Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2022
Forfattere
Marta Vergarechea Rasmus Astrup Carolin Fischer Knut Øistad Clemens Blattert Markus Hartikainen Kyle Eyvindson Fulvio Di Fulvio Nicklas Forsell Daniel Burgas Astor Toraño-Caicoya Mikko Mönkkönen Clara Antón FernándezSammendrag
To mitigate climate change, several European countries have launched policies to promote the development of a renewable resource-based bioeconomy. These bioeconomy strategies plan to use renewable biological resources, which will increase timber and biomass demands and will potentially conflict with multiple other ecosystem services provided by forests. In addition, these forest ecosystem services (FES) are also influenced by other, different, policy strategies, causing a potential mismatch in proposed management solutions for achieving the different policy goals. We evaluated how Norwegian forests can meet the projected wood and biomass demands from the international market for achieving mitigation targets and at the same time meet nationally determined targets for other FES. Using data from the Norwegian national forest inventory (NFI) we simulated the development of Norwegian forests under different management regimes and defined different forest policy scenarios, according to the most relevant forest policies in Norway: national forest policy (NFS), biodiversity policy (BIOS), and bioeconomy policy (BIES). Finally, through multi-objective optimization, we identified the combination of management regimes matching best with each policy scenario. The results for all scenarios indicated that Norway will be able to satisfy wood demands of up to 17 million m3 in 2093. However, the policy objectives for FES under each scenario caused substantial differences in terms of the management regimes selected. We observed that BIES and NFS resulted in very similar forest management programs in Norway, with a dominance of extensive management regimes. In BIOS there was an increase of set aside areas and continuous cover forestry, which made it more compatible with biodiversity indicators. We also found multiple synergies and trade-offs between the FES, likely influenced by the definition of the policy targets at the national scale.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Vi gir i den første delen av denne rapporten en oversikt over dagens skogressurser i Norge og den historiske utviklingen tilbake til 1990. Oversiktene er basert på data fra Landsskogtakseringens permanente prøveflater. Vi presenterer arealfordeling av bonitet og skogtyper i ulike hogstklasser, skogvolum og tilvekst, aldersutviklingen i skog, historisk avvirkning, samt omfang av sluttavvirkning i yngre skog de senere årene, her definert som skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Vi dokumenterer også hvor stor andel av skogressursene som står på arealer der det etter sertifiseringsordninger og skoglovgivningen må tas særskilte hensyn ved hogst. I tillegg har vi analysert omfanget av hogst i yngre skog, og som her er definert som avvirkning i skog som er yngre enn nedre aldersgrense for hogstklasse 5. I andre halvdel av rapporten presenterer vi 14 forskjellige prognoser for balansekvantum, med ulike forutsetninger med hensyn til økonomisk drivverdig areal (basert på driftskostnad), skogkulturinnsats, nedre alder ved sluttavvirkning, og for alternative scenarier for prioritering av arealer ved økning av vern av skog. Varierende skogkulturinnsats hadde relativt liten effekt på balansekvantum, men større effekt på tilvekst og volumutvikling samt sammensetningen av framtidig hogstkvantum og skogvolum per treslagsgruppe (gran, furu, lauvtrær). Varierende forutsetninger om nedre aldersgrense for sluttavvirkning hadde også effekt på utviklingen av ressursene og på balansekvantumet. Prognosene der inntil 25 prosent av hogstkvantumet fra sluttavvirkning kan hentes i hogstklasse 4 og resten i hogstklasse 5 gav et høyere balansekvantum enn i prognosene der sluttavvirkning tidligst kan gjennomføres når skogen når nedre aldersgrense for hogstklasse 5. Prognosene uten hogst i hogstklasse 4 gav imidlertid som resultat en større oppbygning av stående volum og tilvekst over tid....
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Aldersfri bonitering er en metode for estimering av bonitet uten bruk av alder på skogen. Metoden er utviklet ved NIBIO i seinere år, og omtalt i tidligere publikasjoner. Vi går her videre i arbeidet med å kvalitetssikre metoden, og vurderer hvilken potensiell anvendelse den kan ha i skogbruket. Samlet sett viser resultatene at aldersfri bonitet har et potensial for å brukes i skogbruk i Norge. Det kan brukes for det første som et alternativ til konvensjonell bonitering i skogbruksplanlegging og på det landsdekkende skogressurskartet SR16, og for det andre som et supplement til konvensjonell bonitet på Landsskogtakseringens felt for å overvåke endringer forårsaket av klimaendringer. I det første tilfellet er fordelen at metoden ikke krever alder som input. En generell fordel er at metoden kan fange opp endringer i bonitet som skyldes endringer i vekstvilkår grunnet for eksempel klimaendringer, og dermed i større grad enn konvensjonell bonitet representere dagens bonitet. Metoden har også den fordelen at den er velegnet for bruk med fjernmåling, og resultatene viser at både enkelttre- og areal-baserte metoder fungerer, og at både laserskanning og stereo flybilder kan brukes.
Sammendrag
1. Spatial resources accessible for the derivation of biodiversity indicators of the class ecosystem structure are sparse and disparate, and their integration into computer algorithms for biodiversity monitoring remains problematic. We describe ecochange as an R-package that integrates spatial analyses with a monitoring workflow for computing routines necessary for biodiversity monitoring. 2. The ecochange comprises three modules for data integration, statistical analysis and graphics. The first module currently downloads and integrates diverse remote sensing products belonging to the essential biodiversity class of structure. The module for statistical analysis calculates RasterStack ecosystem-change representations across areas of interest; this module also allows focusing on species habitats while deriving changes in a variety of indicators, including ecosystem areas, conditional entropy and fractal dimension indices. The graphics module produces level and bar plots that ease the development of indicator reports. 3. Its functionality is described with an example workflow to calculate ecosystem-class areas and conditional entropy across an area of interest contained in the package documentation. 4. We conclude that ecochange features procedures necessary to derive ecosystem structure indicators integrating the retrieval of spatially explicit data with the use of workflows to calculate/visualize biodiversity indicators at the national/regional scales.
Sammendrag
To meet international and national commitments to decrease emissions of fossil fuels, cities around the world must obtain information on their historical levels of emissions, identifying hotspots that require special attention. Direct atmospheric measurements of pollution sources are almost impossible to obtain retrospectively. However, tree rings serve as an archive of environmental information for reconstructing the temporal and spatial distribution of fossil-fuel emissions in urban areas. Here, we present a novel methodology to reconstruct the spatial and temporal contribution of fossil-fuel CO2 concentration ([CO2F]) in the urban area of Medellin, Colombia. We used a combination of dendrochronological analyses, radiocarbon measurements, and statistical modeling. We obtained annual maps of [CO2F] from 1977 to 2018 that describe changes in its spatial distribution over time. Our method was successful at identifying hotspots of emissions around industrial areas, and areas with high traffic density. It also identified temporal trends that may be related to socioeconomic and technological factors. We observed an important increase in [CO2F] during the last decade, which suggests that efforts of city officials to reduce traffic and emissions did not have a significant impact on the contribution of fossil fuels to local air. The method presented here could be of significant value for city planners and environmental officials from other urban areas around the world. It allows identifying hotspots of fossil fuels emissions, evaluating the impact of previous environmental policies, and planning new interventions to reduce emissions.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag