Publikasjoner
NIBIOs ansatte publiserer flere hundre vitenskapelige artikler og forskningsrapporter hvert år. Her finner du referanser og lenker til publikasjoner og andre forsknings- og formidlingsaktiviteter. Samlingen oppdateres løpende med både nytt og historisk materiale. For mer informasjon om NIBIOs publikasjoner, besøk NIBIOs bibliotek.
2015
Forfattere
Heidi Knutsen Torbjørn Haukås Marius Berger Signe Kårstad Merethe Lerfald Per Kristian Alnes Anastasia OlsenSammendrag
På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Sogn og Fjordane. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.
Forfattere
Heidi Knutsen Torbjørn Haukås Marius Berger Merethe Lerfald Per Kristian Alnes Anastasia OlsenSammendrag
På oppdrag frå Samarbeidsrådet for landbruket i Hordaland og Sogn og Fjordane har Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) og Østlandsforskning oppdatert verdiskapingsberekningar for jordbruk, skogbruk og tilleggsnæring for Hordaland. I tillegg har vi berekna verdiskaping for landbruksbasert industri og gjennomført analyse av ringverknader.
Sammendrag
Driftsgranskingane er ei årleg rekneskapsgransking som omfattar om lag 888 bruk over heile landet. Dette notatet inneheld lokale data frå Aust-Agder, Vest-Agder og Rogaland.Notatet er basert på driftsgranskingsdata frå dei tre fylka. I alt omfattar granskinga 91 bruk frå Rogaland og 50 bruk frå Agder-fylka. Bruka vert delt inn i to regionar, «Jæren» og «Agder og Rogaland andre bygder».
Sammendrag
Hovudformålet med driftsgranskingane er å vise resultat og utvikling i økonomiske tilhøve på gardsbruk der inntekter frå jordbruket har eit vesentleg omfang. Driftsgranskingane skal vise økonomiske resultat for brukarfamilien og for ulike bruk med omsyn til storleik, driftsform og geografisk plassering. Vidare skal driftsgranskingane gje grunnlag for samanlikning med anna nasjonal og internasjonal statistikk, gje grunnlag for forsking og utgreiing, gje hjelp til rådgjeving og undervisning og innspel til offentleg politikk og forvalting. Granskingane skal også gje grunnlag for dokumentasjon for den samfunnsøkonomiske verdiskapinga i landbruk og tilknytte næringar. Etter 1950 har det kvart år vore med om lag 1 000 bruk i driftsgranskingane, dei siste åra er tal deltakarbruk redusert. I 2013 var det i alt med 888 bruk i driftsgranskingane, dessutan leverte 31 samdrifter data til undersøkinga. Tal frå samdrifter blir handsama separat, og er ikkje med i driftsgranskingsmaterialet. Ved utval av bruk, er det lagt vekt på at driftsgranskingane skal vere representative for den delen av landbruket der storparten av inntekta kjem frå bruket. Nye bruk til driftsgranskingane vert rekrutterte ut frå lister over bruk som er tilfeldig trekte ut frå tilskotsregisteret til Landbruksdirektoratet. Uttrekte bruk skal ha ei standard omsetning større enn kr 150 000. Det er produksjonsomfanget, og ikkje det økonomiske resultat på det enkelte bruket som er kriterium for utvalet. Deltaking i driftsgranskingane er frivillig, og det er inga grense for kor lenge eit bruk kan vere med, men brukaren skal ikkje vere eldre enn 70 år. Kvart år vert om lag 10 prosent av deltakarbruka skifta ut. Av dei 888 bruka i driftsgranskingane i 2013, kom 171 bruk frå Vestlandet, 63 frå Hordaland, 58 frå Sogn og Fjordane og 50 frå Møre og Romsdal. Dette notatet tar for seg økonomien i landbruket på Vestlandet i 2013, og viser økonomiske utvikling dei siste 10 åra. Kapittel to gir hovudtala for Vestlandet og omhandlar driftsresultatet i jordbruket for året 2013. Kapittel tre viser utviklinga i økonomien i jordbruket, soliditeten og totaløkonomien til brukarfamilien dei siste ti åra. Trendane i denne perioden er presenterte i figurar, og alle bakgrunnsdata er deflaterte etter konsumprisindeksen. Kapittel fire handlar om samdrifter. Kapittel fem er sjølve tabellsamlinga som inneheld tal frå driftsgranskingane for Vestlandet for dei siste fem åra. Tabellane er delte inn slik at ein kan finne tal for landsdelen, fylka, ulike storleiksgrupper og ulike produksjonar. Utvalet av bruk i driftsgranskingane skal ikkje vere representativt for jordbruket i kvart fylke, men for regionen. Alle dei økonomiske data i kapittel fire (tabellane) er nominelle tal for åra, og dermed ikkje inflasjonsjusterte. Sist i notatet finn ein forklaringar på dei faguttrykka som er nytta.
