Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Rudi Hessel Guido Wyseure Ioanna S. Panagea Abdallah Alaoui Mark S. Reed Hedwig van Delden Melanie Muro Jane Mills Oene Oenema Francisco Areal Erik van den Elsen Simone Verzandvoort Falentijn Assinck Annemie Elsen Jerzy Lipiec Aristeidis Koutroulis Lilian O'Sullivan Martin A. Bolinder Luuk Fleskens Ellen Kandeler Luca Montanarella Marius Heinen Zoltán Tóth Moritz Hallama Julian Cuevas Jantiene E. M. Baartman Ilaria Piccoli Tommy Dalgaard Jannes Stolte Jasmine E. Black Charlotte-Anne ChiversSammendrag
Soils form the basis for agricultural production and other ecosystem services, and soil management should aim at improving their quality and resilience. Within the SoilCare project, the concept of soil-improving cropping systems (SICS) was developed as a holistic approach to facilitate the adoption of soil management that is sustainable and profitable. SICS selected with stakeholders were monitored and evaluated for environmental, sociocultural, and economic effects to determine profitability and sustainability. Monitoring results were upscaled to European level using modelling and Europe-wide data, and a mapping tool was developed to assist in selection of appropriate SICS across Europe. Furthermore, biophysical, sociocultural, economic, and policy reasons for (non)adoption were studied. Results at the plot/farm scale showed a small positive impact of SICS on environment and soil, no effect on sustainability, and small negative impacts on economic and sociocultural dimensions. Modelling showed that different SICS had different impacts across Europe—indicating the importance of understanding local dynamics in Europe-wide assessments. Work on adoption of SICS confirmed the role economic considerations play in the uptake of SICS, but also highlighted social factors such as trust. The project’s results underlined the need for policies that support and enable a transition to more sustainable agricultural practices in a coherent way.
Sammendrag
Planted filters are often used to remove pesticides from runoff water. However, the detailed fate of pesticides in the planted filters still remains elusive. This hampers an accurate assessment of environmental risks of the pesticides related to their fate and thereby development of proper mitigation strategies. In addition, a test system for the chemical fate analysis including plants and in particular for planted filters is not well established yet. Therefore, we developed a microcosm test to simulate the fate of pesticide in planted filters, and applied 2-13C,15N-glyphosate as a model pesticide. The fate of 2-13C,15N-glyphosate in the planted microcosms over 31 day-incubation period was balanced and compared with that in the unplanted microcosms. The mass balance of 2-13C,15N-glyphosate turnover included 13C mineralization, degradation products, and the 13C and 15N incorporation into the rhizosphere microbial biomass and plants. We observed high removal of glyphosate (> 88%) from the water mainly due to adsorption on gravel in both microcosms. More glyphosate was degraded in the planted microcosms with 4.1% of 13C being mineralized, 1.5% of 13C and 3.8% of 15N being incorporated into microbial biomass. In the unplanted microcosms, 1.1% of 13C from 2-13C,15N-glyphosate was mineralized, and only 0.2% of 13C and 0.1% of 15N were assimilated into microbial biomass. The total recovery of 13C and 15N was 81% and 85% in planted microcosms, and 91% and 93% in unplanted counterparts, respectively. The microcosm test was thus proven to be feasible for mass balance assessments of the fate of non-volatile chemicals in planted filters. The results of such studies could help better manage and design planted filters for pesticide removal.
Forfattere
Mehreteab Tesfai Alamu Oladeji Emmanuel Joyce Bakuwa Njoloma Sekhar Udaya Nagothu Joel NgumayoSammendrag
Chapter 8 provides a comprehensive review of literature pertaining to agroecological (AE) farming approaches/practices and knowledge driven from stakeholders’ and scientific studies. The review identifies the major drivers, barriers, gaps, and opportunities of AE practices in the context of African farming systems. The chapter presents the best combinations of AE practices as alternative approaches to the current unsustainable farming practices. Experiences from Zambia and other countries where selected AE practices are being implemented by farmers with the support of diverse stakeholders are shared in the chapter. Further, key ecological, social, and economic indicators developed in the countries are also discussed. The chapter analyses how the AE practices contribute to the reduction of GHG emissions and at the same time address the UN Sustainable Development Goals (SDGs), e.g., SDG 2 (food and nutrition security), SDG 12 (sustainable food production and consumption), SDG 13 (climate action), and SDG 15 (life on land).
