Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2021
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
2020
Sammendrag
Rapporten viser det økonomiske resultat for gårdsbruk i Trøndelag i 2018, og utviklingen i sentrale økonomiske nøkkeltall fra 2009 til 2018. For skogbruket viser rapporten resultater for et større geografisk område der også Helgeland og kommunene nord for Romsdalsfjorden er med. Resultatene er basert på gårdsbruk som har vært med i driftsgranskningene i disse regionene.
Forfattere
Heidi Knutsen Siv Karin Paulsen Rye Øyvind Hansen Merethe Lerfald Per Olav Lund Stine KvammeSammendrag
I 2018 var det 1 949 jordbruks-foretak i Nordland som søkte om produksjonstilskudd. I Troms var tilsvarende tall 853 og i Finnmark 286. Fra 2009 er antall foretak redusert med 24, 27 og 21 prosent for henholdsvis Nordland, Troms og Finnmark. I gjennomsnitt for landet er antall jordbruksforetak redusert med 18 prosent i den samme perioden. Arealet i drift er betydelig mindre redusert enn antall foretak. Dette gjør at antall dekar per foretak har økt. I 2018 hadde et jordbruksforetak i Nordland 284 dekar, i Troms 280 dekar og i Finnmark 320 dekar.
Sammendrag
Fylkesmennene i Rogaland og Vestfold-Telemark har gått sammen med gartnerlagene om et prosjekt for å se på tiltak mot avrenning av næringsstoff fra veksthus. I prosjektet er ulike investeringsbehov og driftskostnader for anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon av tomat og agurk utredet. Investering i anlegg for oppsamling og resirkulering av overskuddsvann ved veksthusproduksjon er et tiltak som vil redusere avrenning av næringsstoff fra veksthus. I dette prosjektet er det sett på investeringsbehov og driftskostnader ved å investere i oppsamling- og resirkuleringsanlegg ved veksthusproduksjon av tomat og agurk....
Sammendrag
Rapporten viser ei oversikt over utviklinga i landbruket dei siste 10 åra i Rogaland, Vest-Agder og Aust-Agder. Driftsgranskingane i jord- og skogbruk er ei årleg rekneskapsundersøking blant tilfeldig utvalde gardsbruk frå heile landet. I 2017 var det med totalt 928 bruk, der 157 var frå Agderfylka og Rogaland; 98 i Rogaland, 31 i Vest-Agder og 28 i Aust-Agder. Resultata for 2017 viser nedgang i jordbruksinntekt både for Jæren og Andre bygder. Driftsforma mjølk og storfekjøt på Jæren samt mjølk og sau i Andre bygder hadde nedgang, medan mjølk og gris Jæren samt mjølk og storfekjøt Andre bygder hadde ein auke. Mjølk og gris på Jæren var den driftsforma som oppnådde høgast jordbruksinntekt per årsverk dette året. Lågast jordbruksinntekt hadde sauebruk i Andre bygder. Nettoinvesteringane gjekk ned i Andre bygder, medan dei gjekk opp på Jæren samanlikna med året før. Samla gjeld auka i både på Jæren og i Andre bygder.
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Forfattere
Jostein VasseljenSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
Rapporten tar for seg utviklingen i økonomien i jordbruket på Østlandet for perioden 2009-2018. Det presenteres nøkkeltall for Østlandet som helhet, for flatbygder kontra andre bygder, for ulike driftsformer og for de enkelte fylkene. Driftsoverskudd, jordbruksinntekt, lønnsevne, nettoinntekt, nettoinvesteringer og gjeld er blant nøkkeltallene som belyses. Gjennomsnittlig vederlag til alt arbeid og egenkapital per årsverk (jordbruksinntekten) var i 2017 større på Østlandet enn i landet som helhet, men lavere i 2018. Flatbygdene oppnådde høyere jordbruksinntekt enn andre bygder for de fleste driftsformene i 2017. Melkeproduksjon i flatbygdene er den driftsformen på Østlandet som hadde størst jordbruksinntekt i 2017, mens i 2018 er det driftsformen storfeslakt som hadde størst jordbruksinntekt i flatbygdene.
Forfattere
Stine Samsonstuen Bente Aspeholen Åby Paul Crosson Karen A. Beauchemin Marit Smith Wetlesen Helge Bonesmo Laila AassSammendrag
Emission intensities from beef production vary both among production systems (countries) and farms within a country depending upon use of natural resources and management practices. A whole-farm model developed for Norwegian suckler cow herds, HolosNorBeef, was used to estimate GHG emissions from 27 commercial beef farms in Norway with Angus, Hereford, and Charolais cattle. HolosNorBeef considers direct emissions of methane (CH4), nitrous oxide (N2O) and carbon dioxide (CO2) from on-farm livestock production and indirect N2O and CO2 emissions associated with inputs used on the farm. The corresponding soil carbon (C) emissions are estimated using the Introductory Carbon Balance Model (ICBM). The farms were distributed across Norway with varying climate and natural resource bases. The estimated emission intensities ranged from 22.5 to 45.2 kg CO2 equivalents (eq) (kg carcass)−1. Enteric CH4 was the largest source, accounting for 44% of the total GHG emissions on average, dependent on dry matter intake (DMI). Soil C was the largest source of variation between individual farms and accounted for 6% of the emissions on average. Variation in GHG intensity among farms was reduced and farms within region East, Mid and North re-ranked in terms of emission intensities when soil C was excluded. Ignoring soil C, estimated emission intensities ranged from 21.5 to 34.1 kg CO2 eq (kg carcass)−1. High C loss from farms with high initial soil organic carbon (SOC) content warrants further examination of the C balance of permanent grasslands as a potential mitigation option for beef production systems.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag