investigated with respect to possible damage to DNA, cells and organelles, as well as potentially increased levels of phenolic and terpenoid antioxidants. Scots pine from the High and Medium radiation sites had elevated levels of DNA damage in shoot tips and needles as shown by the COMET assay, as well as increased numbers of resin ducts and subcellular abnormalities in needles. Needles from the High radiation site showed elevated levels of monoterpenes and condensed tannins compared with those from the other sites. In conclusion, more than three decades after the ChNPP accident substantial DNA damage and (sub)cellular effects, but also mobilisation of stress-protective substances possessing antioxidant activity were observed in Scots pine trees growing at elevated levels of ionising radiation. This demonstrates that the radiation levels in the Red Forest still significantly impact the plant community.

Til dokument

Sammendrag

The Chernobyl Nuclear Power Plant (ChNPP) accident in 1986 resulted in extremely high levels of acute ionising radiation, that killed or damaged Scots pine (Pinus sylvestris) trees in the surrounding areas. Dead trees were cleared and buried, and new plantations established a few years later. Today, more than three decades later, gamma and beta-radiation near the ChNPP is still elevated compared with ambient levels but have decreased by a factor of 300 and 100, respectively. In the present work, Scots pine-trees growing at High (220 μGy h−1), Medium (11 μGy h−1), and Low (0.2 μGy h−1) total (internal + external) dose rates of chronically elevated ionising radiation in the Chernobyl Exclusion zone were investigated with respect to possible damage to DNA, cells and organelles, as well as potentially increased levels of phenolic and terpenoid antioxidants. Scots pine from the High and Medium radiation sites had elevated levels of DNA damage in shoot tips and needles as shown by the COMET assay, as well as increased numbers of resin ducts and subcellular abnormalities in needles. Needles from the High radiation site showed elevated levels of monoterpenes and condensed tannins compared with those from the other sites. In conclusion, more than three decades after the ChNPP accident substantial DNA damage and (sub)cellular effects, but also mobilisation of stress-protective substances possessing antioxidant activity were observed in Scots pine trees growing at elevated levels of ionising radiation. This demonstrates that the radiation levels in the Red Forest still significantly impact the plant community.