Forfattere
Anjani Kumar Amaresh Kumar Nayak Mehreteab Tesfai Rahul Tripathi Sangita Mohanty Shyamaranjan Das Mohapatra Kiran Mohapatra Sekhar Udaya NagothuSammendrag
Chapter 6 provides a summary of research findings from the case studies in India that showed significant benefits of another climate-smart rice system, namely the direct seeded rice (DSR), which shows positive outcomes compared to puddled transplanted rice in terms of (i) higher water productivity, (ii) reduction in labour and production costs, and (iii) lower methane emissions. However, there are some challenges for adopting DSR which include poor weed control, need for specific water and nutrient management, availability of suitable varieties for DSR, increased damage by soil pathogens and nutrient disorders, especially N and micronutrients. Possible solutions to overcome these challenges that will make it easier for adoption by farmers will be analysed in this chapter. Field data/evidence from India and other previous studies under both dry and wet conditions were presented to support the solutions. The options for scaling up DSR combined by need-based farmer trainings, accessibility to good quality seeds, availability and use of drum seeders and selective herbicides were discussed.
Forfattere
Amaresh Kumar Nayak Sangita Mohanty Mehreteab Tesfai Rahul Tripathi Anjani Kumar Sekhar Udaya NagothuSammendrag
In Chapter 2, the authors focus on the importance of precision-based soil and nutrient management practices tested on rice farms in the eastern part of India and the potential for reducing GHG emissions. This is highly relevant for countries such as India, Vietnam, Myanmar, Bangladesh, and Thailand with large areas under rice production, where the use of excess amounts of fertilizer and chemicals, especially nitrogen fertilizer, is a serious problem for the environment and health of people. The chapter shows the importance and benefits from the use of tools ranging from the simple leaf colour chart to innovative digital tools and their relevance to improve nutrient use efficiency. The chapter towards the end provides guidelines/models and policy recommendations for upscaling precision soil and nutrient management in rice systems and other related food crops.
Forfattere
James Edward Sample Marianne Bechmann Sigrun Hjalmarsdottir Kværnø Leah Amber Jackson-Blake Øyvind KasteSammendrag
NIBIO-modellen JOVAest og NIVA-modellen TEOTIL har vært brukt i mange år for å simulere tilførsler av totalt nitrogen og fosfor på nasjonal skala i Norge. Modellene brukes til å støtte vannforvaltning, for eksempel ved å sammenligne simulerte tilførsler med målverdier. Denne rapporten beskriver de eksisterende modellene i detalj og foreslår oppdateringer og forbedringer for å gjøre modelleringsarbeidsflyten mer relevant for behovene til vannforvaltere. Foreslåtte endringer inkluderer: (i) oppdatering av alle komponenter i den eksisterende arbeidsflyten; (ii) å bruke modellen Agricat2 for å simulere jordbruksfosfor; (iii) simulering av underfraksjoner av totalt nitrogen og fosfor; (iv) tilsetning av suspendert sediment og organisk materiale som tilleggsparametere; og (v) å tilføre ytterligere punktkilder til næringsstoffer, slik som utslipp fra landbasert akvakultur.