Forfattere
Kjell Staven Eystein Ystad Jostein Vasseljen Inger Sofie Murvold Knutsen Svein Olav Holien Siv Karin Paulsen RyeSammendrag
Etter økte driftsresultater i 2012 ble det en nedgang i resultat for trøndersk landbruk i 2013. Trønderske gårdsbruk hadde i gjennomsnitt 254 700 kroner per årsverk som ve-derlag til alt arbeid og egenkapital i 2013. Familiens arbeidsfortjeneste per årsverk gikk ned fra 270 000 til 215 000 kroner. Dette er en nedgang på 55 000 kroner fra 2012. La-vere kornavlinger, lavere pris på melk og svinekjøtt og økte kostnader er noen av forkla-ringene på resultatet. Størst nedgang hadde brukene med kombinert korn/svin og am-meku, mens sau og melk hadde minst nedgang. Produksjonsinntektene økte generelt i 2013, men det var større økning i variable og faste kostnader. Gjelda økte med 21 prosent i forhold til året før, til et snitt på 2,7 mil-lioner kroner per bruk. Egenkapitalandelen sank fra 54 til 50 prosent. I gjennomsnitt var nettoinvesteringene i Trøndelag 225 200 kroner per bruk i 2013, dette er en økning fra 85 300 kroner i 2012. Melkebrukene hadde størst nettoinvestering og hovedsakelig i driftsbygninger. Ammeku og bruk med korn investerte minst.
Forfattere
Seyda Ozkan Bouda Vosough Ahmadi Helge Bonesmo Olav Østerås Alistair Stott Odd Magne HarstadSammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Sammendrag
I Meld. St. 9 (2011–2012) «Landbruks- og matpolitikken» innfører Landbruks- og matdepartementet betegnelsen bygdenæringer om det som tidligere har vært omtalt som tilleggsnæringer, nye næringer, attåtnæringer eller andre næringer. Departementet begrunner skiftet av navn med at ingen av begrepene er helt treffsikre. Men også bygdenæringer kan være et vanskelig begrep. I dette notatet er det forsøkt å komme fram til et alternativt begrep og en klarere definisjon av de næringene som drives med utspring i norske landbrukseiendommer.
Sammendrag
Det er ikke registrert sammendrag
Redaktører
Torbjørn HaukåsSammendrag
Driftsgranskingane skal vise årlege resultat, og meir langsiktige utviklingslinjer, for økonomien i jordbruket. Undersøkinga er avgrensa til gardsbruk der inntekta frå jordbruket utgjer ein viktig del av den samla inntekta til brukarfamilien. Driftsgranskingane byggjer på skatterekneskapar som er omarbeidde til driftsrekneskapar. Rekneskapane kjem frå gardsbruk som er spreidde rundt i heile landet. For rekneskapsåret 2014 tok 912 bruk del i driftsgranskingane i jordbruket. Av desse var 133 med i dei spesielle driftsgranskingane i skogbruket. Dessutan leverte 31 samdrifter innan kumjølkproduksjon data til undersøkinga. Driftsgranskingane omfattar gardsbruk med ei standard omsetning som minst svarer til kr 150 000. Økologisk jordbruk, samdrifter innan kumjølkproduksjon, jordbruksfrådrag og tilleggsnæringar til tradisjonelt landbruk er spesialfelt innafor driftsgranskingane. Desse emna vert behandla i eigne avsnitt i rapporten.
Sammendrag
The dataset comprises detailed mappings of two communities of interacting populations of white clover (Trifolium repens L.) and grass species under differing experimental treatments over 4-5 years. Information fromdigital photographs acquired two times per season has been processed into gridded data and documents the temporal and spatial dynamics of the species that followed from a wide range of spatial configurations that arose during the study period. The data contribute a unique basis for validation and further development of previously published models for the dynamics and population oscillations in grass-white clover swards. They will be well suited for estimating parameters in spatially explicit versions of these models, like neighborhood based models that incorporate both the dispersal and the local nature of plant-plant interactions.