Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2007
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Leakage of tributyltin (TBT) to coastal environment is documented globally and represents environmental hazards because of long half lives in anaerobic environment and accumulation in biota. Concentrations below 1 ng/l influence marine organisms. Hence, pollution control authorities request abatements to mitigate toxic concentration levels. Dredging of contaminated sediments is one abatement strategy, but this approach requires safe landfill repositories. An alternative strategy is to cover contaminated sea bottom areas by cap layers of favourable composition and thereby reduce TBT exposure to the environment. Both abatement strategies require understanding of chemical and physical processes involved at the pore scale and at the field scale. In the present study pore scale processes are investigated by laboratory experiments on dredged sediments from contaminated sea bottom and integrated to field scale by numerical simulations. The distribution of TBT between solid and water phase is a function of several parameters viz texture; composition of clay minerals; content of organic matter; pH; and salinity in the pore water. The influences of these parameters on the mobility of TBT in sediments are studied with emphasize on variable salinity flux through the porous media. In our data the mobility of TBT increases as a function of decreasing salinity. Long term leakage of TBT is simulated in a typified near shore landfill with initial marine salt water concentration in the pore water. Initial TBT concentration in pore water is estimated to 30 ng/l, which is corresponding to a chemical equilibrium of 1 mg/kg of TBT in the sediments. Because sorption of TBT varies as a function of salinity, the transport of TBT has to be coupled to concentration of NaCl in the pore water. The pore water flow depends not only on the relation between infiltration of meteoric water and permeability of the sediments, but also on the concentration of NaCl, thus Darcy law has to be coupled to transport of NaCl. In this way transport of TBT require a coupling of three types of physics. First is Darcy pore water flow coupled to concentration of NaCl, and then concentration of NaCl is coupled to desorption of TBT.
Sammendrag
Bioforsk jord og miljø avslutter nå et strategisk program Binding og mobilisering av organiske miljøproblemstoffer som har pågått siden 2001. Det første året ble det tatt sigevannsprøver fra en kommunal fylling. Ved en fullscreening-analyse ble det påvist stoffer som en tradisjonelt ikke har tenkt på som miljøproblem-legemidler og luktstoffer brukt i mange personlige hygiene- og husholdningsprodukter
Sammendrag
På oppdrag fra Fylkesmannen i Vestfold har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Vestfold i 2006. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS)’ erosjonsrisikokart med registerdata fra tilskuddsordningene for endret jordarbeiding. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr kommune. Totalt for hele Vestfold er det ikke påviselige endringer i beregnet flateerosjon fra 2005 til 2006, men sammenligningen er noe usikker pga ulikt beregningsgrunnlag. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved Fylkesmannens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
På oppdrag fra Landbrukskontoret i Follo har Bioforsk Jord og miljø beregnet flateerosjon fra landbruksarealer i Ås i 2005. Beregningene er utført med erosjonsmodellen GIS avrenning, som kombinerer Skog og landskap (tidligere NIJOS) sine erosjonsrisikokart med registerdata fra stønadsordningene. Erosjon er beregnet både for dagens drift og for ulike tiltaksalternativer der mer areal legges i stubb. Resultatene er summert opp pr delnedbørfelt innen kommunen. Rapporten gir også en beskrivelse av ulike indikatorer for å måle endringer i erosjonsrisiko som følge av omlegging i driftspraksis. Disse indikatorene vil kunne være aktuelle ved kommunens oppfølging av de regionale miljøprogrammene.
Sammendrag
Oversvømmelse av jordbruksarealer på grunn av flom i store vassdrag kan medføre avlingstap eller kraftig avlingsforringelse. På sikt er det et større problem når topplag og undergrunnsjord blir vasket vekk når for eksempel flomverk svikter, og store mengder sand sedimenteres på produktive jordbruksområder. Å bygge opp nytt jordsmonn med gode fysiske og kjemiske egenskaper er en stor utfordring, og det kan ta tid før den nye jorda gir normale avlinger. I denne artikkelen gir vi en oversikt over erfaringene som ble gjort etter flommen i Glomma og Gudbrandsdalslågen i 1995
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Marianne Stenrød Gro Hege Ludvigsen Gunnhild Riise Helge Lundekvam Marit Almvik Kirsten Tørresen Lillian ØygardenSammendrag
Denne rapporten gir et innblikk i ulike aspekter knyttet til jordarbeiding, bruk av plantevernmiddelet glyfosat og risiko for tap av glyfosat ved overflateavrenning og utlekking gjennom jordprofilet. Vi har valgt å illustrere problemstillingen ved en gjennomgang av norske og internasjonale forskningsrapporter, en gjennomgang av faktiske funn av glyfosat i overvåkingsprogrammer i Norge og Sverige, samt gjennom feltforsøk hvor avrenning av glyfosat fra ruter med ulik jordarbeiding er undersøkt.
2006
Sammendrag
Det er foretatt en undersøkelse av vannkvaliteten i 14 småbekker med tilførsel til vestre del av Vansjø og Mosseelva. Det ble tatt ut stikkprøver i bekkene rutinemessig hver 14. dag (ca. 22 ganger) samt fem ganger i flomepisoder i perioden oktober 2004 til oktober 2005. I tillegg ble det tatt ut stikkprøver hver tredje time gjennom tre flomepisoder i tre av bekkene. Vannprøvene er analysert for konsentrasjon av totalfosfor og løst fosfor i filtrerte prøver. Avrenningsmålinger fra Skuterudbekken i Ås er brukt for å beregne fosfortap i bekkene. Årlig gjennomsnittskonsentrasjon av fosfor i bekkene varierer i følge undersøkelsen fra 45 μg/L til 930 μg/L. Den årlige middelfosforkonsentrasjonen i 12 av de 14 bekker ligger over maksimumsmiljømålet på 50 μg/L. Beregningen av fosfortapene er basert på estimering av manglende flomkonsentrasjoner og interpolering mellom stikkprøver. Tapene fra nedbørfeltene varierer mellom 11 og 240 g P/daa. Basert på disse nedbørfeltene er de totale tilførslene til vestre Vansjø (ovenfor Mosseelva) estimert til ca 1,7 tonn fosfor i perioden fra 19. oktober 2004 til 19. oktober 2005. Avrenningen i måleperioden var mye lavere (257 mm) enn ellers i perioden 1994-2004 (målt i Skuterudbekken). Normalavrenningen for de siste ti årene var på 532 mm. Gitt en lineær sammenheng mellom avrenning og fosfortap indikerer dette at normale tilførsler ligger på ca 3,4 tonn fosfor/år. I tillegg kommer fosfortap fra nedbørfeltet til Mosseelva som utgjør ca 0,4 tonn fosfor/år.
Forfattere
Åge Molversmyr Hans Olav Eggestad Annelene Pengerud Gro Hege Ludvigsen Marianne Bechmann Lillian Øygarden Olav LodeSammendrag
Overvåkingen av Skas-Heigre kanalen inngår som en del av programmet Jord- og vannovervåking i landbruket (JOVA). Feltet overvåkes med hensyn på erosjon og næringsstoffavrenning, og pesticider.