Forfattere
Kamilla Skaalsveen John Ingar Øverland Marianne Bechmann Marie Uhlen Maurset Valborg Kvakkestad Julie Wiik Ingvild Evju Hanna Næss HolmSammendrag
Formålet med prosjektet var å øke kunnskapen om gårdbrukeres motivasjon, samt barrierer og muligheter for å gjennomføre vannmiljøtiltak i ulike regioner av landet. Det ble i den forbindelse gjennomført fokusgruppemøter i Innlandet, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Nordland og Viken med bønder som hadde kunnskap om vannmiljøtiltak i jordbruket. Målet med fokusgruppene var å diskutere og belyse ulike barrierer, både praktiske, økonomiske, kunnskaps- og motivasjonsbaserte, samt løsninger, tiltak og virkemidler som kan bidra til å fjerne eller redusere disse. Det ble i tillegg gjennomført et områdestudie i Vestfold og Telemark med evaluering av tiltaksgjennomføring i nedbørfeltet til Akersvannet. Dette på bakgrunn av en tidligere utarbeiding av tiltakspakker for 26 grunneiere i nedbørfeltet utarbeidet av NLR Viken. Grunneierne ble intervjuet for å undersøke hvilke tiltak som ble gjennomført, hvilke som ikke ble gjennomført, samt årsaker til dette. I denne rapporten presenteres en utredning av hvilke faktorer som avgjør i hvilken grad gårdbrukere velger å gjennomføre vannmiljøtiltak, i tillegg til hvilke motivasjonsfaktorer som spiller inn i deres avgjørelse. Viktige fellestrekk mellom resultater fra fokusgruppene i Innlandet, Nordland, Trøndelag, Vestfold og Telemark og Viken, og områdestudien fra Akersvannet var at gårdbrukerne motiveres av synlige eller målbare resultater av tiltak og av å bevare jordressursene ved å motvirke erosjon. God informasjon og kunnskap om tiltak (og tilskuddsordninger) er også avgjørende, men er delvis mangelfulle. I tillegg er økonomiske insentiver for å veie opp for økonomiske ulemper ved tiltak viktige. Det ble også etterlyst bedre samhandling mellom ulike fylker, kommuner, Statsforvalteren og rådgivingen, samt større forutsigbarhet i ordningene over tid.
Forfattere
Kamilla Skaalsveen John Ingar Øverland Marianne Bechmann Marie Uhlen Maurset Valborg Kvakkestad Julie Wiik Ingvild Evju Hanna Næss HolmSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Lillian Øygarden Laila Aass Anne Kjersti Bakken Helge Bonesmo Jakob Geipel Bente Aspeholen ÅbySammendrag
Prosjektet har utredet metodikk og bruk av indikatorer som kan dokumentere gjennomføring og effekt av tiltak som er aktuelle for jordbrukets klimaavtale, og som en enten ikke har etablert metodikk for eller som en ønsker å måle og framstille på alternative måter. Rapporten omhandler systemer og systemgrenser for å beregne utslipp, og effektiviseringstiltak som reduserte utslipp pr produsert enhet for plante- og husdyrproduksjon. Det er vurdert faktorer som påvirker effektivitet, indikatorer og muligheter for å kunne dokumentere endringer. Det gjelder arealeffektivitet, nitrogeneffektivitet, fôreffektivitet og forbedringer i svineproduksjonen. Rapporten omhandler spesielt koblinger mellom plante- og husdyrproduksjon og hvordan tiltak i en produksjon kan få effekt både for plante- og husdyrproduksjonen. Se utvidet sammendrag.
Sammendrag
Rapporten dokumenterer endringer i jordbruksdrift og tiltaksgjennomføring i fem delområder i Vannområde Morsa. Studien viser at det er gjennomført omfattende avløpstiltak, både oppgradering av private avløpsanlegg og renovering av kommunalt avløp. I jordbruket har det vært registrert en økning i areal med gras som delvis skyldes økt gjennomføring av grastiltak, bl.a. grasdekte kantsoner og vannveier samt gras på flomutsatt areal. Areal med overvintring i stubb har økt fra tidlig 1990-tall til 2012, men fra 2013 er det registrert en reduksjon i areal med overvintring i stubb. Det har vært størst andel overvintring i stubb i nedbørfeltene til vestre Vansjø og Vansjø-Hobølvassdraget. Areal med direktesådd høstkorn og fangvekstarealet har økt mye de siste 2-3 årene. Siden 1994 er det etablert totalt 110 fangdammer i de fem delnedbørfeltene. Jordas fosforstatus er redusert i nedbørfeltet til vestre Vansjø. Tiltakene har ført til flere nedadgående trender i konsentrasjon og transport av partikler og fosfor i de fem delområdene i Vannområde Morsa.