Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2023
Forfattere
Thomas Holm Carlsen Sven Emil Hinderaker Thorstein Paulsen Eric Ombler Hilde R. Tandstad Elin Plathe Hildur S. Holm Sara Bystedt Håkon Brandt Fjeld Gunnar KristiansenSammendrag
NIBIO har i samarbeid med Sállir Natur AS og Natur og Samfunn AS kartlagt naturtyper og arter i fem verneområder i Nordland i 2022 etter kartleggingsmetodikken Natur i Norge (NiN). Rapporten oppsummerer forhold som kommer dårlig frem i kartobjekter og egenskapsdata som har blitt registrert og rapportert via NiNapp. Rapporten inneholder generelle faglige vurderinger, eventuelle observerte forvaltningsrelevante problemstillinger, praktiske utfordringer i felt, eventuell usikkerhet knyttet til kartleggingsenheter og viser noen utvalgte bilder for verneområdene.
Sammendrag
Naturtypene sanddynemark og naturbeitemark er begge sårbare (VU) ifølge norsk rødliste for naturtyper. Begge naturtypene har handlingsplaner, og naturbeitemark er en utvalgt naturtype. På oppdrag for Dønna kommune har NIBIO Tjøtta fått i oppdrag å utforme en skjøtselsplan for Breivika og Hagen. Sanddynemarka i Breivika er svært artsrik med store mengder og antall rødlistede og sjeldne arter av både karplanter og sopp. Det er noe slitasje fra turistaktiviteten i området, og planen beskriver denne slitasjen, og mulige tiltak som kan bidra til å redusere belastningen. Naturbeitemarka i Hagen er variert, med preg av lang tids bruk. Området er nokså artsrikt, og det ble registrert flere beitemarkssopper i lokaliteten. Tilstanden på lokaliteten er noe redusert, ettersom opphørt bruk har ført til noe forfall. Likevel er det fortsatt relativt enkelt å ta opp bruken gjennom skjøtsel og restaurering for sikre naturverdiene. Skjøtselsplanen er utarbeidet i dialog med grunneiere og kommunen for å gi relevante råd og hensyn.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Linn Vassvik Anders Nielsen Erik Trond Aschehoug Bjørn Arild Hatteland Joseph Chipperfield Michael P. D. GarrattSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Ellen Johanne Svalheim John Ingar Øverland Elin Blütecher Lars T. Havstad Trygve S. AamlidSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Sølvbunke er en naturlig grasart som ofte opptrer i beitemark i kulturlandskapet. Arten har begrenset beiteverdi og blir lett dominerende. Når den først etablerer seg, danner den store tuer og er svært vanskelig å kontrollere eller fjerne. En rekke tilpasninger gjør at arten sprer og etablerer seg lett.
Sammendrag
Det er i alt registrert 237 tilskuddsberettigede lokaliteter i datasettet for verdifulle kulturlandskap, med et samlet areal på 2177 km2. Lokalitetenes verdi var tidligere definert etter i alt 13 ulike kriterier, og biologisk mangfold et av de viktigste kriteriene sammen med innholdet av kulturminner. I prosjektet er metoden som ble utviklet i 2018 for å fastsette kulturlandskapets lokalitetskvalitet i forhold til biomangfold tilpasset nye kartleggingsmetoder. Metodikken ble prøvd ut i fire verdifulle kulturlandskapslokaliteter. Lille Lerresfjord og Marivika ligger begge i Alta kommune i Finnmark, og representerer et sjøsamisk, småskala jordbrukslandskap. De to andre ligger i Sandefjord kommune, midt i noe av det mest produktive jordbruksområdet i Norge. Alle lokalitetene er tidligere klassifisert til «Svært verdifullt» for biologisk mangfold.
Sammendrag
Questions During the winter of 2014, an intense drought combined with sub-zero temperatures resulted in a massive Calluna dieback in Norwegian heathlands. We studied the initial vegetation recovery under two management approaches: natural recovery and prescribed burning. We hypothesized that natural recovery will be slower in more drought-affected sites, whereas burning will facilitate post-fire recovery in all sites by effectively removing dead and damaged heath. Both natural recovery and post-fire succession will be slower in the north. Location Calluna heath in seven sites spanning an approx. 600-km latitudinal gradient along the coast of Norway (60.22–65.69° N). Methods After a natural drought, 10 permanent plots per site were either burnt or left for natural recovery. Vegetation data were recorded annually in 2016 (pre-fire) and 2017–2019 (post-fire) reflecting a factorial repeated-measures design (n = 280). The data were analyzed using mixed-effects models. Results Two years after the drought, we observed high but variable Calluna damage and mortality. Over the four years of study, damaged Calluna recovered, whereas dead Calluna showed little recovery. Both the extent of the damage and mortality, as well as the rate of natural recovery, are only weakly related to site climate or environmental factors. Fire efficiently removed dead and damaged Calluna and facilitated post-fire successional dynamics and recovery in a majority of sites. Conclusions Extreme winter drought resulted in substantial and often persistent damage and dieback on Calluna along the latitudinal gradient. In sites with high mortality, prescribed burning removed the dead biomass and, in some cases, facilitated vegetation recovery. Traditional heathland management, which uses burning to facilitate all-year grazing by Old Norse sheep in Atlantic coastal heathlands, can be an efficient tool to mitigate dieback events and more generally to increase resistance to and resilience after extreme drought events in the future.