Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2020
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I dag, 2. februar, markerer vi den internasjonale våtmarksdagen. Rundt om i Norge har vi fortsatt mange store og små næringsrike våtmarker som utgjør livsviktige oaser for rastende vadefugler, hekkende fugler, samt vannelskende dyr, planter og insekter. Målet med «World Wetland Day» er å skape økt bevissthet omkring våtmarkene og deres betydning for det biologiske mangfoldet.
Sammendrag
Norsk natur har et rikt biologisk mangfold. Men dette mangfoldet er i ferd med å bli mindre. Derfor er det viktig at vi får mer kunnskap om de artsrike naturtypene slik at vi kan ivareta dem bedre. Vi fikk bli med tre naturtypekartleggere fra NIBIO på ett av deres feltoppdrag i naturskjønne Steigen.
Sammendrag
Det er ren sommeridyll mange steder i landet, og sol og varme medfører at mange trekker mot sjøen. Samtidig er vi midt i den mest sårbare tiden for mange sjøfugler, og forskerne ber oss vise hensyn.
Sammendrag
Flere og flere, både offentlige etater og private hageeiere, ønsker å bytte ut kortklipte plener med artsrike blomsterenger. Noen begrunner dette med at ei blomstereng er mindre arbeidskrevende enn en plen fordi den skal slås bare en til to ganger i sesongen. Andre ønsker å legge forholda til rette for pollinerende insekter. Uansett motiv vil ei blomstereng være et nyttig bidrag for å øke mangfoldet av insekter og planter. Pollinerende insekter er avhengige av et stort mangfold av blomster for å sikre seg mat (nektar og pollen) gjennom hele sesongen. Motsatt er plantene avhengige av humler og andre villbier, sommerfugler, biller og blomsterfluer for at de skal kunne formere seg.
Sammendrag
The open landscapes produced over centuries by small-scale farming in Norwegian coastal and fjord areas are threatened by agricultural abandonment, raising public concern for maintenance of the species-rich and valuable coastal grasslands. Semi-natural grasslands, traditionally grazed in the spring and fall and mown in summer, are most affected. Two linear programming models, one for small-scale sheep and one for small-scale mixed dairy and meat farms, both described in a separate method article, were developed. In the models is studied effects on production, grazing and land utilization, of altering government financial support among leys on arable land, enclosed farm pasture, grazing animals, and altering the (regulated) prices farmers pay for concentrate feed at the farm level. Sheep grazing can be expanded by intensification through increased fertilization and purchase of concentrate feed. Raising steers instead of bulls on dairy and beef farms with a milk quota would result in more mixed grazing by both sheep and steers, which is advantageous for the landscape. Steers are currently quite rare in Norway and their numbers can be increased with more subsidies for grazing, (Grazing Support (GS)) or by increasing the Regional Environmental Support (RES), a policy instrument targeting local projects for more grazing in specific areas. The current Agriculture and Cultural Landscape (ACL) subsidy payment places a higher value on arable land compared to the more biodiverse farm pastures, resulting in weaker incentives for keeping farm pasture in production. Raising the rate for farm pasture relative to that of arable land in the ACL scheme would result in stronger incentives for keeping such farm pasture in production, and likely increase biodiversity and landscape values. Increased GS for sheep might lead to more purchase of concentrate to keep more animals through the winter and eventually needs to be counteracted with higher prices for concentrated feedstuffs.
Sammendrag
Stadig flere offentlige etater og private hageeiere bytter nå ut den kortklipte gressplenen med ei fargerik blomstereng. Men å etablere ei blomstereng er ikke nødvendigvis så enkelt. Nå gir forskerne råd med regionale tilpasninger.
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Johannes Kollmann Geir Kjølberg Knudsen Harald BratliSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid J. Kollmann T. Lennartson Ellen Johanne Svalheim Eveliina KallioniemiSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Hans Martin Hanslin Trygve S. Aamlid Ellen Johanne Svalheim Geir Kjølberg Knudsen Johannes Kollmann Harald Bratli Jörgen WissmannSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag