Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Venche Talgø Jan-Ole Skage Arne Steffenrem Corina Junker Håvard Eikemo May Bente Brurberg Odd Ragnar JohnskåsSammendrag
Delphinella shoot blight (Delphinella abietis) attacks true firs (Abies spp.) in Europe and North America. Especially subalpine fir (A. lasiocarpa), one of the main Christmas tree species in Norway, is prone to the disease. The fungus kills current year needles, and in severe cases entire shoots. Dead needles become covered with black fruiting bodies, both pycnidia and pseudothecia. Delphinella shoot blight has mainly been a problem in humid, coastal regions in the northwestern part of Southern Norway, but, probably due to higher precipitation in inland regions during recent years, heavy attacks were found in 2011 in a field trial with 76 provenances of subalpine fir in Southeastern Norway. However, the amount of precipitation seemed less important once the disease had established in the field. Significant differences in susceptibility between provenances were observed. In general, the more bluish the foliage was, the healthier the trees appeared. The analysis of provenance means indicated that, at least for the southern range, the disease ratings were correlated with foliage color. This study also includes isolation, identification, a pathogenicity test, a seed test and electron microscopy of the wax layer on the needles. The fungus was identified based on the morphology of spores and by sequencing the Internal Transcribed Spacer (ITS) regions of the ribosomal DNA. Koch’s postulates were fulfilled. The fungus was found present on newly harvested seeds and may therefore spread via international seed trade. When comparing the wax layers on green and blue needles, those of the latter were significantly thicker, a factor that may be involved in disease resistance.
Sammendrag
I denne rapporten gis en beskrivelse av dagens praksis og status med hensyn på gjennomføring av foryngelseshogster og etterfølgende tiltak for å etablere foryngelse i norsk granskog. Datamaterialet er i hovedsak basert på den årlige Resultatkontrollen for skogbruk/miljø, supplert med data fra Landsskogtakseringen innen utvalgte tema. Resultatene er gjengitt for fem ulike regioner som omfatter: Region 1: Østfold, Akershus, Oslo og Hedmark Region 2: Oppland og Buskerud Region 3. Vestfold, Telemark og Aust-Agder Region 4: Vest-Agder, Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal Region 5: Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag og søndre del av Nordland (Helgeland) Oppsummert viser resultatene at det er et potensial for å øke skogens produksjon ved å redusere andelen forsømte foryngelsesfelt og gjennom tiltak for tettere foryngelser på plantet areal. I og med at andelen foryngelsesfelt med utilfredsstillende tetthet øker med økende bonitet, er konsekvensene sett i et produksjonsperspektiv større enn arealandelen tilsier. Økt fokus på tettere foryngelser synes derfor å være nærliggende om en ønsker å øke mulighetene for økt virkeuttak og et større karbonlager i skogen på mellomlang og lang sikt. Markberedning vil i så måte kunne være et aktuelt tiltak på vesentlig større arealer enn tilfelle er i dag, spesielt på Østlandet. Resultatene viser også at en betydelig andel av avvirkningen gjennomføres før normal hogstmodenhetsalder, med et potensielt tilveksttap og redusert karbonlagring på arealene som konsekvens. Bedre kunnskap om grunnlaget for skogeiernes beslutninger om å hogge, knyttet til for eksempel driftsøkonomi, forventet prisutvikling, skogtilstand og risiko ved å overholde skogen til hogstmodenhetsalder, vil kunne avdekke bakenforliggende årsaker til tidlig avvirkning.
Forfattere
Anne-Kari Holm Abdelhameed Elameen Benedikte Watne Oliver May Bente Brurberg Inger Sundheim Fløistad Helge Sjursen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Anne-Kari Holm Abdelhameed Elameen Benedikte Watne Oliver May Bente Brurberg Inger Sundheim Fløistad Helge Sjursen Lars Olav BrandsæterSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2014
Sammendrag
Rapporten gir en oversikt over granas (Picea abies) utbredelse, taksonomi og genetisk variasjon som en bakgrunn for å vurdere om planting av norske og utenlandske provenienser av gran kan ha ulike effekter på stedegent biologisk mangfold. Ifølge oppdraget skal en slik vurdering gis på bakgrunn av en sammenstilling av eksisterende kunnskap. Granas utbredelse i Europa er delt i et nordlig og et sørlig område som utgjør to klart adskilte genetiske grupper, sannsynligvis som følge av isolasjon gjennom flere istider. I nord danner gran et sammenhengende område som dekker nesten hele Fennoskandia, Estland, Latvia, Litauen, Hviterussland, nordre deler av Polen og den europeiske delen av Russland. I sør opptrer grana hovedsakelig langs fjellkjedene i sentrale og sørøstlige deler av Europa. I Norge er gran hovedsakelig utbredt i østlige og sentrale deler av landet, med spredte populasjoner i indre strøk av Vestlandet og i Øst-Finnmark. Både paleodata og genetiske data viser at grana vandret inn til Norge fra et stort Russisk istidsrefugium langs både nordlige og sørlige innvandringsveier. Samtidig tyder genetiske data på at grana også har overlevd siste istid i Skandinavia. Det finnes møtesoner i Skandinavia fra både et østlig og et vestlig refugium med genetiske subgrupper som følge av de ulike historiske prosessene. Videre bidrar genflyt over store avstander til genetisk homogenisering. Proveniens (fra latin «provenir» – komme fra, opprinnelse) henviser til områdene der et treslag vokser eller stedsopprinnelsen til frø eller trær, og er ikke et taksonomisk begrep. Ulike provenienser av gran fra flere europeiske land, særlig fra Tyskland og Østerrike, har blitt benyttet i flere tiår til skogplanting i Norge. Slike utenlandske provenienser kan skille seg i adaptive økologiske egenskaper som fenologi, hardførhet mot frost og kulde, evne til frøproduksjon og frøspredning, noe som igjen kan føre til ulik vekst- og spredningspotensiale. Granplanting påvirker det stedegne biologiske mangfoldet betydelig gjennom redusert lystilgang, endret vannbalanse og næringsomsetning i jorda. Man kunne således anta at de proveniensene av gran som har best vekstegenskaper ville påvirke den stedegne biodiversiteten mest. Imidlertid har søk i internasjonale databaser, så vel som forespørsler til miljø- og skogforskningsinstitusjoner i Europa, ikke avdekket noe litteratur eller erfaringsbasert kunnskap som bekrefter dette. Forskning på temaet er trolig ikke-eksisterende. Selv om ulike provenienser av gran skulle påvirke stedegent biologisk mangfold ulikt, vil slike forskjeller høyst sannsynlig være marginale, sammenlignet med effektene av selve granplantingen, der plantetetthet, skjøtsel av plantefeltene, endret jordkjemi og lysforhold er det viktigste påvirkningsfaktorene på biologisk mangfold. Norway spruce, provenance, afforestation, forestry, taxonomy, genetic variation, paleobotany, biodiversity, ecological traits, risk assessment, gran, proveniens, skogplanting, skogbruk, taksonomi, genetisk variasjon, paleobotanikk, biodiversitet, økologiske egenskaper, sårbarhetsanalyse
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag