Hopp til hovedinnholdet

Publikasjoner

NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.

2023

Sammendrag

I 2023 er det 19 år siden daværende minister Lars Sponheim lanserte målet at «spesielt verdifulle kulturlandskap skal være kartlagt og få en særskilt forvaltning innen 2010». I dag er det etablert 51 «utvalgte kulturlandskap i landbruket» (UKL), ment å skulle bevare et utvalg referanseområder som både viser det norske jordbrukets kulturhistorie og tidligere biologisk mangfold. For å sikre at kvalitetene som finnes der ivaretas, lages det forvaltningsplaner for hvert landskap. Men i hvilken grad har disse forvaltningsplanene en tilstrekkelig tverrfaglig dybde og tyngde? Er målene med forvaltningen generelt godt nok definert, og kvalitetene godt nok dokumentert, slik at landskapet kan fungere som det historiske arkivet det har potensiale for å være? Vi har sett nærmere på ulike mulige kilder som dokumentasjon av historien bak det landskapet vi ser i dag, i eksempelområdet Rygnestad UKL. Vi fant at arbeidet som ble gjort da jordskifte, altså omfordelingen av eiendom basert på bl.a. beliggenhet og verdi, ble gjennomført kan gi verdifull kunnskap om kulturhistorien. Vår konklusjon er at gjennom å kombinere analyser av historiske dokumenter, kartfestet informasjon og analyser av biologiske kvaliteter, er det mulig å utvikle det som omtales som «Landskapsbiografier» for UKL områdene. Vi mener disse kan utgjøre et sterkere grunnlag for valg knyttet til forvaltningen enn det som oftest er tilgjengelig i dag.

Sammendrag

En stor andel av jordbruksarealet i Norge ligger nær byer og tettsteder. Nær 83 % av befolkningen bor i tettsteder, og denne andelen øker årlig. Fra dette perspektivet kan nærheten være positiv, om man tenker på avstand fra jord til bord. Men har jordbruksarealenes nærhet til tettsteder også betydning i forhold til om disse arealene er i drift eller ikke?

Til dokument

Sammendrag

Biodiversity is declining globally in response to multiple human stressors, including climate forcing. Nonetheless, local diversity trends are inconsistent in some taxa, obscuring contributions of local processes to global patterns. Arctic tundra diversity, including plants, fungi, and lichens, declined during a 15-year experiment that combined warming with exclusion of large herbivores known to influence tundra vegetation composition. Tundra diversity declined regardless of experimental treatment, as background growing season temperatures rose with sea ice loss. However, diversity declined slower with large herbivores than without them. This difference was associated with an increase in effective diversity of large herbivores as formerly abundant caribou declined and muskoxen increased. Efforts that promote herbivore diversity, such as rewilding, may help mitigate impacts of warming on tundra diversity.